TEGN3220 International Connections and International Sign among Deaf People Emneplan

Kristin Skare Orgeret

None.

After completion of the course, the student will have acquired the following learning outcomes, arranged into the following categories: knowledge, skills and general competence.

Knowledge

The student

• demonstrates insight into the multiplicity of deaf people's lives internationally, with a focus on transmissions within and between countries in the Global North and Global South
• can make connections between the historical development of transnational deaf spaces and the continuing significance of these spaces
• understands the mobility of ideas and peoples within transnational deaf networks and the role deaf people’s translanguaging practices play in these movements

Skills

The student

• is able to utilize cultural, geographical, sociological and human rights perspectives to analyze phenomena taking place in global deaf worlds
• can engage in rudimentary signed discussion about course content with another student with whom they do not share a common signed language
• can use class content and activities to reflect on their own linguistic repertoire and languaging practices

General competence

The student

• is able to engage in critical inquiry into ongoing developments in transnational interactions among deaf people and apply this to class assignments
• can identify transnational deaf spaces and explain how translanguaging affords navigations in such spaces

Vitenskapsteori og forskningsmetoder skal utvikle studentenes kjennskap til ulike typer av kunnskapsproduksjon i forskning om barn og barnehage. Emnet skal synliggjøre hvordan vitenskapsteoretiske forutsetninger knyttet til synet på kunnskap ligger til grunn for ulike tilnærminger til pedagogikk og pedagogisk forskning, og gi en oversikt over ulike metodiske fremgangsmåter, både kvantitative og kvalitative, som blir brukt i barnehageforskningen. Forskningsetiske aspekter knyttet til forskning om barn og barnehage vil også bli diskutert. Målet med emnet er å utvikle studentenes evne til å kritisk vurdere styrker og svakheter ved ulike vitenskapsteoretiske retninger og metodiske fremgangsmåter.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har bred kunnskap om vitenskapsteoretiske tradisjoner og problemstillinger som er relevante for forskning om barn og barnehage
• har grunnleggende kunnskap om ulike kvantitative og kvalitative forskningsmetoder
• har kjennskap til forskningsetiske problemstillinger og gjeldende forskningsetiske lover og retningslinjer

Ferdigheter

Studenten

• kan reflektere over hvordan ulike vitenskapsteoretiske tradisjoner ligger til grunn for ulike former for kunnskap om pedagogisk praksis
• kan reflektere over styrker og svakheter ved ulike metodiske tilnærminger, og diskutere forskningsetiske problemstillinger forbundet med de ulike metodene
• kan vurdere hvilke metoder som er egnet til å besvare ulike typer problemstillinger, og identifisere og drøfte relevante vitenskapsteoretiske spørsmål knyttet til disse

Generell kompetanse

Studenten

• kan analyserer barnehagefaglige problemstillinger, og reflektere kritisk over styrker og svakheter ved ulike typer av kunnskapsproduksjon om barnehagen
• kan skrive et vitenskapelig essay, og se sammenhenger mellom pedagogiske og vitenskapsteoretiske problemstillinger
• kan presentere sine refleksjoner muntlig, og diskutere egne og andres analyser av sammenhengen mellom problemstilling, forskningsmetoder og vitenskapsteori

Undervisningen i dette emnet består av forelesninger i større grupper, hvor alle studieretningene er samlet. I tillegg vil det arrangeres seminarer og gruppearbeid. Seminarer, gruppearbeid og veiledninger vil også kunne foregå digitalt.

Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav og tilstedeværelse i undervisning.

Arbeidskrav

• Studenten skal skrive et utforskende vitenskapsteoretisk essay om betydningen av vitenskapsteori for barnehagefaglige problemstillinger. Omfang: 1500 ord (+/- 10%). Formålet med arbeidskravet er å øve seg på å knytte vitenskapsteorien til eget fagfelt.
• Studenten skal holde en muntlig individuell presentasjon i gruppe om hvordan et tenkt forskningsspørsmål kan besvares ved hjelp av en gitt metodisk tilnærming. Studenten skal diskutere metodens styrker og svakheter når det gjelder den ønskede vitenskapelige produksjon av kunnskap, og drøfte aktuelle forskningsetiske spørsmål. Studenten må sende inn et skriftlig utkast på 1200 ord (+/- 10%) til veileder og resten av gruppa én uke før innleveringsfrist. Formålet med arbeidskravet er å forberede studenter på forskningsarbeid i praksis, og å utvikle forståelsen av sammenhengen mellom forskningsspørsmål, metode og vitenskapsteori.

Krav om 70 prosent tilstedeværelse i undervisningen

Det er krav om 70 % tilstedeværelse på alle deler av samlingene.

For utfyllende informasjon om arbeidskrav og krav om tilstedeværelse i undervisning, se programplan for Master i barnehagekunnskap.

Individuell skriftlig eksamen under tilsyn, 6 timer.

Ny/utsatt eksamen

Ny/utsatt eksamen gjennomføres som ved ordinær eksamen. Det gis ny oppgavetekst ved ny/utsatt eksamen. Studentens rettigheter og plikter ved ny/utsatt eksamen framgår av Forskrift om studier og eksamen ved OsloMet. Studenter er selv ansvarlige for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen.

Ingen hjelpemidler er tillatt.