EPN-V2

TEGN1100 Tegnspråk og tegnspråking 1 Emneplan

Engelsk emnenavn
Sign Language and Sign Languaging 1
Studieprogram
Norsk tegnspråk
Omfang
15.0 stp.
Studieår
2025/2026
Timeplan
Emnehistorikk

Innledning

Dette er det innledende språkvitenskapelige emnet for førstesemesterstudenter på bachelorprogrammet i norsk tegnspråk. Emnet tar utgangspunkt i tegnspråklig samhandling slik det er i bruk i hverdagsliv og i profesjonelle sammenhenger, slik som f.eks. i tolking og undervisningssituasjoner, og gir en innføring i tilnærminger til å forstå og analysere tegnspråk slik det brukes i naturlig samhandling. Systematisk arbeid med egen språkbeherskelse og språkbevissthet er en viktig del av dette emnet.

Emneplan ble godkjent i utdanningsutvalget LUI 29. november 2021 og gjelder fra høsten 2022.

Forkunnskapskrav

Som en del av bachelorutdanningen i norsk tegnspråk skal studentene levere en bacheloroppgave. I dette emnet skal de få innføring i ulike forskningsmetoder og skrive sin egen bacheloroppgave basert på en selvvalgt problemstilling basert på temaer som er relevant for den studieretningen studenten har valgt.

Emneplan ble godkjent av utdanningsutvalget LUI 29. november 2021 og gjelder fra høsten 2022.

Læringsutbytte

Emnet har ikke forkunnskapskrav, men studiet har generelle progresjonsregler. Se programplan.

Innhold

Emnet gir en innføring i vitenskapsteori og forskningsmetode. Det blir gitt kurs i akademisk skriving, litteratursøk og spissing av problemstillinger, samt gjennomgått ulike forskningsmetoder. Studentene skal skrive sin egen bacheloroppgave, og får veiledning på denne.

Studentene kan velge å skrive en teoretisk oppgave, en empirisk oppgave eller en kombinasjon. En teoretisk oppgave tar utgangspunkt i analyser og drøftinger i aktuelle forskningsarbeider innen et område og oppsummerer og sammenlikner. En empirisk oppgave bygger på ny informasjon som studenten selv samler inn eller bygger videre på analyse av materiale som andre har samlet inn.

I oppgaver som bruker materiale studenten selv samler inn, er det et krav at dette innhentes slik at meldeplikten til Norsk senter for forskningsdata (NSD) ikke utløses. Hvis elever under myndighetsalder deltar i undersøkelsen, skal foresatte gi samtykke. Gjennom oppgaven skal studenten dokumentere kjennskap til aktuell forskning på det området som studenten skriver om. Studenten skal bruke teori og annet fagstoff som grunnlag for å undersøke problemstillingen. I metodedelen skal framgangsmåter dokumenteres slik at det er mulig å se hvordan studenten har innhentet og brukt materialet, og hvordan han eller hun har kommet fram til resultatene. Resultatene skal drøftes ut fra alminnelige vitenskapelige krav til pålitelighet og gyldighet.

Arbeids- og undervisningsformer

Bachelorstudiet i medier og kommunikasjon har generelle progresjonsbestemmelser:

  • Emner tilsvarende minst 50 studiepoeng av første studieår må normalt være bestått før studenten kan fortsette på andre studieår.
  • Hele første studieår og emner tilsvarende minst 45 studiepoeng av andre studieår må normalt være bestått før studenten kan fortsette på tredje studieår.
  • For å kunne ta emnene MOK3900 Bacheloroppgave og MOKVPRAK Praksis må 120 studiepoeng være bestått.

Studenter som mangler flere studiepoeng enn beskrevet ovenfor, får ikke fortsette på neste studieår før kravet er oppfylt.

Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter

Faglig aktivitet med krav om deltakelse

Det er krav om tilstedeværelse i undervisningen i emnet. Kravet om tilstedeværelse har sammenheng med emnets betydning for evnen til å delta i diskusjoner og refleksjoner i undervisningen på programmet. For å få avlegge eksamen kreves minimum 80 prosent tilstedeværelse. Sykdom og dokumentert fravær fritar ikke for kravet om deltakelse. Ved helt spesielle omstendigheter kan det etter avtale med faglærer gis kompensatoriske oppgaver ved overskridelse av fraværet.

Avsluttende vurdering gjennomføres i høstsemesteret, og forutsetter at begge arbeidskrav er godkjent.

  1. Prosjektskissen på 600 ord +/- 20 % for bacheloroppgaven skal leveres innen en gitt frist for at studenten skal ha rett på veiledning. Prosjektbeskrivelsen skal inneholde en valgt problemstilling, samt valg av metode, og en foreløpig litteraturliste. Hensikten med arbeidskravet er å gi studentene et grunnlag for videre arbeid med bacheloroppgaven. Arbeidskrav som ikke blir godkjent, kan gjennomføres/leveres på nytt inntil to ganger. Fristen for ny innlevering fastsettes av faglærer.
  2. Ca. en måned før frist for innlevering av bacheloroppgaven skal studenten presentere oppgavens problemstilling, metode og foreløpige resultater for faglærer og medstudenter med bruk av visuelle hjelpemidler som f.eks. powerpoint. Presentasjonen skal være på ca 10 minutter. Arbeidskravet skal gi studenten mulighet til å trene på akademisk presentasjon, både på norsk og tegnspråk. Ved ikke godkjent presentasjon, kan studenten få mulighet til én ny presentasjon, men kun for faglærer.

Se programplan for generell informasjon om arbeidskrav.

Krav om deltakelse

Som nevnt over er det krav om 80 prosent tilstedeværelse i emnet. Se programplan for mer informasjon om krav om deltakelse.

Vurdering og eksamen

Eksamen er en revidert versjon av den individuelle refleksjonsteksten omtalt som Arbeidskrav 2 ovenfor og skal være på 7,5 minutter +/- 10 prosent. Eksamen gjennomføres i høstsemesteret.

Eksamensspråk er norsk tegnspråk.

Ny/utsatt eksamen foregår som ordinær eksamen.

Hjelpemidler ved eksamen

Alle hjelpemidler er tillatt så lenge regler for kildehenvisning følges.

Vurderingsuttrykk

Arbeidskrav: Det er to obligatorisk arbeidskrav i emnet.

I det første arbeidskravet skal studentene legge opp et selvstendig pensum på 1000 sider. Pensum kan ikke inneholde litteratur studenten har hatt på pensum tidligere i denne bachelorutdanningen. Formålet med arbeidskravet er at studentene selv skal finne og sette seg inn i relevant teori, for å fordype seg faglig i temaet for den enkelte oppgave. Pensumlisten skal godkjennes av veileder innen en avtalt frist, og godkjent pensumliste skal publiseres i Canvas senest 14. dager før eksamensinnlevering. Arbeidskravet må være gjennomført og godkjent innen fastlagt frist for at studenten skal kunne framstille seg til eksamen. Dersom arbeidskravet ikke blir godkjent, gis det anledning til å kunne levere en forbedret versjon en gang innen angitt frist.

Det andre arbeidskravet innebærer at studentene, enten individuelt eller i gruppe, legger frem en fem minutters muntlig presentasjon om bacheloroppgaven. Her fokuserer studentene på tema, problemstilling, teori, metode og eventuelle funn/ forventede funn. Hver student eller gruppe får fem minutter og skal også delta med tilbakemelding. Arbeidskravet må være gjennomført og godkjent innen fastlagt frist for at studenten skal kunne framstille seg til eksamen. Ved sykdom eller andre tungtveiende fraværsårsaker kan studentene kompensere med en skriftlig innlevering på maks 2 sider som leveres til respektive veileder frem til en uke før eksamen

Sensorordning

Det er en felles vurderingsordning for alle typer bacheloroppgave. Avsluttende vurdering består av to deler. Begge deler av eksamen må bestås for å få bestått karakter.

Eksamensdel 1: Bacheloroppgave (skriftlig oppgave, produksjonsoppgave eller kombinasjonsoppgave). Omfang og de spesifikke kravene til de tre typene bacheloroppgave er beskrevet under "innhold". Det gis en (samlet) karakter for bacheloroppgaven. Skrifttype Arial eller Calibri, størrelse 12pkt, linjeavstand: 1,5

Eksamensdel 2: Individuell muntlig høring. Høringen har form av en samtale om bacheloroppgaven mellom kandidaten og sensorene. Ved den muntlige høringa kan karakteren på bacheloroppgaven justeres ett trinn opp eller ned for den enkelte kandidat (endelig karakter). Den muntlige høringen varer vanligvis 25-30 minutter. Muntlig høring gjennomføres normal rundt tre uker etter innlevering av bacheloroppgavene (eksamensdel 1)

Ny/utsatt eksamen og klage

Studenter som ikke består ordinær eksamen, uavhengig av del, må ved ny/utsatt eksamen levere en omarbeidet besvarelse og gå opp til en ny individuell muntlig høring.

Hvis besvarelsen fortsatt ikke er bestått etter ny/utsatt eksamen, må det leveres en helt ny besvarelse med ny problemstilling ved neste ordinære eksamen. Studenten har da ikke krav på veiledning.

Studenter som ønsker å forbedre karakteren, må levere en ny besvarelse basert på en ny problemstilling neste gang ordinær eksamen gjennomføres. Det gis ingen veiledning ved forbedring av karakteren.

Studenter kan klage på endelig karakter etter gjennomført mulig eksamen. Ved endring i resultat på oppgaven etter klage, må studenten fremstille seg til ny muntlig høring.