SYKPPRA10 Sykepleiens grunnlag 2 Emneplan

I dette emnet skal du videreutvikle kunnskap om menneskers grunnleggende behov og ressurser. Reaksjoner, opplevelser og tegn på helsesvikt er sentrale tema i emnet. Du skal utvikle ferdigheter i observasjon og kartlegging av pasienters grunnleggende behov og ressurser i klinisk praksis. Du får også erfaring med kommunikasjon med pasienter og deres pårørende.

Det blir nytta gradert karakterskala frå A til E for bestått og F for ikkje bestått.

Opptak til studiet.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• kan forklare normale aldringsprosesser
• kan gjøre rede for hvordan menneskers behov endres med alder og helsesvikt
• kan beskrive menneskelige reaksjoner ved kriser og tap
• kan gjøre rede for hvordan grunnleggende behov og verdighet ivaretas hos pasienter med omfattende hjelpebehov
• kjenner til pasientjournal og sykepleieres journalføring
• kjenner til sykepleiers rolle og andre aktuelle profesjoner i praksisfeltet

Ferdigheter

Studenten

• kan kartlegge svikt i pasientens egenomsorgsressurser og observere, vurdere og iverksette hensiktsmessige tiltak for å lindre plager og kompensere for egenomsorgssvikt
• kan beskrive og gjennomføre personsentrert sykepleie for å ivareta pasientens grunnleggende behov og ressurser
• kan anvende og begrunne hygieniske prinsipper
• kan, under veiledning, dokumentere sykepleie i avdelingens dokumentasjonssystem
• kan kommunisere med pasienter og pårørende om deres opplevelser
• kan reflektere over en etisk problemstilling ved bruk av SME-modellen (systematisk modell for etikkrefleksjon)
• kan beskrive tegn på at døden er nært forestående og reflektere over døden som fenomen

Generell kompetanse

Studenten

• kan integrere kunnskap fra relevante fagområder i begrunnelsen av sykepleie, basert på trinnene i kunnskapsbasert praksis (KBP)
• kan anvende yrkesetiske retningslinjer for sykepleiere
• kan forholde seg til pasienter, pårørende og medarbeidere i samsvar med sykepleiernes yrkesetiske prinsipper
• kan vise forståelse for hva det vil si å være hjelpetrengende og avhengig av andre
• kan reflektere over makt- og avhengighetsforhold i sykepleier-pasientrelasjonen
• kan reflektere over egen kommunikasjon og væremåte i møte med pasienter, ansatte og medstudenter
• viser nøyaktighet og pålitelighet i utførelsen av arbeid knyttet til praksis
• kan ta initiativ og vise ansvar i planlegging og gjennomføring av egen praksis i møte med pasienter, pårørende og medarbeidere

Praksisstudier er både praksisforberedende undervisning, aktiviteter underveis og veiledet praksis som foregår i praksisperioden. Praksisperioden (7 uker) i kommunehelsetjenesten foregår fortrinnsvis på sykehjem veiledet av praksisveileder og kontaktlærer. Annen praksisforberedende undervisning og aktiviteter (3 uker) kan være simulering og ferdighetstrening og forelesninger og seminarer med kontaktlærer hvor aktuelle temaer ut ifra læringsutbyttene belyses.

Til del 1 - Vurdering i praksis

For praksisstudier er det krav om 80 % tilstedeværelse i teori, aktiviteter og praksisforberedende undervisning som er merket obligatorisk i timeplan, samt 90 % tilstedeværelse i selve praksisperioden. Studenten fyller ut egenpresentasjonsskjema til praksisstart, turnusplan i løpet av første praksisuke og egenvurderingsskjema seneste to virkedager før avtalt midt- og sluttvurdering. Andre obligatoriske aktiviteter som inngår i totalvurderingen av emnet er:

• Individuell skriftlig oppgave, Omfang: 1500 ord (+/- 10 %).

Til del 2 Individuell prøve- praktiske ferdigheter i sykepleie (modifisert OSCE-test):

For å fremstille seg til eksamen del 2 må følgende være godkjent:

• 80 % tilstedeværelse av timeplanfestet aktivitet merket obligatorisk.
• Inspirasjonspraksis, 1 uke, obligatorisk 90 % tilstedeværelse. Fokus på sykepleiers rolle og funksjon. Fortrinnsvis veiledet av tredje års studenter (gjennomføres i høstsemesteret).

Emne 2 byggjer på emne 1.

Etter fullført emne har studenten følgjande læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheiter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har brei kunnskap om metodar i den andre lese- og skriveopplæringa
• har kunnskap om kva som kjenneteiknar munnlege tekstar, med vekt på dialog og forteljing
• har kunnskap om eit utval skjønnlitterære tekstar i ulike sjangrar og medium, med vekt på litteratur for barn og unge
• har kunnskap om korleis lesing og didaktisk arbeid med litteratur kan fremje livsmeistring, demokrati og berekraftig utvikling
• har kunnskap om kva som kjenneteiknar skriftlege og multimodale tekstar, på nynorsk og bokmål, i ulike sjangrar og medium
• har kunnskap om språkleg mangfald i Noreg og Norden.
• har kunnskap om språkleg identitet og litteratur for barn og unge som tematiserer språkleg og kulturell identitet
• har kunnskap om kartleggingsprøver, nasjonale prøver og ulike norskfaglege læremiddel for 5.-7. trinn
• har kunnskap om lese-, skrive- og språkvanskar

Ferdigheiter

Studenten

• kan bruke kunnskap om språk og språkutvikling i språkstimulerande arbeid og gjere greie for fagdidaktiske val som skal fremje munnleg og skriftleg språkutvikling for elevar på mellomtrinnet
• kan bruke kunnskap om forteljinga som munnleg og skriftleg tekst i arbeid med å leggje til rette for utvikling av skriftleg og munnleg kompetanse hos elevar
• kan bruke kunnskap om kva som kjenneteiknar ulike tekstar og sjangrar i arbeid med munnlege, skriftlege og multimodale tekstar i ulike medium
• kan bruke ulike metodar i den vidare lese- og skriveopplæringa og tilpasse opplæringa for elevar med ulik bakgrunn og varierande ferdigheiter i norsk
• kan kartlegge og vurdere lese- og skriveferdigheiter og gi læringsfremjande respons til elevar
• kan vurdere ulike norskfaglege læremiddel, digitale og andre, for elevar på barnetrinnet
• kan bruke estetiske arbeidsmåtar og ta i bruk ulike digitale verktøy
• meistrar skriftleg nynorsk og bokmål og kan undervise elevar i begge målformer

Generell kompetanse

Studenten

• kan legge til rette for at elevane utviklar og vidareutviklar grunnleggande språkferdigheiter og blir tekstkyndige språkbrukarar som kan delta aktivt i klasserommet og på andre sosiale arenaer
• kan planlegge og gjennomføre norskundervisning i sentrale litterære emne, skriving, lesing og munnlege ferdigheiter og gjere greie for elevtilpassa fagdidaktiske val
• kan vurdere eigen praksis med gjeldande læreplanar, fagkunnskap og fagdidaktisk innsikt som grunnlag

Studentane arbeider med didaktiske oppgåver til fagstoffet mellom samlingane. Individuelt arbeid i form av sjølvstudium og skriving av oppgåver vekslar med medstudentrespons i gruppe og undervisning på samlingane. Oppgåvene knyter saman teoretisk fagstoff og didaktisk refleksjon. I tillegg til undervisning blir samlingane brukte til deling av erfaringar studentane gjer i eiga undervisning.

I emne 2 er det lagt vekt på å lære å bruke nettbasert plattform som verktøy for mappevurdering, med både lærar og medstudentar som responsgjevarar. I tillegg til å vidareutvikle kompetanse i å bruke dei digitale verktøya som blei brukte i emne 1, vil studentane prøve ut fleire former for digitale verktøy til bruk i undervisning.

Følgjande arbeidskrav må vere godkjente før studentane kan gå opp til eksamen i emne 2:

Individuelle arbeidskrav

Digital innlevering av to fagtekstar knytte til fagemna i norsk etter nærare retningslinjer i undervisningsplanen. Studentane vil få respons frå lærar og/eller medstudent(ar) på tekstane. I tilbakemeldinga til medstudentar skal studentane prøve ut ulike digitale verktøy. Tekstane blir vurderte i samband med avsluttande vurdering:

• Mappetekst 1: Fagartikkel om sakprosa og arbeid med lesing av sakprosa i klasserommet. Omfang: 1800 ord (+/-10%). Målform: nynorsk.
• Mappetekst 2: Fagartikkel om skjønnlitteratur for barn og litteraturdidaktikk. Omfang: mellom 1800 ord (+/- 10 %) Målform: bokmål.

Andre arbeidskrav, i gruppe og individuelt

• Leggje fram eit valfritt emne frå oppdragskurset for kollegaer på skolen der studenten arbeider. Arbeidskravet inneber bruk av digitalt persenasjonsverktøy. Sjå nærare retningslinjer i undervisningsplanane. Innlevering: skriftleg rapport med refleksjon over dette framlegget. Omfang : 800 ord (+/-10%). Målform: nynorsk.
• Munnleg framlegg om skjønnlitteratur for barn, gruppevis i plenum på ei av samlingane. Arbeidskravet føreset deltaking på den aktuelle samlinga.
• Deltaking i digital medstudentrespons - der den enkelte student sit ved eigen PC og kommuniserer med ein eller fleire studentar.

Studentar som på grunn av sjukdom ikkje har høve til å delta i gruppeframlegg på ei av samlingane, gjennomfører arbeidskravet individuelt på ei anna samling.

For meir informasjon om innhaldet i arbeidskrava, sjå informasjon på universitetets læringsplattform ved studiestart.

Det blir nytta intern og ekstern sensor.