SYKP1410 Sykdom og helsesvikt Emneplan

Emnet gir en innføring i barns medier, barns mediebruk, og kultur- og litteraturformidling med barn opp til 12 år som målgruppe.

Emnet tar opp barndommens vilkår i samtida, ved å fokusere på sammenhenger mellom barns mediebruk og kulturelle og sosiale oppvekstsvilkår.

I undervisningen vektlegges barnelitteratur i flere sjangre. Det legges opp til arbeid med lesestimulering, og hvordan folkebibliotekenes formidling av litteratur kan knyttes til aktiviteter i samarbeid med skole og barnehage.

Undervisningsspråk er norsk.

Opptak til studiet.

Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert i kunnskap og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• kan gjøre rede for de vanligste sykdommer som kan kreve medisinsk eller kirurgisk behandling, med fokus på symptomer, tegn og funn, sykdomsforløp og behandling hos barn og voksne
• kan beskrive de vanligste prøver og undersøkelser som anvendes for å diagnostisere sykdom
• kan beskrive ulike legemiddelformer, administrasjonsmåter, farmakokinetikk og farmakodynamikk
• kan beskrive ulike årsaker til variasjon i legemiddelrespons ved bruk av legemidler
• kan beskrive ulike legemiddelgrupper ved de vanligste indremedisinske sykdommer og sykdommer som krever kirurgi, med vekt på virkninger, mulige bivirkninger og interaksjoner

Ferdigheter

Studenten

• kan anvende oppslagsverk som Felleskatalogen og Legemiddelhåndboka

Generell kompetanse

Studenten

• kan reflektere over hvordan kunnskap om de vanligste sykdommer og årsaker til helsesvikt er sentralt for utøvelse av sykepleie

Informasjonssøking og informasjonsinnhenting har alltid vært en sentral del av bibliotekarenes arbeid. Med introduksjon av weben, ulike mobile teknologier og kunstig intelligens er søking nå også en hverdagslig aktivitet for de fleste personer i samfunnet. Samtidig kan informasjonsbehovene som brukere forventer å kunne løse ved hjelp av søkemotorer variere mye i størrelse og kompleksitet, og brukere er ikke alltid i stand til å løse disse på egen hånd. Dette emnet tar for seg hvordan informasjonsbehov kan oppstå i forskjellige kontekster, og hvordan informasjonssøkeatferd vil variere med informasjonsbehovet og brukergrensesnitt i søkesystemet. Atferden vil også påvirkes av faktorer som kontekst og brukermangfold. Emnet inkluderer også grunnleggende prinsipper innen menneske-maskin-interaksjon (HCI), og fokuserer på interaksjon mellom brukere og søkesystemer.

Undervisningsspråk er norsk.

BIB1500 Introduksjon til bibliotek- og informasjonsvitenskap, BIB1520 Informasjonssystemer

Studenten skal etter å ha fullført emnet ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• kjenner sentrale teorier om informasjonsbehov og informasjonssøkeatferd
• kjenner relevante grunnprinsipper for menneske-maskin-interaksjon (HCI)
• har inngående kjennskap til relevansbegrepet, og kan relatere dette til ulike typer informasjonsbehov og søkestrategier
• forstår at brukere er mangfoldige

Ferdigheter

Studenten

• kan anvende teorier om informasjonssøkeatferd for bedre å forstå ulike brukeres behov
• kan kommunisere hensiktsmessig med brukere med formål å avdekke informasjonsbehov
• kan evaluere bruken av relevante prinsipper for menneske-maskin-interaksjon i søkegrensesnitt

Generell kompetanse

Studenten

• kan veilede forskjellige typer brukere basert på en vurdering og forståelse av deres informasjonsbehov
• kan evaluere søkesystemer i kontekst av interaksjonsmekanismer og brukergrensesnitt

Undervisningen består av forelesninger og plenumsdiskusjoner. Studentene tilegner seg i tillegg stoffet ved selvstudium og et skriftlig arbeidskrav. All undervisning er på campus.

For å kunne framstille seg til eksamen må studenten ha følgende godkjente arbeidskrav:

En skriftlig individuell oppgave knyttet til informasjonsbehov og teorier om informasjonssøkeatferd der formålet er å tilegne seg bedre kjennskap til et utvalg teorier og kunne anvende disse i praksis (omfang: ca. 5 sider).  Formålet med arbeidskravet er å få bedre forståelse for den praktiske anvendelsen av teorier og modeller.

Arbeidskravet må være gjennomført og godkjent innen fastlagt frist for at studenten skal kunne framstille seg til eksamen. Dersom det skriftlige arbeidskravet ikke blir godkjent, gis det anledning til å kunne levere en forbedret versjon én gang innen angitt frist.

Eksamen i emnet er en skoleeksamen på 4 timer.

Ingen hjelpemidler er tillatt.