SP9260 Barn og unge i velferdsstaten: forståelser og forskningstilnærminger Emneplan

Emnet omhandler barns posisjon i en velferdsstatskontekst, barns hverdagsliv innenfor barndomsinstitusjoner som barnehage og skole, i familier og i møte med velferdsstatens tjenester og profesjoner. I emnet legges det særlig vekt på faglige tradisjoner som bidrar til kontekstualiserte analyser av jenter og gutters dagligliv, oppvekst og utvikling; sosiokulturell teori, interseksjonell teori og tverrfaglige barndomsstudier. Barn/unges rettigheter, med vekt på retten til deltakelse, er et særlig tema. Barns liv, erfaringer og deltakelse analyseres i en overordnet samfunnsmessig og sosialpolitisk kontekst. Metodologiske tilnærminger for å utforske sammenhenger mellom barns ulike hverdagslivsarenaer med sine varierte relasjoner, aktiviteter og innbyrdes forbindelser, blir presentert. Kunnskapsformer som rommer barns forståelse av seg selv og sin situasjon har en sentral plass i emnet. Emnets pensum omfatter klassiske og nyere tekster i skandinavisk og internasjonal barneforskning.

Etter å ha fullført emnet skal kandidaten ha følgende kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten har

• inngående kunnskap om utvalgte, sentrale barneforskningstradisjoner; deres teoretiske og metodologiske aspekter
• reflektert kunnskap om barn/unges rettigheter og deltakelsesprosesser i noen av velferdsstatens profesjonsfelt

Ferdigheter

Kandidaten har

• analytisk kunnskap om ulikheter mellom barn, knyttet til kjønn, sosial klasse, etnisk tilhørighet, alder og fysisk funksjon/nedsettelse, herunder hvordan ulikheter skapes og samspiller, og hvordan de gis allmennkulturelle så vel som faglige betydninger i forståelser av barn og i profesjonelt arbeid med barn
• faglig og systematisk grunnlag for å designe og gjennomføre studier om og med barn (0 til 18 år), som direkte eller indirekte berøres av velferdsstatens ordninger

Generell kompetanse

Kandidaten kan

• vurdere og identifisere nye forskningsspørsmål på feltet
• delta i debatten i nasjonale og internasjonale fora

Undervisningen er lagt opp som en kombinasjon av forelesninger, gruppearbeid og presentasjon av deltakernes egne prosjekter.

Deltakelse er obligatorisk og forventet alle undervisningsdager. Kun i spesielle tilfeller kan et mindre fravær fra undervisning godtas etter søknad. Vurderingsform i emnet vil være essay. Ved ikke godkjent fravær vil deltaker miste retten til å få essayet vurdert.

Det skal det skrives et essay på ca. 8-10 sider med utgangspunkt i eget prosjekt, relatert til emnets innhold. Essayet skal leveres innen oppgitt frist, senest innen to måneder etter at emnet er avsluttet, og vurderes av emneansvarlig. Bestått essay er en forutsetning for å oppnå fem studiepoeng. Dersom essayet vurderes til Ikke bestått, kan kandidaten levere inn et bearbeidet essay én gang innen et nærmere angitt tidspunkt.

Alle hjelpemidler er tillatt så lenge regler for kildehenvisning følges.

Emnet tar for seg norsk integreringspolitikk og forvaltning. Emnet tar opp Stortingets og Regjeringens mål med og virkemidler for integrering, og arbeids- og ansvarsdelingen mellom ulike deler av offentlig forvaltning. En sentral problemstilling er knyttet til spenningen mellom ulike mål og hensyn innenfor migrasjons-, utlendings- og integreringsfeltet. En annen er knyttet til koordinering av aktiviteten mellom ulike deler av forvaltningen. Integrering av innvandrere og flyktninger er et tema som krysser sektorskiller og fører til betydelige koordineringsutfordringer både på nasjonalt, regionalt og lokalt plan, og mellom nivåene. I emnet analyseres og diskuteres integreringspolitikken i lys av teori om organisering og styring i offentlig sektor, herunder bruk av ulike typer virkemidler og ulike mekanismer for koordinering. Norsk integreringspolitikk og -forvaltning diskuteres videre i et komparativ perspektiv, der den sammenlignes med integreringspolitikken i andre land, og med andre politikkfelt i Norge.

Undervisningsspråk er norsk.

Studenten skal etter å ha fullført emnet ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten har kunnskap om

• sentrale utfordringer med hensyn til integrering av innvandrere og flyktninger
• myndighetenes mål for integreringspolitikken og hvordan ulike mål og hensyn er vektet
• organiseringen av innvandrings- og integreringspolitikken, de viktigste aktørene og ansvars- og arbeidsdelingen mellom dem
• ulike styringsvirkemidler og hvordan myndighetene bruker disse for at innvandrere og flyktninger skal integreres i det norske samfunnet
• koordineringsutfordringer i integreringspolitikken og mekanismer og virkemidler for koordinering
• viktige forskjeller og likheter i integreringspolitikk og -forvaltning i Norden og Europa

Ferdigheter

Studenten kan

• identifisere koordineringsutfordringer i integreringspolitikken
• identifisere utfordringer knyttet til organiseringen av innvandrings- og integreringsforvaltningen
• vurdere sterke og svake sider ved ulike styringsvirkemidler i integreringspolitikken

Generell kompetanse

Studenten kan

• finne og bruke relevant og kvalitetssikret fagstoff med utgangspunkt i en konkret problemstilling
• enten alene eller i samarbeid med andre formidle sentralt fagstoff gjennom skriftlig arbeide

Undervisningen gis i form av forelesninger og seminarer. Det forutsettes aktiv deltakelse fra studentene i undervisningen, og det legges vekt på dialog.