SN4100 Sustainable Welfare Policies in the Making: Global Challenges to the Nordic Welfare Model Emneplan

The Nordic welfare states have traditionally been known for being egalitarian. Hallmarks of the model have been universal welfare rights, well-regulated labour markets, high labour market participation rates, generous and inclusive welfare benefits, and active family policies that have promoted the labour market inclusion of women. Even though the picture is slightly more complicated - the Nordic models also comprise characteristics such as contributory benefits, conditionality and even working poor- in a global perspective the Nordic model is relatively generous and rights based.

In recent years, the Nordic countries have been put under stress by a number of global challenges: climate change, the financial crisis, digitalisation, migration, energy distribution, and demographic change. Such challenges have sparked political debate about how to adapt the Nordic welfare state systems in order to meet these crises, and still preserve the key characteristics of the model. This provides us with a lense to study political change and how it comes about, and the role of factors such as path dependency, austerity, agenda setting, ideology and interests, in policy making this again provides us with the tools to discuss if and how the Nordic model can sustain itself, and how the solutions and adaptations chosen sets it apart from welfare models in other countries and regions. How is sustainability addressed in these processes - and what are the normative foundations for the discussion?

The course aims to provide an understanding of Nordic policy responses to new global challenges. The course will critically assess political process theory, institutional perspectives, different governance models in dealing with the challenges, and post-growth.

Language of instruction is English.

None.

Kunnskapsområdet samfunn, religion, livssyn og etikk (SRLE) omfatter barnehagens samfunnsmandat og særskilte verdigrunnlag i et samfunn preget av mangfold.

Etter fullført emne kan studenten dokumentere følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten har kunnskap om

• barnehagens særskilte verdigrunnlag, etisk tenkning og veiledning
• det flerkulturelle samfunnet, forholdet mellom fellesskap og forskjeller i samfunnet og sammenhenger mellom religion, kultur og tradisjon
• ulike religioner og livssyn, om kristen og humanistisk arv og tradisjon og om sammenhengen mellom identitet, livssyn og verdier
• relasjonen mellom samfunn og individ, barns rettigheter, kunnskap om barns sosialisering, danning og inkludering i barnehagen
• samfunnsutvikling med vekt på velferdsstaten, bærekraftig utvikling, mangfold, likeverd, likestilling og sosial ulikhet, samt kunnskap om barndom, barnehage og familie i historiske og samtidige perspektiv
• sosiale grupper og sosial ulikhet, kunnskap om forskjeller knyttet til kjønn, kultur og etnisitet, samt kunnskap om den samiske urbefolkningens status og rettigheter

Ferdigheter

Studenten kan

• praktisere, begrunne og formidle muntlig og skriftlig innholdet i barnehagens samfunnsmandat og verdigrunnlag
• lede og veilede personalet i didaktisk arbeid med temaer knyttet til kunnskapsområdet
• Utøve handlingskompetanse i møte med barn i vanskelige livssituasjoner, herunder å kunne identifisere mulige tegn på vold og seksuelle overgrep
• formidle fortellinger fra ulike kulturer og religioner og i samarbeid med hjemmet tilrettelegge for markering av høytider og merkedager i barnehagen
• reflektere kritisk over egne verdier, holdninger og væremåter, være bevisst asymmetriske maktforhold i arbeidet, og handle i samsvar med barnehagens formålsbestemmelse
• samtale med barn om sentrale temaer innen kunnskapsområdet og i Rammeplan for barnehager
• gi barn opplevelser, lærings og utforskningsmuligheter i nærmiljø og lokalsamfunn og fremme etisk bevissthet og handlingskompetanse med hensyn til digitale utfordringer, miljø og bærekraftig utvikling

Generell kompetanse

Studenten kan

• arbeide med og reflektere over samfunn, religion livssyn og etikk sammen med kolleger, barn og foresatte
• identifisere profesjonsetiske utfordringer i barnehagens dagligliv, reflektere kritisk over disse og begrunne egne handlingsvalg
• gi veiledning i etiske spørsmål til barn og personale med ulik bakgrunn
• utøve personal- og pedagogisk ledelse i barnehagen basert på profesjons-etisk kompetanse og forståelse av maktforhold
• arbeide tverrfaglig og tverretatlig i barnehagen med utgangspunkt i et faglig og profesjonelt grunnlag
• se sammenhenger mellom individ, gruppe, nærmiljø og samfunn og relatere dette til profesjonsutøvelsen

Arbeidsmåtene i studiet bygger på studentenes erfaringsbaserte og praksisnære kunnskap og skal bidra til å åpne for refleksjon og læreprosesser. Studiet inneholder en stor grad av selvstudier og det forutsettes at studenten møter forberedt til alle samlinger. Studenten veksler mellom ulike læringsarenaer, og studentaktiviteter foregår både på universitetet, på arbeidsplassen og ved bruk av digitale læringsplattformer (LMS).

Det legges opp til varierte undervisnings- og arbeidsformer i forpliktende samarbeid med arbeidsplassen, eksempelvis individuelt arbeid, gruppearbeid, prosjektarbeid, seminar, praktiske øvelser, workshop, forelesninger og veiledning.

Praksis

Praksisstudiet fordrer at studentene benytter arbeidsformer som understøtter læringsutbyttebeskrivelsene i og på tvers av kunnskapsområder. Praksisstudiet skal bidra til selvstendighet, trygghet og til å kunne ta ansvar i utøvelse av pedagogisk ledelse og faglig arbeid i barnehagen.

Praksisperioden har en varighet på 15 dager på eget arbeidsted, er veiledet og vurdert av faglærer i samarbeid med mentor.

ØABED3000 Corporate Finance eller tilsvarende

Mappeeksamen som består av følgende to oppgaver:

• Individuell skriftlig oppgave basert på prosjekt i egen barnehage, omfang 2000 ord, +/- 10%.
• Individuell skriftlig oppgave innen selvvalgt tema, omfang 4500 ord, +/- 10 %

Ny og utsatt eksamen

Ny og utsatt eksamen gjennomføres på samme måte som ved ordinær eksamen. Ved første nye eksamen kan det leveres en bearbeidet versjon av de skriftlige oppgavene (mappen). Ved senere forsøk leveres ny skriftlig oppgave (mappe).

Studentens rettigheter og plikter ved ny/utsatt eksamen framgår av forskrift om studier og eksamen ved OsloMet.

The exam papers are assessed by one internal and one external examiner.

A random selection consisting of at least 25% of the exam papers will be graded by both an internal and external examiner. This will inform the grading of the remaining exam papers.

Det benyttes to interne sensorer i tillegg til en tilsynssensor.