PVUB6000 Pedagogisk veiledning for praksislærere og barnehagelærere, emne 1 Emneplan

Læreren med forskerblikk

• Anvendt språklæringsteori
• Skriving og lesing som prosess.
• Lesing og skriving av akademiske fagtekster.
• Arbeid med utvikling og vurdering av alle grunnleggende ferdigheter i faget.
• Læreplan, læremidler og styringsdokumenter som ramme for utviklingsarbeid med problemstillinger i faget.
• Tverrfaglige prosjekter i undervisningen.

Sentralt i emnet er arbeidet med semesteroppgaven. Oppgaven skal ha en klart formulert problemstilling som det må være mulig å undersøke og utdype. Oppgaven skal gi studentene muligheter til å dokumentere faglig kunnskap og innsikt gjennom belysning og drøfting av et faglig problemstilling som er relevant for lærerarbeid i grunnskolen. Studentene kan velge å skrive en teoretisk oppgave eller en oppgave som også er basert på empiri. Arbeidet med oppgaven skal gi erfaring med å søke og anvende litteratur og bygge på både oppgitt og selvvalgt pensum.

En teoretisk oppgave tar utgangspunkt i analyser og drøftinger i aktuelle forskningsarbeider innen et område og oppsummerer og sammenlikner. En empirisk oppgave bygger på ny informasjon som studenten selv samler inn eller bygger videre på analyse av materiale som andre har samlet inn. I oppgaver som bruker materiale studenten selv samler inn, er det et krav at dette innhentes slik at meldeplikten til NSD ikke utløses. Hvis elever under myndighetsalder deltar i undersøkelsen, skal foresatte gi samtykke. Gjennom oppgaven skal studenten dokumentere kjennskap til aktuell forskning på det området som studenten skriver om. Studenten skal bruke teori og annet fagstoff som grunnlag for å undersøke problemstillingen. I metodedelen skal framgangsmåter dokumenteres slik at det er mulig å se hvordan studenten har innhentet og brukt materialet, og hvordan han eller hun har kommet fram til resultatene. Resultatene skal drøftes ut fra alminnelige vitenskapelige krav til pålitelighet og gyldighet.

Undervisningen i emne 4 for studentene som tar faget i 3. studieåret skal i tillegg til undervisning i faglige emner gi støtte for FoU-oppgavearbeidet:

• Utdanningsvitenskap for lærere - Sentrale forskningstradisjoner og metoder
• Seminar i pedagogikk som tar opp sentrale utfordringer i dagens grunnskole
• Forskningsetikk og grunnlagsspørsmål
• Skriving i forskning om skole og undervisning og i læreryrket

Etter fullført studie har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten har kunnskap om

• teorier, modeller og metoder i pedagogisk veiledning
• kommunikasjon og samspill
• barnehagen som læringsarena for profesjonsutdanningen
• hvordan veiledning kan bidra til studentenes læring og refleksjon i praksisopplæringen.
• praksislærerrollen og de særlige krav og oppgaver som ligger til funksjonen som praksislærer deriblant god innsikt i utdanningens planverk, forskrifter for praksis, skikkethet m.m.

Ferdigheter

Studenten har ferdigheter i

• å planlegge, begrunne, gjennomføre og kritisk analysere og diskutere veiledning, kommunikasjonsprosesser og læringsprosesser

• å støtte og utfordre i veiledning for å skape refleksjon hos studenten
• kritisk og etisk refleksjon knyttet til ulike sider ved profesjonsutøvelse

Generell kompetanse

Studenten

• kan anvende og vurdere ulike veiledningsteorier og -metoder i lærings- og utviklingsprosesser
• har generell kompetanse i å viser evne til å forstå kulturens og kontekstens betydning for veiledning
• kan reflektere kritisk over veiledningens bidrag til profesjonell utvikling i barnehage

• kan vurdere og bruke relevante forskningsresultater som grunnlag for kvalifisert veiledning
• har et reflektert forhold til egen veilederrolle, blant annet innenfor rammen av egen organisasjon og relasjonen til universitetet

Studiet er et deltidsstudium over to semestre. Studiet er samlings- og nettbasert og organiseres som fire samlingerover to dager i løpet av et studieår. Fagdager for praksislærere, hvor det tas opp aktuelle tema og forskning knyttet til praksislærerfunksjonen, vil inngå som en del av enkelte samlinger.

Å bli en kompetent veileder forutsetter læring gjennom praktiske erfaringer med veiledning, refleksjon over eget og andres arbeid og diskusjon med andre. Det vil bli lagt vekt på studentaktive læringsformer - gruppedrøftinger, erfaringsdeling og øvelser i tillegg til forelesninger.

Studentene blir organisert i grupper som skal arbeide med ulike læringsaktiviteter på samlingene og i mellomperiodene, samt ulike arbeidskrav. Deltakerne må gjennom litteraturstudier, gruppedrøftinger og forelesninger sette seg inn i aktuell teori og gjennom egne veiledningserfaringer tilegne seg relevant kunnskap. Studiet benytter digital læringsplattform, og studentene forventes å skaffe seg kunnskap om og benytte seg av de digitale mulighetene som finnes på læringsplatformen.

Studenten gjennomfører veiledningssamtaler på eget arbeidssted som grunnlag for arbeidskrav, fortrinnsvis med student(er) eller med kollegaer, studiet avsluttes med en semesteroppgave hvor student formulerer en problemstilling og deltar på en gruppeveiledning for å arbeide med den formuleringen.

Gjennom studiet skal studentene gjennomføre praktiske veiledningsoppgaver som skal dokumenteres. I vurderingen blir det lagt vekt på studentens evne til å drøfte sammenhengen mellom teori og praksis, samt evne til refleksjon over egen rolle. Arbeidskravene skal være gjenstand for vurdering både fra lærer og medstudenter etter kriterier utviklet gjennom studiet.

Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen kan avlegges:

• Individuelt skriftlig oppgave, omfang 1200 ord +/- 10%, med utgangspunkt i tre veiledningssamtaler gjennomført på egen arbeidsplass fortrinnsvis med studenter/nyutdannede. Formålet er å få erfaring med veiledning samt å reflektere over disse.
• Individuell skriftlig oppgave, omfang 1300 ord + /- 10%, på bakgrunn av deltakelse i veiledningsøvelser der rollene veileder, veisøker og observatør blir utprøvd.
• Skriftlig medstudentrespons til hverandre, omfang 300-500 ord. Formålet er økt kompetanse og erfaring med veiledning samt refleksjon over egen og andres veilederrolle.

Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er).

Det forventes at studentene gjør seg kjent med til enhver tid gjeldende regler og retningslinjer for arbeidskrav og eksamen ved OsloMet.

Krav om tilstedeværelse

Det er krav om minimum 80 % tilstedeværelse i all undervisning. Gjennom studiet skal studentene utvikle praktiske ferdigheter og relasjonskompetanse knyttet til veiledningsmetoder og kommunikasjonsprosesser. Slike ferdigheter og kompetanse kan ikke tilegnes ved selvstudium, men må opparbeides gjennom reell dialog med blant annet medstudenter og lærere og ved tilstedeværelse i undervisningen.

Manglende deltakelse medfører at studenten ikke får avlegge eksamen. Sykdom fritar ikke for kravet om deltakelse. Fravær ut over 20 % kan i enkelte tilfeller kompenseres etter avtale med faglærer.

Language of instruction: Norwegian

The focus of this course is clinical supervision, practiced both individualy and in groups. The course highlights and operationalises supervision as a concept and structured educational process. The course is based on teaching and hands-on supervision (simulation), where the student is guided in supervision situations. Emphasis is placed on developing professional and personal skills as a supervisor through self-training and critical reflection. Assessment and evaluation in supervision are problematised.

After completing the course, the student should have the following learning outcomes defined in terms of knowledge, skills and general competence:

Knowledge

The student

• can critically assess traditions, theories, models and methods of supervision
• can critically assess the framework and guidelines for student supervision

Skills

The student

• can plan, carry out and critically assess supervision individually and in groups
• can apply and critically assess key supervision methods and can reflect on challenges related to supervision
• can lead reflection groups

General competence

The student

• can assess relevant professional and ethical problems reflected in the supervision process
• can critically reflect on and analyse supervision and personal skills in their own and other’s supervision, and give constructive feedback 
• can assess challenges and opportunities for professional development and research related to supervision

The course will use varied, student-active work methods. Work and teaching methods include lectures, practical exercises in supervision individually and in groups, group work and self-study (if relevant, using digital solutions).

The following must have been approved in order for the student to take the examination:

• minimum 80 % participation in compulsory activities that deal with practical exercises where the student plans, carries out and critically assesses supervision of fellow students
• Group work with learning outcomes