PS9350 Theories in Library and Information Science (7,5 ECTS) Emneplan

The subject is mandatory for all candidates in the Information, Library and Archival specialization. The candidates are encouraged to complete the course early in their studies.

No prerequisites.

Knowledge

The candidate has in-depth knowledge of

• the development and institutionalization of library and information science as a field of research
• an understanding of the concept of information and the relationship between information, knowlege, and culture
• the intellectual foundation for and theoretical perspective of the field's core areas
• the academic/professional debate of what the platform of library and information science consists of

Skills

The candidate is able to

• place his/her dissertation project in a library and information science theory and research tradition
• communicate with researchers in the field and other students across sub- academic areas that the candidates chose to specialize in
• reflectively discuss the relationship between library and information science as an area of research and practice

The subject consists of seminars, lectures and independent studies. The pedagogical approach involves active participation in seminars/lectures, and commenting on presentations from the other students.

Emnet har som mål å bygge opp studenten som selvstendig og samarbeidende profesjonsutøver. Emnet belyser sammenhengen mellom praktiske og estetiske fagområder, fagdidaktikk, pedagogikk og praksis. Emnet skal gi innsikt i aktuelle problemstillinger innenfor profesjonsfelleskap design, kunst og håndverk spesielt og utdanningssektoren generelt. Prosjektbasert praksis inngår i emnet. Gjennom prosjektbasert praksis får studenten direkte erfaring med aksjonsforskning, og relevante metoder for undersøkelser av fagdidaktisk praksis. Dette gir grunnlag for å reflektere over pedagogisk innovasjon og fagdidaktisk utvikling.

Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten har:

• inngående kunnskap om praktiske og estetiske læringsprosessers betydning for utdanning, danning og elevenes identitetsutvikling.
• inngående kunnskap om aksjonsrettede og praksisrelevante metoder for forskning og utviklingsarbeid.
• solid kunnskap om kreativitet, innovasjon og praktiske ferdigheter som utgangspunkt for læring og samhandling.

Undervisningspraksis

Studenten har:

• kunnskap om lov- og planverk for grunnopplæringen og kan utvikle oppgaver, undervisningsopplegg og planer som ivaretar mangfoldet av elever.
• kunnskap om skolen som organisasjon samt rammebetingelser for undervisning og skolens hverdag, herunder hjem-skolesamarbeid.

Ferdigheter

Studenten kan:

• utforske og reflektere over ulike metoder for klasseledelse og veiledning
• anvende aksjonsrettede og praksisrelevante forskningsmetoder for å belyse praksisnære problemstillinger.
• knytte praksisnære problemstillinger til egen profesjonsutvikling og drøfte ulike løsningsforslag.

Undervisningspraksis

Studenten kan:

• analysere og bruke gjeldende læreplaner for grunnutdanningen som utgangspunkt for undervisningsplanlegging, samt begrunne valg ut fra pedagogiske og fagdidaktiske perspektiv.
• lede en elevgruppe og legge til rette for læring og utvikling basert på kunnskap om elevrelasjoner, kommunikasjon og samhandling.
• anvende og vise profesjonsfaglig digital kompetanse både i undervisning og i ulike typer presentasjoner.

Generell kompetanse

Studenten kan:

• kritisk analysere relevant forskning og drøfte betydningen den har for skolen og egen profesjonsutøvelse.
• argumentere for fagområdets verdi i skole og samfunn, herunder rettet mot elevers ulike evner, interesser og sosiokulturelle kontekster.
• kommunisere om og formidle faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner
• bidra til pedagogisk innovasjon og utvikling av fag og profesjonsfelleskap.

Undervisningen veksler mellom forelesninger, seminarer og studentaktiv veiledning der dialog og refleksjon knyttet til teori og praksis står sentralt. Alle aspekter i emnet behandles ikke nødvendigvis i undervisningen, men skal dekkes av studenten selv gjennom lesning av pensumlitteratur, deltagelse i kollokviegrupper og praktisk, utforskende arbeid.

Undervisningspraksis i grunnopplæringen inngår i emnet. Praksis gjennomføres enten i grupper eller individuelt. Praksis er prosjektbasert og gir rom for utprøving og aksjonsrettet undervisning. Praksis gjennomføres i samarbeid med praksisstedet. Studenten veiledes og vurderes både underveis og ved avslutning av perioden. Resultatene dokumenteres i Veilednings- og vurderingshefte for praksis. Heftet følger studenten alle fem årene.

Arbeidskrav må være innfridd og være vurdert til godkjent før studentene kan fremstille seg til eksamen.

• Forberedelse og gjennomføring av minimum 15 dager prosjektbasert praksis i grunnopplæringen. Praksis gjennomføres fortrinnsvis i gruppe (inntil fem studenter).
• En muntlig presentasjon av erfaringer fra praksisprosjektet. Relevante digitale løsninger for formidling skal benyttes.
• Minimum 80% deltagelse på utvalgte læringsaktiviteter. Hvilke læringsaktiviteter som har krav til obligatorisk deltakelse synliggjøres i Canvas og timeplanen (TP) før studiestart.

Eksamen utføres som et individuelt skriftlig arbeid med utgangspunkt i studentenes praksisprosjekt.

Arbeidet skal ha et omfang på 2000-3000 ord.

Nærmere informasjon om det skriftlige arbeidet vil bli gitt ved semesterstart.

Eksamensresultatet kan påklages.