PMED1110 Anatomi, fysiologi og biokjemi Emneplan

I klinisk akuttmedisin er en paramedisiner avhengig av å ha god basiskompetanse om kroppens oppbygging og funksjon samt samspillet mellom disse. Kompetanse i anatomi og fysiologi gir grunnlaget for selvstendig vurdering av alvorlighetsgrad og behov for tiltak hos pasienter med akutt sykdom og skade. Emnet gir studenten kunnskap om normale fysiologiske prosesser, som er avgjørende for å forstå sykdomsprosesser og skademekanismer.

Kompetanse ervervet fra dette emnet gir et viktig grunnlag for videre tilegnelse av kunnskap i generell sykdomslære, akuttmedisin og farmakologi. Det er samtidig viktig at paramedisineren lærer å anvende medisinsk fagterminologi for å kunne beskrive ulike tilstander og kommunisere strukturert og objektivt med annet helsepersonell.

Emnet gir i tillegg en innføring i ulike mikrobers oppbygging og funksjon, og deres samspill med mennesket. Dette gir blant annet grunnlag for vurdering og behandling av pasienter med akutte tilstander forårsaket av infeksjoner.

Studenten må være tatt opp på studiet.

Etter gjennomført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• kan navngi sentrale anatomiske strukturer og organer i menneskekroppen
• kan beskrive organers beliggenhet i forhold til hverandre
• kan beskrive anatomisk oppbygging for organer og organsystemer, celler og vev
• kan beskrive ulike organer og organsystemers funksjoner i kroppen
• kan forklare sentrale biokjemiske prosesser i den friske kroppen
• kan gjøre rede for fysiologi i de ulike organene og organsystemene, med særlig vekt på nerve-, sirkulasjons- og respirasjonssystemet
• kan gjøre rede for reguleringsmekanismer og homeostase i den friske kroppen
• kan skille mellom ulike typer mikroorganismers oppbygning og egenskaper
• kan beskrive hvordan ulike mikroorganismer påvirker helse og sykdom
• kan beskrive forebyggende tiltak for å unngå antibiotikaresistens

Ferdigheter

Studenten

• kan anvende og formidle bred kunnskap om menneskekroppens anatomi og fysiologiske prosesser
• kan formidle kunnskap om biokjemiske prosesser
• kan identifisere og gjenkjenne anatomiske strukturer på kroppens overflate
• kan innhente og vurdere vitale fysiologiske parametere

Generell kompetanse

Studenten

• erkjenner hvilken betydning kunnskap innen emnet har i utøvelse av faglig forsvarlig klinisk praksis
• anvender grunnleggende hygieniske og etiske prinsipper i pasientundersøkelsen

Forelesninger, gruppearbeid, seminarer, simulering- og ferdighetstrening, skriftlige oppgaver, veiledning, flervalgsoppgaver og selvstudier.

Deler av undervisningen er organisert som omvendt undervisning. Digitale læringsressurser vil bli gjort tilgjengelig på forhånd.

Deler av undervisningen er felles med bachelor i sykepleie.

For å fremstille seg til eksamen må følgende være godkjent:

• Tilstedeværelse på seminarer, 80 % tilstedeværelse av timeplanfestet aktivitet merket obligatorisk.
• Tilstedeværelse på studiegrupper, 80% tilstedeværelse på timeplanfestet aktivitet merket obligatorisk.
• Tilstedeværelse på simulering- og ferdighetstrening, 90% tilstedeværelse av timeplanfestet aktivitet merket obligatorisk.
• Flervalgsoppgave, 60 % riktig svar på digitale flervalgsoppgaver under tilsyn.
• Muntlig fremlegg i gruppe, hver gruppe tildeles en problemstilling/oppgave innen mikrobiologi som presenteres i seminar.

Individuell skriftlig eksamen under tilsyn, 4 timer.

Tiden vi lever i preges av komplekse globale kriser innenfor områder som klima, migrasjon, økonomi, pandemier, krig og politikk. Ofte er krisene tett sammenvevd. I denne situasjonen er etterrettelig og kritisk journalistikk som gjør krisene og mulige løsninger forståelig for et bredt publikum viktig. For å kunne løse samfunnsoppdraget trenger journalister innsikt i bakgrunnen for globale kriser, hvordan de henger sammen, og hvordan mennesker over hele kloden jobber for å løse dem.

Dette emnet gir en innføring i de viktigste globale trendene som påvirker menneskers liv verden over, samt grunnleggende globaliseringsteori. Emnet belyser hvordan folk opplever og jobber for å løse krisene, med et særlig blikk på menneskerettighetene, FNs og sivilsamfunnets rolle. Gjennom praktisk journalistisk arbeid vil studentene få anledning til å fordype seg i et aktuelt krisekompleks og hvordan dette håndteres enten i Norge eller et annet land.

Undervisningsspråk er norsk.

Studenten må ha bestått emnet JB1650 Lokale journalister i en globalisert verden og JB2210 Reaksjonspraksis.

Studenten skal etter å ha fullført emnet ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har innsikt i grunnleggende globaliseringsteori
• har kjennskap til viktige aktører på feltet, både overstatlige, statlige og i sivilsamfunnet
• har kjennskap til hvordan aktører jobber for å løse kriser i et eller flere konkrete samfunn
• har innsikt i konstruktiv journalistikk

Ferdigheter

Studenten

• kan gjøre research på en kompleks problemstilling
• kan produsere en reportasje om en kompleks problemstilling i Norge eller et annet land
• kan bruke teori i et journalistisk arbeid
• kan starte som frilanser og pitche en sak til en redaksjon

Generell kompetanse

Studenten

• har kompetanse på hva som forårsaker globale kriser, samt hvordan folk opplever og håndterer kriser der de bor
• evner å omsette kunnskapen i et journalistisk arbeid som gjør et komplekst tema forståelig for et bredt publikum

For å kunne framstille seg til eksamen må studenten ha følgende godkjente arbeidskrav:

1. lage en prosjektskisse (2-4 sider) som skal godkjennes av gruppelærer

2. Planlegge og delta på et heldags pensumseminar

Formålet med oppgavene er å gi praktiske og teoretiske øvinger knyttet til undervisning og pensum for å styrke forståelse av fortellende journalistikk. De tre arbeidskravene er knyttet opp mot studentenes endelige eksamensarbeid, den store reportasjen (på selvvalgt medieplattform).

For å sikre oppnåelse av emnets læringsutbytte, er det obligatorisk oppmøte på 80 prosent av undervisningen. Ved fravær over 20 prosent mister studenten eksamensretten, men faglærer kan gjøre en individuell vurdering av om kompensasjon er mulig.