Programplaner og emneplaner - Student
PLU6300 Kvalitetsforbedring i praksis innen psykisk helse Emneplan
- Engelsk emnenavn
- Quality Improvement in Practice in Mental Health
- Studieprogram
-
Videreutdanning i utviklingshemming, psykisk helse og kvalitetsforbedring i praksis
- Omfang
- 15.0 stp.
- Studieår
- 2025/2026
- Programplan
- Emnehistorikk
-
Innledning
Individuell hjemmeeksamen over 14 dager. Omfang: 3000 ord (+/- 10 %).
Forkunnskapskrav
Alle hjelpemidler er tillatt så lenge regler for kildehenvisning følges.
Læringsutbytte
Bestått - Ikke bestått
Arbeids- og undervisningsformer
Etter gjennomført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:
Kunnskap
Studenten
- kan redegjøre for teorier og metodikk knyttet til innovasjonsprosesser og innovasjonsstrategi
- kan vurdere betydningen av og fremgangsmåter for markedsundersøkelser og brukermedvirkning
- kan redegjøre for immaterielle rettigheter (patentere/varemerker/hemmelighold m.m.) inkludert samspillet med publisering og akademisk forskning
- kan beskrive kommersialiseringsprosessene for kommersiell innovasjon, herunder utarbeidelse av forretningsplan, samt prosesser for realisering og disseminering av ikke-kommersiell innovasjon
- kan beskrive finansieringsstrategier og finansieringskilder
- kan identifisere og beskrive egnede faglige verktøy og prosesser for ulike innovasjonsprosjekter
Ferdigheter
Studenten
- kan anvende grunnleggende ferdigheter i behovsanalyse, problemforståelse og utarbeidelse av verdiforslag
- kan anvende tankeprosesser for produkt- og tjenesteinnovasjon
- kan validere innovasjonsideer gjennom kontakt med kunder/brukere/betalere og andre
- kan anvende kunnskap om immaterielle rettigheter på ulike innovasjonsprosjekter og velge en egnet strategi
- kan presentere innovasjonsprosjektet for ulike målgrupper (fremføre en effektiv «pitch»)
- kan gjennomføre planlegging av et innovasjonsprosjekt under veiledning
Generell kompetanse
Studenten
- kan identifisere innovasjonspotensial innenfor eget fagfelt/virkeområde
- kan bidra i tverrfaglig teamarbeid og kan gi og ta tilbakemeldinger
- kan redegjøre for innovasjonsprosesser innen helse
- kan formidle selvstendig arbeid og behersker fagområdets uttrykksformer
- kan bidra til nytenking og innovasjon relevant for helse
Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter
Emnet vil benytte varierte, studentaktive arbeidsformer. Arbeids- og undervisningsformene består av en kombinasjon av teoriforelesninger, veiledet og ikke-veiledet gruppearbeid og inspirasjonsforedrag fra aktører med erfaring fra reelle innovasjonsprosjekter. Grupper på 4-6 studenter dannes tidlig i emnet og skal jobbe sammen gjennom hele emnet, inkludert eksamen. En tverrfaglig sammensetning av gruppene tilstrebes.
Vurdering og eksamen
For å fremstille seg til eksamen må følgende være godkjent:
- Minimum 90 prosent tilstedeværelse på obligatoriske undervisningsaktiviteter
- En individuell flervalgstest av forståelse av teoretiske begrep
- En prosjektplan/forretningsplan i gruppe på 4-6 studenter. Form og omfang på planen vil være avhengig av prosjektets art.
Hjelpemidler ved eksamen
Muntlig eksamen i gruppe på 4-6 studenter, inntil 30 minutter. Gruppen skal innledningsvis presentere eget innovasjonsprosjekt som en «salgspitch», med påfølgende utspørring og diskusjon mellom gruppen og sensorene. Vurdering gis på bakgrunn av gjennomføring og anvendelse av metoder, ikke om innovasjonsideen viser seg å være gjennomførbar eller ikke.
Ved engelsk gjennomføring av emnet kan studenter som ønsker det besvare eksamen på skandinavisk (norsk, svensk eller dansk).
Vurderingsuttrykk
Masterstudium i sosialfag, studieretning barnevern er et mastertilbud for barnevernspedagoger hvor formålet er å utdanne kandidater som har inngående kunnskap om barn, unge og familier i utsatte livssituasjoner, og om hvilke forhold i samfunnet som særlig har betydning for deres velferd og hverdagsliv. Studentene skal kunne analysere det enkelte barns omsorgssituasjon, og i samarbeid med barn og familier sette i gang endringsarbeid som kan styrke barnets omsorgssituasjon og utviklingsmuligheter. Videre er formålet å videreutvikle studentenes evne til analytisk tenkning og reflektere kritisk og etisk over egen praksis. I studiet belyses forhold mellom problemforståelse og valg av tiltak og metoder som benyttes i barnevernet, samt tiltakenes teoretiske utgangspunkt. Barnevernets mandat, juridiske rammebetingelser og barn og familiers rettigheter er sentrale tema.
Barnevern er en virksomhet hvor praksis baseres på implisitte og eksplisitte teorier fra en rekke fagdisipliner. Virksomheten er normativ, og det er behov for et kritisk grunnlag for å vurdere hva som er gyldig og relevant kunnskap for praksis. Forståelser av barn og barns samfunnsmessige status er viktige premisser for barnevernets virksomhet til enhver tid. I studiet legges det vekt på hvordan barnevernet inngår i et samfunn preget av kulturell kompleksitet, sosial ulikhet og mangfold, og retter seg dermed mot barnevernsarbeid i storby. Utdanningen kombinerer praksisnær og forskningsbasert undervisning.
Programplanen og studiets innhold er basert på forskrift om nasjonal retningslinje for masterutdanning i barnevern.
Studenten bes gjøre seg kjent med lov om universiteter og høgskoler og gjeldende forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet.
Sensorordning
Studieretningen retter seg mot barnevernspedagoger som ønsker en faglig fordypning innen barnevernsfeltet. Studiet er også relevant for arbeid med barn og unges psykiske helse, kriminalomsorg og for arbeid i barnehage og skole.
Studiet kvalifiserer til
- stillinger i kommunalt og statlig barnevern
- stillinger i andre velferdstjenester og forvaltningsenheter som retter seg mot barn og familier
- stillinger i kompetansemiljøer, forsknings- og utdanningsinstitusjoner
- opptak til ph.d.-studier
Deler av videreutdanning i Vurdering av barnets beste og videreutdanning i Juss i barnevernfaglig arbeid kan innpasses i studieprogrammet.
Emneoverlapp
Alle besvarelser vurderes av to sensorer. Ekstern sensor benyttes regelmessig, og minimum ved hver tredje gjennomføring av emnet. Ved uttrekk av besvarelser til ekstern sensur skal uttrekket omfatte minimum 10 prosent av besvarelsene, men uansett ikke færre enn 5 besvarelser. Ved uttrekk skal ekstern sensors vurdering komme alle studentene til gode.