EPN-V2

PHVIT9600 De kommunale helse- og omsorgstjenestene som forskningssetting Emneplan

Engelsk emnenavn
The Municipal Health and Care Services as a Research Setting
Studieprogram
Ph.d.-program i helsevitenskap
Doktorgradsstudium i helsevitenskap - enkeltemneopptak
Omfang
5.0 stp.
Studieår
2025/2026
Emnehistorikk

Innledning

Emnet inngår som en del av årsstudiet/første år av bachelorstudiet i utviklingsstudier. Emnet går i høstsemesteret. Det gir en første innføring i utviklingsstudier, et tverrfaglig, samfunnsvitenskapelig studium av samfunnsforhold i fattige land (Sør), og disse landenes forhold til rike land (Nord/Sør-forhold).

Læringsutbytte

  • Bestått VCOO7100, VEIC7100, CORO7100, eller tilsvarende.
  • Bestått VCOO7200, VEIC7200, CORO7200, eller tilsvarende.

Arbeids- og undervisningsformer

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

  • har kunnskap om sentrale forhold vedrørende kulturmangfold, økonomi, politikk og samfunnsforhold i fattige land og deres forhold til rike land
  • kjenner ulike betydninger av utviklingsbegrepet, herunder bærekraftig utvikling
  • har grunnleggende kunnskap om utviklingsstudiers teorihistorie

Ferdigheter

Studenten

  • kan beskrive viktige samfunnsspørsmål og internasjonale forhold i fattige land
  • har et grunnleggende begrepsapparat for å studere konkrete land/områder i Sør

Generell kompetanse

Studenten

  • kan beskrive kulturelle og samfunnsmessige forhold som påvirker samfunnsmedlemmers tilgang til ressurser og goder
  • kan beskrive utvalgte samfunnsprosesser som skaper, vedlikeholder og begrenser fattigdom

Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter

I tillegg til forelesninger anvendes følgende arbeidsmåter: diskusjoner, gruppeaktiviteter, skriftlige oppgaver og veiledning. Det vil bli organisert studentdrevne kollokviegrupper.

Vurdering og eksamen

Arbeidskrav er alle former for arbeider, prøving og obligatorisk tilstedeværelse som settes som vilkår for å fremstille seg til eksamen. Arbeidskrav gis vurdering godkjent/ikke godkjent.

I dette studiet er det krav om minimum 80 prosent tilstedeværelse på samlinger. Dette kravet må være oppfylt for at studenten skal kunne fremstille seg til eksamen.

Det er studentens ansvar å påse at krav om tilstedeværelse oppfylles.

Dersom studenten ikke oppfyller arbeidskrav om tilstedeværelse på samlinger, må studenten normalt følge undervisning og avlegge eksamen med neste kull. Dette vil innebære en forsinkelse i studentens studieløp. I særlige tilfeller kan utdanningen vurdere dispensasjon gjennom kompensatoriske krav. En eventuell søknad om dispensasjon må fremsettes skriftlig til utdanningen.

Hjelpemidler ved eksamen

To sensorer

Vurderingsuttrykk

Ingen hjelpemidler tillatt

Sensorordning

Gradert skala A-F, der A er beste og E dårligste karakter for bestått. F er ikke bestått.

Sensuren ved muntlig eksamen kan ikke påklages, jf. universitets- og høyskoleloven § 11-10.

Opptakskrav

Emnet er organisert som en deltidsutdanning over to semester:

  • Åtte dager undervisning fordelt på fire samlinger à to dager:
  1. samling: Planverk (1. semester)
  2. samling: Organisering (1. semester)
  3. samling: Digital kompetanse (2. semester)
  4. samling: Utstyr og ressurser (2. semester)
  • To litteratur-webinarer (fordelt på to semester)
  • To arbeidskrav (fordelt på to semester)
  • Veiledning
  • Eksamenssamling (muntlig/digital): Avslutter studiet i 2. semester

Fem kompetanseområder

Emnet er bygget opp av fem kompetanseområder. Kompetanseområdene omfatter arbeidet med digital modenhet i skolen gjennom følgende temaer:

  1. Ledelse for digitalisering i skolen
  2. Planverk
  3. Organisering
  4. Digital kompetanse
  5. Utstyr og ressurser

Tema 1: Ledelse for digitalisering i skolen

Ledelse for digitalisering i skolen vil utgjøre et integrert element i de øvrige fire kompetanseområdene (tema 2-5 nedenfor). Temaet vil gi studentene kunnskap om hva som kjennetegner lærings- og innovasjonskulturer og forståelse for at kultur og læring og innovasjon ikke er en forutsetning for å sette i gang og drive digital omstilling, men noe som må utvikles og vedlikeholdes parallelt med og i selve omstillingsprosessene gjennom involvering og utvikling av kompetanse. Sentrale problemstillinger under temaet ledelse for digitalisering i skolen og dermed i hele videreutdanningsemnet vil være:

  • Hvordan balansere krav til digital modenhet og behov for digitale omstillingsprosesser i skolen?
  • Hvordan ta eierskap til digitale omstillingsprosesser og fremstå som rollemodell i det å skape aktiv lærings- og innovasjonskultur?
  • Hvordan håndtere dilemmaer, motsetninger og interessekonflikter i omstillingsprosesser generelt og digitale omstillingsprosesser spesielt?

Tema 2: Planverk

Dette temaet omhandler sentrale utfordringer som knytter seg til et helhetlig planverk for digitalisering i skolen. Dette omfatter planer og strategier på nasjonalt nivå og skoleeiernivå. Digitaliseringsarbeid i skolen må knyttes til nasjonale læreplaner og skoleeiers mål og rammer for digitalisering. . Temaet gir kunnskap om styringsdokumenter og planer på overordnet nivå med utgangspunkt i begrepet digital modenhet og elevenes digitale kompetanse. Dette omfatter følgende problemstillinger:

  • Hvordan forstå et helhetlig planverk for digitalisering?
  • Hvordan lede analyseprosesser for kartlegging av digitaliseringsbehov i egen skole?
  • Hvordan skape oppslutning om endringsbehov og dokumentere og formidle resultater av forbedringer?

Tema 3: Organisering

Temaet vil omfatte lederutfordringer l i tilrettelegging for gode digitale systemer, infrastruktur og prosesser for pedagogiske og administrative oppgaver i skolen. Temaet tar videre for seg hvordan alle ansatte kan involveres og bidra i arbeidet med digital utvikling av skolen og hvordan dette arbeidet kan organiseres. Dette omfatter ferdigheter i dialog med lærerne og andre ansatte om hvordan skolens organisering bør og kan være, inkludert organisering for en virtuell hverdag som kan understøtte påbud om hjemmekontor og ledelse og undervisning via digitale flater.

  • Hvilke organisatoriske betingelser virker fremmende og hemmende for skolens utviklingsarbeid?
  • Hvordan styrke ansattes eierskap, medvirkning og samarbeid i prosesser for digitalisering?
  • Hvordan balansere digitale systemer som gir forbedret infrastruktur, samhandling og fleksibilitet mot behov for risikovurdering og styring?

Tema 4: Digital kompetanse

Temaet omfatter kunnskap om lederutfordringer i det å legge til rette for kontinuerlig utvikling av digital kompetanse for alle skolens ansatte. I arbeidet med dette temaet legges det vekt på å styrke studentenes kompetanse i å utvikle lærernes profesjonsfaglige digitale kompetanse og å lede skolens profesjonelle fellesskap i arbeid med digitalisering. Begrepet «profesjonelle fellesskap» betyr å skape og utvikle en kollektivt forpliktende kultur for å styrke elevenes læring, lærernes ferdigheter i samarbeid om undervisning, et tillitsbasert klima og ledelse som fremmer inkluderende og effektive læringsarenaer.

  • Hvordan skape og vedlikeholde læringsarenaer med læringssentrerte møter og profesjonelle diskusjoner?
  • Hvordan utvikle pedagogiske analysekapasitet og rutiner for observasjon av praksis i kollegiet?
  • Hvordan best utnytte ildsjeler og endringsagenter i kompetanseheving av skolens ansatte og hvordan legge til rette for formell og uformell kompetanseheving.

Tema 5: Utstyr og ressurser

Temaet omfatter kunnskaper om lederutfordringer som knytter seg til skolens bruk av og behov for digitalt utstyr, herunder hvordan kartlegge behov for utstyr på skolen, å sikre tilstrekkelig tilgang til digitale ressurser av god kvalitet og samarbeid med kommunen om anskaffelse. Oppgraderinger og anskaffelser må understøtte skolens mål og planer, og må videre være knyttet til temaet organisering og utviklingen av de ansattes kompetanse. Dette omfattes av følgende problemstillinger:

  • Hvordan skape integrasjon mellom læringsplattformer, digitale læremidler og skoleadministrative systemer som er fleksible og som kan tilpasses fremtidige behov?
  • Hvordan bidra til samarbeid med skoleeier og brukere om sammenhenger mellom digitale læringsprosesser, - ressurser og utstyr?
  • Hvordan sikre kompetanse i forhandlinger og beslutningstaking om anskaffelse av digitalt utstyr og infrastruktur?