Programplaner og emneplaner - Student
PHVIT9510 Begreps- og teoriutvikling i helsevitenskap Emneplan
- Engelsk emnenavn
- Concept and Theory Development in Health Sciences
- Studieprogram
-
Ph.d.-program i helsevitenskapDoktorgradsstudium i helsevitenskap - enkeltemneopptak
- Omfang
- 5.0 stp.
- Studieår
- 2025/2026
- Programplan
- Emnehistorikk
-
Innledning
Drama/teater som demokratisk praksis retter seg mot undervisning i skolens tverrfaglige temaer: demokrati og medborgerskap, bærekraftig utvikling og folkehelse og livsmestring. Emnet legger særlig vekt på drama og teater som metode og uttrykksform, og omfatter også valgfaget Demokrati i praksis. Det utforsker hvordan dramafaglige arbeidsmåter kan bidra til danning og aktiv elevmedvirkning og demokratiske læreprosesser.
Drama og teater er både et kunst- og kulturfag, og et uttrykks- og danningsfag. Som et estetisk fag med røtter i teaterkunst og dramatisk lek, gir det barn og unge muligheter til å utforske og uttrykke seg i møte med samfunnsaktuelle og eksistensielle temaer. Drama og teater har også en aktuell anvendelse som estetisk arbeidsform på tvers av skolens læreplaner, og bidrar til utvikling av tverrfaglig kompetanse. Faget utvikler evner til å håndtere kompleksitet delta som en aktiv medborger i et mangfoldig samfunn.
Gjennom utforskning av kropp og stemme, rom og relasjon, komposisjon og kreativitet, empati og perspektivskifter, dialog og samspill, utvikler studentene grunnleggende ferdigheter i dramafaglig arbeid. Emnet bruker blant annet dramatisk fiksjon og rollearbeid som metode for å styrke kommunikasjon, sosial og emosjonell kompetanse på tvers av faggrenser. Studentene får samtidig utvikle sin rolle som lærer, veileder og instruktør i estetiske og demokratiske læreprosesser.
Forkunnskapskrav
Emnet tilbys primært som en del av lærerutdanningen for praktiske og estetiske fag, som Fag II, 3.år.
Læringsutbytte
Kunnskap
Studenten
- har grunnleggende kunnskap om hvordan drama/teater kan anvendes i skolens arbeid med tverrfaglige temaer
- har innsikt i hvordan drama/teater kan skape aktive medborgere i et demokratisk interkulturelt samfunn
- har kunnskap om drama/teater som en bærekraftig læringsform.
- har grunnleggende kunnskap om kommunikasjon og kollektivt skapende prosesser for barn og unge
- har kunnskap om drama/teater i arbeidet med folkehelse og livsmestring
Ferdigheter
Studenten
- kan anvende teater- og dramapedagogiske metoder for å fremme aktiv elevmedvirkning og legge til rette for demokratiske og estetiske læreprosesser med barn og unge
- kan tilrettelegge for improvisasjon og utforskning på de unges premisser
- kan reflektere over estetiske og etiske problemstillinger knyttet til drama/teater-arbeid med tverrfaglige temaer
- kan anvende drama/teater-metoder i arbeid med identitetsutvikling, følelser og livslæring.
- kan legge til rette for rolletaking, perspektivskifte og meningsutveksling i dramatiske prosesser.
- kan utforske tematikk unge er opptatt av ved bruk av kropp, stemme, rom, relasjon, koreografi, kreativitet og samspill
Generell kompetanse
Studenten
- kan utøve rollen sin som lærer og veileder i dramafaglig arbeid.
- kan planlegge for undervisning i drama/teater og reflektere didaktisk og etisk over eget arbeid.
- kan selvstendig utvikle dramaforløp og legge til rette for estetisk kommunikasjon i skolen.
- har innsikt i hvordan dramaarbeid kan bidra til relasjonsbygging, identitet og inkludering i mangfoldige og flerkulturelle læringsmiljøer.
Arbeids- og undervisningsformer
Det benyttes ulike utforskende og kollektive arbeidsformer i studiet. Teoretisk stoff formidles gjennom forelesninger, seminarer og praktisk arbeid på gulvet. Arbeid med uttrykk og samspill foregår i praktiske workshops. Dramapedagogiske undervisningsformer prøves ut både med medstudenter og i praksisperioden. Praktisk arbeid og visninger organiseres som prosjektarbeid, med veiledning og instruksjon underveis.
Studiet bygger i stor grad på estetisk og kollektiv læring. En slik læreprosess forutsetter forpliktende deltakelse og aktivt samarbeid over tid. Det forventes derfor at studentene er til stede og bidrar aktivt i undervisning og gruppearbeid. Studiedager benyttes ofte til gruppebaserte oppgaver og samarbeid. Det forventes også at studentene jevnlig overværer teaterforestillinger for både barn og voksne som en del av faglig utvikling.
Undervisningen kan i enkelte tilfeller bli gitt på engelsk. Praksisperioden er veiledet og vurdert, og går over femten dager i skole eller annen formidlingsarena. Praksis gjennomføres i grupper, fortrinnsvis med fire til fem studenter.
Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter
Arbeidskrav må være innfridd og være vurdert til godkjent før studentene kan fremstille seg til eksamen.
- Mappearbeid hvor følgende må være gjennomført:
- Planlegge, gjennomføre og evaluere et drama/teaterforløp i gruppe rettet mot en spesifikk målgruppe. Forløpet utprøves på medstudenter. Prosjektet blir kommentert av medstudenter og vurdert av lærer.
- Presentasjon av en fagtekst i gruppe
- Gjennomført undervisningspraksis, fortrinnsvis i grupper. Omfang: 15 dager.
- Muntlig praksisfremlegg
- Studenten kan ikke ha mer enn 20 prosent fravær i undervisnings- og veiledningssituasjoner der det er krav om tilstedeværelse og aktiv deltakelse
Vurdering og eksamen
Eksamen i emnet består av to deler (deleksamen):
1. Muntlig-praktisk gruppeeksamen (3-5 studenter)
Studentene utvikler og gjennomfører i fellesskap et didaktisk og interaktivt drama-/teaterforløp rettet mot en valgt målgruppe, etterfulgt av en muntlig samtale i gruppe.
Gruppeeksamen vurderes samlet og teller 60 prosent av den samlede karakteren. Eksamensresultat kan ikke påklages.
2. Skriftlig individuell oppgave med fagdidaktisk refleksjon
Innlevering av et skriftlig refleksjonsnotat hvor studenten tar utgangspunkt i en fagdidaktisk problemstilling. Omfang: 2000-2500 ord.
Skriftlig eksamen teller 40% teller av den samlede karakteren og kan påklages.
Begge eksamensdeler må være vurdert til E eller bedre for at emnet skal være bestått.
Hjelpemidler ved eksamen
Gradert skala A-F.
Vurderingsuttrykk
To interne sensorer ved begge eksamenene. Ekstern sensor brukes jevnlig.
Sensorordning
Emnet bygger på emnet MLEST3110
Opptakskrav
This course is primarily aimed at PhD candidates admitted to the PhD Programme in Health Sciences but is also open to other applicants. Admission requirements are a completed hovedfag, master's degree (120 credits) or equivalent qualification.
The course can also be offered to students who have been admitted to the "Health Science Research Programme, 60 ECTS", by prior approval from the supervisor and based on given guidelines for the research programme.