PED1310 Praksis Emneplan

I praksisemnet skal studenten anvende både teoretisk kunnskap og praktiske ferdigheter

Praksisopplæringen er studentenes direkte erfaringer med lærerprofesjonen. Faglige, fagdidaktiske, pedagogiske, relasjonelle, etiske og personlige problemstillinger synliggjøres og utfordrer lærerstudentens menneskesyn og kompetanse. I praksisopplæringen får studentene erfaring med ulike former for undervisning, formidling, veiledning, vurdering og utviklingsarbeid, i faglig og tverrfaglig samarbeid. Progresjonen bygges opp ved å legge vekt på ulike målområder gjennom studiet, og at det stilles økende krav til studentenes selvstendige ansvar for gjennomføring av undervisning og egenvurdering av praksiserfaringer.

Første praksisperiode gjennomføres hovedsakelig i grunnskolen. Andre praksisperiode gjennomføres i videregående skole, eller ved andre læringsarenaer knyttet til pedagogisk formidling av praktiske og estetiske fag. Kulturskole, folkehøyskole, formidling- og verkstedsvirksomhet ved museum og pedagogiske kunst- og kulturarenaer kan være aktuelle praksissteder.

Det arbeides med undervisningskompetanse og profesjonskompetanse knyttet til

• læreren og eleven - i til undervisning, ledelse av læreprosesser, formidling, kommunikasjon og relasjonelt samarbeid
• læreren og organisasjonen - i skole som arbeidsarena, rammeverk for opplæringen, tilpasset opplæring, kollegialt samarbeid og vurdering
• læreren og samfunnet - i egene yrkesrolle, yrkesidentitet og profesjonsfaglig utviklingsarbeid

Praksisemnet gjennomføres som et fellesemne for de to PPU-programmene ved instituttet. Tildelt praksissted er knyttet til arbeidslivsrelevans for det enkelte programs faginnhold og praksisopplæringen må sees i sammenheng med innholdet i emnene fagdidaktikk og pedagogikk.

Praksisperiodene i emnet gjennomføres som sammenhengende uker på heltid. Dette er også gjeldende for deltidsprogrammet. Praksis krever tilstedeværelse tilsvarende en full arbeidsdag. Studenter må beregne inntil 1,5 time reise hver vei, beregnet fra Campus Pilestredet.

Krav om politiattest, helsedokumentasjon og taushetsplikt

• Det er krav om politiattest i praksisopplæring der studenter arbeider med barn og unge under opplæring. Politiattest leveres ved studiestart og må ikke være eldre enn 3 måneder ved levering. Politiattest har en gyldighet på 3 år.
• Studentene må til enhver tid orientere seg om de regler som gjelder for medisinsk testing for farlige sykdommer.
• Studentene må sette seg inn de lover, forskrifter og regler for taushetsplikt som gjelder på praksisopplæringsstedet og rette seg etter dem i samarbeid med sin praksislærer.

Skikkethetsvurdering

• Studiet og praksisopplæringen er underlagt Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning og løpende skikkethetsvurdering av studenter gjennomføres.

Ingen forkunnskapskrav utover opptak til studieprogrammet.

Etter å ha gjennomført dette emnet, har studenten følgende læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten har kunnskap om:

• opplæringsloven og læreplanverkets funksjon i grunnopplæringen
• ulike verktøy for undervisningsplanlegging og vurdering
• elevers utvikling og forskjellige behov for tilpasset opplæring

• betydningen av lærerens relasjonelle og faglige kompetanse
• ulike former for observasjon, kollegasamarbeid og lærings- og skolekulturer

Ferdigheter

Studenten kan:

• planlegge, gjennomføre og evaluere egen undervisning, knyttet til faginnhold, læreprosesser og relevante styringsdokumenter for undervisning i grunnopplæringen og ved andre læringsarenaer
• anvende praktisk og teoretisk kunnskap knyttet til elevers utvikling og behov for tilpasset opplæring i læreprosesser

• samarbeide med studenter, veiledere, lærere og andre gjennom praksisopplæringen
• reflektere over egen lærerrolle og utvikling av egen læreridentitet knyttet til etiske og faglige praksiserfaringer
• drøfte læreren og skolens betydning i et mangfoldig og bærekraftig samfunnsperspektiv

Generelle kompetanse

Studenten:

• har grunnleggende kunnskap om ledelse av læreprosesser i tilknytning til gjeldende rammefaktorer, læreplaner og lovverk

• kan drøfte faglig, pedagogisk og fagdidaktisk kompetanse både i faglig, tverrfaglig og prosjektorientert sammenheng
• kan tilrettelegge for et trygt arbeids- og læringsmiljø for elever og andre via praksisopplæringen

Emnet er for studenter som arbeider med intervju og/eller deltagende observasjon i sine doktorgradsprosjekter. Vi anbefaler særlig emnet for de som er i starten/midten av sitt doktorgradsløp, men dette er ikke et krav.

Ved konkurranse om opptak til emnet, vil kvalifiserte søkere prioriteres i følgende rekkefølge:

1. studenter på doktorgradsprogrammet i profesjonsstudier ved OsloMet
2. studenter på andre ph.d.-programmer ved OsloMet
3. ph.d.-studenter utenfor OsloMet
4. andre søkere med relevant hovedfag eller mastergrad

Opptakskrav

Bestått mastergrad (120 studiepoeng) eller tilsvarende utdanning.

Søkere må fylle ut et nettskjema i forbindelse med søknaden, der de blant annet må inkludere en prosjektbeskrivelse på 100-300 ord. For nærmere informasjon, se emnets nettside (oslomet.no).

Emnet har både praktiske, teoretiske og etiske siktemål. Deltakerne skal lære å gjennomføre intervjuer og deltakende observasjon i praksis, samtidig som de også skal bli mer bevisst mangfoldet av teoretiske antakelser som informerer hvordan vi tenker om slike metoder.

Emnet legger særlig vekt på å kultivere en teoretisk forståelse av data- og metodevalg, for under ethvert forskningsdesign og metodevalg ligger forskerens (ofte implisitte) forståelse av hvordan verden er og hvordan den bør studeres. I tillegg er emnet ment å stimulere til etisk refleksjon, slik at deltakerne blir i stand til å gjøre etisk forsvarlige valg både før, under og etter datainnsamling.

Emnet har en todelt struktur. Første del har hovedvekt på spørsmål om intervjuing, deltakende observasjon og teoretiske posisjoner innenfor kvalitativ forskning, mens andre del legger mer vekt på analyse, teoribruk og forskningsetikk. Samlet vil emnet belyse spørsmål som:

• Hva er de sentrale teoretiske posisjonene innen kvalitativ forskning, og hva slags betydning har disse for oss som forsker?
• Hvordan kan vi vite om en kvalitativ studie er god eller dårlig?
• Hva kjennetegner forskningsspørsmål som best lar seg besvare ved kvalitative data?
• Hva er deltakende observasjon og dybdeintervjuing, og hvordan kan man lykkes med disse metodene i praksis?
• Hvordan skriver man gode feltnotater?
• Hva kjennetegner en god intervjuguide?
• Hvilke etiske utfordringer står forskeren overfor når de gjør intervjuer eller deltakende observasjon?

For å bestå praksisemnet må

• alle arbeidskrav og obligatorisk tilstedeværelse i hver praksisperiode være vurdert til "Godkjent".
• alle praksisperioder være vurdert til "Bestått".

Tvil om bestått praksisperiode

Dersom det oppstår tvil om studenten vil bestå praksisperioden, skal studenten varsles muntlig og skriftlig halvveis i perioden for å kunne forbedre seg. Praksislærer ved praksisstedet gjennomfører en individuell midtveissamtale med studenten og formulerer et varsel ved behov. Det kan ved enkelte tilfeller være behov for at studenter varsles etter denne fristen.

Ikke bestått praksisperiode

Dersom studenter ikke består en praksisperiode, kan samme praksisperiode kun gjennomføres en gang til. Studenten kan bare melde seg opp til praksisopplæring neste gang den samme praksisperioden arrangeres i emnet.

Bestemmelser om eksamen er gitt i Lov om universiteter og høgskoler og Forskrift om studier og eksamen ved OsloMet og Forskrift til rammeplan for praktisk-pedagogisk utdanning.

Alle hjelpemidler er tillatt så lenge regler for kildehenvisning følges.

Bestått / Ikke bestått.

Praksis vurderes av praksislærer ved praksisstedet, i samarbeid med instituttet.