OASV4200 Forskningspraksis Emneplan

Emnet gir studentene erfaring i gjennomføring av vitenskapelig arbeid. Studenten gjennomfører et nærmere avtalt vitenskapelig arbeid under veiledning av en vitenskapelig tilsatt. Gjennom empiriske undersøkelser og teoretisk refleksjon skal studenten tilegne seg innsikt og ferdigheter som skal til for å gjennomføre et arbeid som holder god vitenskapelig standard. Emnet skal både gi praktiske ferdigheter som er til hjelp for studenten under det senere arbeidet med masteroppgaven, og bidra med teoretisk og praktisk kompetanse som er til nytte for pågående forskning ved Handelshøyskolen, eller ved andre deler av OsloMet - Storbyuniversitetet.

Undervisningsspråk er norsk.

Studentene må ha bestått alle de obligatoriske emnene i masterprogrammet i offentlig administrasjon og styring før opptak til forskningspraksis. Emnet har begrenset antall plasser, disse utlyses før slutten av andre semester. Ved konkurranse om plass, velges de med høyest gjennomsnittskarakter fra tidligere emner i studiet. Konkrete kompetansebehov knyttet til enkelte praksisplasser kan forekomme. Studentene kan ikke både velge emnet OASV4200 Forskningspraksis og emnet OASV4300 Prosjektpraksis. Studenten kan ikke ha lønnet arbeid hos oppdragsgiver i samme periode som praksisperioden varer.

Studenten skal etter å ha fullført emnet ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse

Kunnskap

Studenten har

• innsikt i planlegging og gjennomføring av forskningsprosjekter
• spesialisert kunnskap om teorier og metoder i administrasjon og styring som benyttes i forskningsprosjektet
• innsikt i utfordringer for praksisfeltet, og hvordan kunnskap fra fagområdet kan bidra til å øke forståelsen for, og bedre håndteringen av, disse utfordringene

Ferdigheter

Studenten kan

• orientere seg selvstendig og kritisk innenfor faglitteratur i administrasjon og styring, og finne fram til og benytte relevant materiale i et forskningsprosjekt
• analysere og håndtere et forskningsmateriale kritisk og ha evnen til kritisk tenkning også rundt egen forskerrolle og profesjon
• gjennomføre et selvstendig, avgrenset forsknings- eller utviklingsprosjekt under veiledning og i tråd med gjeldende forskningsetiske normer

Generell kompetanse

Studenten kan

• anvende sine kunnskaper og ferdigheter på nye områder
• kommunisere faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner både med spesialister og allmennheten

Emnet har ingen undervisning og arbeidsformen vil måtte tilpasses det enkelte prosjekt. Typiske læringsformer er veiledning, diskusjoner med prosjektmedarbeidere, og prosjektrelaterte aktiviteter.

Det lages en avtale om innholdet i arbeidet som den vitenskapelige assistenten skal gjennomføre, som i omfang skal tilsvare 6 ukers fulltidsstudier og primært gjennomføres innenfor studieårets høstsemester. En vitenskapelig ansatt tilknyttet forskningsprosjektet veileder studenten i henhold til avtalen. Arbeidet skal ende opp i en muntlig presentasjon, en faglig relevant produksjon og et refleksjonsnotat.

For å kunne framstille seg til eksamen må studenten ha følgende godkjente arbeidskrav:

• Arbeidskrav 1: Selvvalgt pensum. Den enkelte student må i samråd med veileder identifisere ca. 150 sider selvvalgt pensum knyttet til forskningsprosjektets tema og faglige innretning. Pensum godkjennes av emneansvarlig lærer.
• Arbeidskrav 2: Obligatorisk sluttseminar. Det kreves deltagelse på felles seminar der studentene muntlig presenterer sine refleksjonsnotater. Hvis flere studenter har jobbet i samme prosjekt kan man velge å presentere sammen. Det settes av en halvtime til hver student (inkluderer presentasjon, kommentarer og spørsmål).

Arbeidskravene må være gjennomført og godkjent innen fastlagt frist for at studenten skal kunne framstille seg til eksamen. Dersom et eller flere arbeidskrav ikke blir godkjent, gis det anledning til å kunne levere en forbedret versjon innen angitt frist

Emnet omhandler ungdomskultur, barn og unges utvikling, relasjonskompetanse, identitet, likeverd, kjønn og mangfold. Det vil blant annet handle om å ta i bruk den yrkesfaglig kompetanse i/fra IKT og medieproduksjon som er relevant i for fag i ungdomsskolen (8-10 trinn). I tillegg til faglig fordypning og praksis i eget programområde. Emnet vil også omhandle karriereveiledning og det å forstå overgangen mellom ungdomsskolen og videregående opplæring

Alle hjelpemidler er tillatt så lenge regler for kildehenvisning følges.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om ungdomskultur, unges utvikling, identitet, kjønn og mangfold.
• har kunnskap om ungdom i vanskelige situasjoner og om deres rettigheter i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv
• har kunnskap om relevante læreplaner i ungdomstrinnet 8-10 trinn
• har kunnskap om sosiale medier, nettvett og kildekritikk
• har kunnskap om arbeidsmetoder/verktøy og teknologi relevant for yrkesutøvelsen

Ferdighet

Studenten

• kan analysere aktuelle læreplaner for 8-10 trinn
• kan planlegge og gjennomføre opplæring innenfor eget programområde og relevante fag på ungdomstrinnet
• kan utøve karriereveiledning knyttet til ungdommers utdanningsvalg
• kan vurder, begrunne og dokumentere yrkesfaglig arbeid

Generell kompetanse

Studenten

• kan opparbeide relasjonskompetanse knyttet til ungdom i vanskelige situasjoner, og ungdomskultur, for tilrettelegging av opplæring i relevante fag på ungdomstrinnet
• kan legge til rette for samarbeid mellom skolens hjelpeapparat, hjem, skole og arbeidsliv i et samfunnsperspektiv
• kan tilrettelegge for samarbeid mellom ungdomsskolen og videregående opplæring
• kan inspirere, motivere og veilede i kreative og utforskende arbeidsformer
• kan drøfte relevant innhold innenfor IKT og medieproduksjon tilpasset ungdomstrinnet
• kan tilrettelegge for yrkesfaglig opplæring på ungdomstrinnet

Arbeids- og undervisningsformer i emnet er praktiske undervisningsøvelser, forelesning/dialogbasert undervisning, rollespill, refleksjon over pedagogisk praksis gjennom refleksjonsnotat og erfaringsdeling, og utviklingsarbeid i gruppe. Faggrupper i profesjonsfaget dannes på tvers av utdanningsprogrammet, gruppestørrelser fra tre til fem studenter.