Programplaner og emneplaner - Student
NRUT6300 Nasjonal rektorutdanning Emneplan
- Engelsk emnenavn
- National School Principal Training Program
- Studieprogram
-
Nasjonal rektorutdanning
- Omfang
- 30.0 stp.
- Studieår
- 2025/2026
- Pensum
-
HØST 2025
- Timeplan
- Programplan
- Emnehistorikk
-
Innledning
Se fagplanen.
Forkunnskapskrav
Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:
Kunnskap
Studenten
- har avansert kunnskap i tallteori med relevans for grunnskolen
- har inngående kunnskap om matematikkdidaktisk forskning og teori relevant for læring i matematikk
- har inngående kunnskap om elevers læring
Ferdigheter
Studenten
- kan analysere faglige problemstillinger basert på kunnskap om matematikkfagets egenart, verdigrunnlag og historie og bruke slik innsikt i undervisning
Generell kompetanse
Studenten
- kan analysere og vurdere relevante faglige problemstillinger
Læringsutbytte
Rektorutdanningen kvalifiserer for utdanningsledelse i grunnskole og videregående opplæring. Etter fullført studium har kandidaten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse som grunnlag for videre arbeid i skolen:
Kunnskap
Kandidaten har
- inngående kunnskap om skolen som samfunnsinstitusjon
- generell kunnskap om lover, regelverk og rettigheter for skolesektoren
- generell kunnskap om administrasjon og styring i offentlig sektor
- inngående kunnskap om skolen som organisasjon
- inngående kunnskap om lederrollen og ledelsesteorier
- inngående kjennskap til relevant forskning om ledelse og læringsresultater
- dybdekunnskap om endrings- og implementeringsledelse i skolen
- inngående kunnskap om av samspillet skoleeier og rektor
- inngående kunnskap om læreren som klasseromsleder
Ferdigheter
Kandidaten kan
- etablere felles visjon, formål og retning
- påvirke og utvikle organisasjonskulturen i egen skole
- bygge effektive teamstrukturer og utvikle skolen som et profesjonelt lærende fellesskap
- tilrettelegge for og støtte lærernes profesjonelle utvikling
- utvikle egen ledergruppe som strategisk enhet for skolen
- kommunisere godt med elever, ansatte og foreldre
- utnytte skolens samlede ressurser på en best mulig måte
- bidra til kapasitetsbygging i samspill med skoleeier
- utvikle aktiv læringsstøtte for elevene
- utvikle ferdigheter hos seg selv og andre
Generell kompetanse
Kandidaten kan
- vurdere relevante problemstillinger knyttet til skolens læringsmiljø og endring
- anvende analytisk kunnskap om skolens organisasjon og omgivelser i strategisk ledelse
- anvende kunnskaper og ferdigheter for å gjennomføre et skoleutviklingsprosjekt
- formidle selvstendig arbeid og beherske faglig rapportering, skriftlig utredning og muntlig presentasjon som profesjonsfaglig uttrykksform
- kommunisere med allmennheten og med skolens profesjonelle miljø om skolefaglige og organisatoriske problemstillinger, analyser og konklusjoner i tilknytning til ledelse, styring og organisasjon
- bidra med kritiske perspektiver i kommunens og skolens utviklingsarbeid
Innhold
Matematikk og matematikkdidaktikk
(15+15+15 studiepoeng)
Fagplanen ble godkjent i studieutvalget 10. november 2016
Redaksjonell endring lagt inn 17. januar 2020 og 29. oktober 2021
Gjeldende fra høstsemesteret 2022
Innledning
Fagplanen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningen for trinn 1-7/trinn 5-10 trinn, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 7. juni 2016, nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen trinn 1-7/trinn 5-10 av 1. september 2016 og programplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7/trinn 5-10 ved OsloMet - storbyuniversitetet, godkjent av studieutvalget 16. november 2016.
Faget skal representere en progresjon og utvidelse med utgangspunkt i matematikkfaget i syklus 1. Undervisningen er forskningsbasert i betydningen at den og pensum er oppdatert på nyere forskning og utviklingsarbeid, og at den som underviser har forskningserfaring fra emnet eller relaterte emner. Arbeidsmåtene i kurset er tett knyttet til forskning og utviklingsarbeid. Faget behandler matematikk sett i sammenheng med undervisning. I tillegg til matematikkfaglige emner omhandler faget hvordan matematikken har utviklet seg historisk og hvordan matematikken er oppbygd, hvordan elever utvikler matematikkompetanse og hvordan undervisning og formidling av matematikk kan foregå på ulike nivåer i utdanningssystemet. Emnene skal gi et faglig og metodologisk grunnlag for selvstendig arbeid med egen masteroppgave.
Gjennom faget vil studentene utvikle inngående kunnskaper om matematikk både som vitenskapsfag og som skolefag. De vil også utvikle inngående kunnskaper om hva nyere forskning sier om hvordan barn og unge lærer matematikk, og om hvordan de som lærere skal kunne arbeide med elever på ulike måter slik at matematikklæring kan skje.
Målgruppe
Studenter som er tatt opp til femårig grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7/trinn 5-10.
Opptakskrav
Faget er tilgjengelig som valgfag for aktive studenter ved grunnskolelærerutdanningen i tråd med utdanningenes programplaner.
Opptak til Matematikkdidaktikk krever fullført 60 studiepoeng matematikk på syklus 1.
Læringsutbytte
Læringsutbyttet er nærmere beskrevet i emneplanene.
Fagets innhold og oppbygging
Matematikkdidaktikk (45 studiepoeng) er bygget opp av tre emner à 15 studiepoeng. Emnene er Matematikkdidaktikk1, Matematikkdidaktikk 2 og Matematikkdidaktikk 3. Grunnskolelærerstudenter må velge emne 1 og emne 2 innenfor et fag uavhengig om masteroppgaven skal være i fagdidaktikk eller profesjonsrettet pedagogikk. Emne 3 kan byttes med andre emner i tråd med nasjonale retningslinjer.
Fagets arbeids- og undervisningsformer
Faget er organisert med forelesninger, seminargrupper og selvstendig arbeid. I faget vil de faglige og de didaktiske aspektene i sterk grad integreres. Studentene skal gjennomføre arbeidskrav i løpet av faget, både individuelt og i grupper. Det dreier seg om arbeid med og refleksjoner rundt elevers arbeid med matematikk, gjennomføring av korte undervisningsopplegg/observasjoner, drøfting av ulike typer matematikkfaglige oppgaver med mer. Noen av arbeidskravene kan bli knyttet til arbeid i veiledet praksis.
Læringsledelse og dypere forståelse av elevmangfold
Gjennom emne 1 får studentene en dypere teoretisk forståelse for hvordan elevers læring av matematikk foregår. I emne 2 er vekten mer på ulike perspektiver på undervisning, og studentene arbeider med disse teoretisk og praktisk. Gjennomgående i studiet er det vekt på den enkelte elevens tenkning og å bygge videre på elevenes kompetanse, på kommunikasjon i klasserommet og den gode matematiske samtalen.
Forsknings- og utviklingsarbeid relatert til skolen
Matematikklærers daglige arbeid i skolen er også representert i pensum. Klasseromsforskning i matematikk danner en kilde for oppdatert kunnskap, og gir innsikt i forskningens betydning for lærers praksis, og hvordan systematisk innsamling av empiri kan utnyttes for å utvikle egen praksis. Et arbeidskrav i emne 2 består av et utviklingsarbeid i skolen.
Utvikling av endringskompetanse
Studentenes endringskompetanse utvikles gjennom en iterativ prosess av handling og refleksjon. I faget får studentene innsikt i samspillet mellom matematisk kompetanse, lærerkompetanse, identitet og profesjonsutøvelse. I tillegg møter studentene i emne 2 modeller som tillater dem å bruke denne innsikten til å endre sin praksis, for eksempel ved bruk av videoopptak fra egen undervisning og gjennom Lesson Study.
Klasseledelse og lærerrollen sett fra faget
I emne 3 møter studentene forskning som belyser lærerrollen og matematikkundervisningen, nasjonalt og internasjonalt. Gjennom syklus 1 og emne 1 og 2 har studentene fått et grunnlag for å vurdere kritisk hvordan klasseledelse i matematikkfaget kan utøves for å bidra til gode holdninger til matematikkfaget, læring og trivsel.
Internasjonale perspektiver
Matematikk og matematikkdidaktikk er internasjonale fagområder. Arbeid med matematikkhistorien viser studentene hvordan ulike sivilisasjoner har bidratt i matematikkens utvikling. Litteratur innen matematikkdidaktikken viser likheter og forskjeller mellom det norske matematikkfaget og faget i andre land. I emne 2 og 3 står det sentralt å anlegge et internasjonalt, komparativt perspektiv på undervisningstradisjoner, også gjennom klasseromsforskning om algebraundervisning i forskjellige land. Pensum vil være på engelsk og ulike skandinaviske språk.
Praksistilknytning
Ved siden av en forskningslitteratur som for en stor del er praksisbasert, vil studentene også selv gjennomføre arbeidskrav i praksisfeltet.
Praksisopplæring
Praksisopplæring er nærmere beskrevet i programplanen og plan for praksis.
Skikkethetsvurdering
Lærerutdanningsinstitusjoner har ansvar for å vurdere om studenter er skikket for læreryrket. Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. En student som utgjør en mulig fare for elevers liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket. Studenter som viser liten evne til å mestre læreryrket, skal så tidlig som mulig i utdanningen få melding om dette. De skal få råd og veiledning for å gjøre dem i stand til å oppfylle kravene om lærerskikkethet eller få råd om å avslutte utdanningen. Beslutninger om skikkethet kan fattes gjennom hele studiet.
Se universitetets nettsted for mer informasjon om skikkethetsvurdering.
Arbeidskrav
Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med fagansvarlig.
Arbeidskrav vurderes til "Godkjent" eller "Ikke godkjent". Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen "Ikke godkjent", har anledning til én ny innlevering/utførelse. Studenten må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Studenter som ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen og som ikke har dokumentert gyldig årsak, får ingen nye forsøk.
I programplanen er de fagovergripende temaene på de ulike studieårene og semestrene beskrevet. I tilknytning til disse kan det være krav til tilstedeværelse og/eller andre arbeidskrav.
Nærmere informasjon om arbeidskrav finnes i den enkelte emneplan.
Vurderings-/eksamensformer
Se emneplanene under punktet Vurderings-/eksamensformer
Samlet vurdering
Det gis ingen samlet vurdering i Matematikkdidaktikk. Emnene vil hver for seg bli oppført på vitnemålet.
Vurderingskriterier
A: Fremragende. Viser fremragende kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser fremragende evne til refleksjon og selvstendig tenkning når det gjelder læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.
B: Meget god. Viser meget gode kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser meget god evne til refleksjon og selvstendig tenkning når det gjelder læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.
C: God. Viser gode kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser god evne til refleksjon og selvstendig tenkning når det gjelder læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.
D: Nokså god. Viser begrensede kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser begrenset evne til refleksjon og selvstendig tenkning når det gjelder læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.
E: Tilstrekkelig. Tilfredsstiller minimumskravene til kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser noe evne til refleksjon og selvstendig tenkning når det gjelder læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.
F: Ikke Bestått. Har utilstrekkelige kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget.
Rettigheter og plikter ved eksamen
Studentens rettigheter og plikter framgår av forskrift om studier og eksamen ved OsloMet. Forskriften beskriver blant annet vilkår for ny/utsatt eksamen, klageadgang og hva som regnes som fusk ved eksamen. Studenten er selv ansvarlig for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen.
Arbeids- og undervisningsformer
Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav og deltakelse i bestemte faglige aktiviteter. Å utvikle "inngående kunnskap" som læringsutbyttebeskrivelsene krever, forutsetter at man også har anledning til drøftinger, muntlig og skriftlig. På denne bakgrunn er det følgende arbeidskrav:
- Studenten skal delta i drøfting av fagstoff i minst sju seminarøkter. I minst tre av disse skal studenten individuelt eller i gruppe legge fram og drøfte et oppgitt fagstoff, tidsramme om lag 20 minutter per gang.
- En innleveringsoppgave i gruppe med et omfang på 5-10 sider knyttet til det matematikkfaglige innholdet i emnet.
Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter
Arbeidskrav og faglig aktivitet med krav om deltakelse
Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav og deltakelse i bestemte faglige aktiviteter. Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren.
Arbeidskrav vurderes til «Godkjent» eller «Ikke godkjent». Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen «Ikke godkjent», har anledning til to nye innleveringer/utførelser. Studenter må da selv avtale ny vurdering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer.
Arbeidskrav
Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen kan avlegges:
Arbeidskrav 1 Definere og formulere utviklingsområde (ca. to A-sider). Oppgaven består av en praktisk/teoretisk oppgave knyttet til oppstart av skoleutviklingsprosjektet. Formålet er at studentene skal
- få erfaring med å planlegge et utviklingsarbeid ved egen skole
- utvikle kunnskap om faser i utviklingsarbeid og ledelsens rolle i dette
- kunne anvende forskningslitteratur om skoleutvikling som kunnskapsgrunnlag i planleggingsarbeidet
Arbeidskrav 2: Gjennomføre et avgrenset kartleggingsarbeid relatert til skoleutviklingsprosjektet (maks fire A4 sider). Arbeidskravet består av en praktisk/teoretisk oppgave knyttet til empirisk og historisk analyse av skoledata. Formålet er at studentene skal:
- få erfaring med å planlegge og gjennomføre et avgrenset kartleggingsarbeid relatert til skoleutviklingsprosjektet (kvantitativ eller kvalitativt)
- kunne anvende forskningslitteratur om skoledata som grunnlag for skoleutvikling
Arbeidskrav 3: Gjennomføre en avgrenset organisasjonsanalyse som basis for utvikling av tiltak i skoleutviklingsprosjektet (maks fire A4 sider). Studenten skal gjennomføre en organisasjonsanalyse relatert til skoleutviklingsprosjektet, de leder og drøfte funnene i lys av relevant litteratur. Formålet er at studenten skal:
- kunne presentere en analyse av trekk/sider ved skolen som organisasjon som har relevans for skoleutviklingsprosjektet
- kunne analysere og drøfte organisatoriske trekk som antas å ha betydning for gjennomføring av utviklingsprosjektet og ledelse av dette
Arbeidskrav 4: Skygge en læringspartner som leder en diskusjon i skolens profesjonelle fellesskap, og gi en skriftlig tilbakemelding ut fra gitte kriterier for effektiv ledelse (maks tre A4 sider). Arbeidskravet har som formål at studenten skal:
- å kunnskap om og erfaring med skygging som metode
- utvikle ferdigheter i å observere situasjoner i praksis
- kunne analysere observasjonsdata i lys av teori
- få utvidet kunnskap om ledelsesfaglige problemstillinger knyttet til fase 5 Implementeringsfasen i skoleutviklingsprosjektet
Arbeidskrav 5: Observere et utvalg lærere som har gjort et endringsarbeid på egen skole og gjennomføre samtaler med de samme lærerne for å vurdere om utviklingsarbeidet har ført til ny praksis. Formålet er at studenten skal:
- få kunnskap om og erfaring med observasjon og intervju som metode
- utvikle ferdigheter i å analysere praksissituasjoner
- kunne analysere observasjons- og intervjudata i lys av formålet med utviklingsarbeidet og relevant teori
Arbeidskrav 6: Individuelt skriftlig skoleutviklingsprosjekt (SUP) i et omfang av 10 sider (ca. 4000 ord). Arbeidskravet har som formål å samle de sju arbeidskravene i en sammenhengende tekst der studentene i ettertid reflekterer over utviklingsarbeidets ulike faser og gi en evaluering av prosjektet. Oppgaven skal avsluttes med en betraktning av seg selv som leder.
Faglig aktivitet med krav om deltakelse
Studentene deles inn i læringsgrupper på seks studenter. Læringsgruppene arbeider sammen både på og mellom samlingene, gir hverandre tilbakemelding på arbeid med skoleutviklingsprosjektet og utgjør også coachinggrupper som møtes tre ganger gjennom studiet. Studentene har utdanningsbakgrunn med ulik faglig fordypning og undervisnings- og ledererfaring fra ulike skoleslag. I læringsløpet skal studentene dele erfaringer og faglig kompetanse med hverandre, slik at mangfold og variasjon i fagbakgrunn og erfaringer utnyttes som ressurs for gjensidig læring. Denne typen faglig aktivitet kan ikke tilegnes ved selvstudium, men må opparbeides gjennom reell dialog med medstudenter og lærere. Det er derfor obligatorisk deltakelse på alle deler av samlingene. Manglende deltakelse medfører at studenten ikke får avlegge eksamen. Sykdom fritar ikke for kravet om deltakelse. For å få avlegge eksamen kreves minimum 80 prosent deltakelse. Av velferdsgrunner kan det gis fritak for undervisning inntil et maksimum av 20 prosent samlet undervisningstid for hvert emne.
Vurdering og eksamen
Vurderingsformer i studiet varierer og omfatter skriftlige arbeider og en muntlig eksamen. Ved bruk av varierte vurderingsformer legges det til rette for at studentene skal kunne dra nytte av sin erfaringsbakgrunn. I tillegg kommer skoleutviklingsprosjektet og muntlig presentasjon av dette i læringsgruppen.
For å avlegge eksamen må studenten ha fått godkjent alle arbeidskrav og ha deltatt på minimum 80 % av samlingene. Eksamen gjenspeiler en lederoppgave skoleledere må kunne mestre, det å holde et faglig innlegg med en gjennomgående argumentasjon og evne til å imøtekomme spørsmål og mulige innvendinger.
NRUT6300. Muntlig eksamen. Bestått/Ikke bestått.
Muntlig eksamen gjennomføres som en individuell prøveforelesning over et oppgitt tema. Studenten skal i løpet av én uke forberede en forelesning på om lag 20 minutter, som følges opp med spørsmål fra to interne sensorer (om lag 10 minutter). Forelesningen er åpen, og skoleeier kan inviteres.
Vurderingskriterier/karaktergradering
Kriterier for bestått er at studenten gjennom presentasjonen dokumenterer god faglig innsikt i det valgte temaet. Temaet skal belyses med et praksiseksempel, for eksempel eget skoleutviklingsprosjekt. Det er også et kriterium at studenten viser evne til selvstendig drøfting og kritisk refleksjon over sammenhengen mellom oppgavens teorivalg og praksiseksemplet, evt. skoleutviklingsprosjektet.
Ny/utsatt eksamen
Ny og utsatt eksamen gjennomføres som ordinær eksamen. Studentens rettigheter og plikter ved ny/utsatt eksamen framgår av forskrift om studier og eksamen ved OsloMet. Studenter er selv ansvarlige for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen.
Hjelpemidler ved eksamen
Ingen hjelpemidler.
Vurderingsuttrykk
Det benyttes en gradert karakterskala fra A til E for bestått og F for ikke bestått eksamen.
Sensorordning
To interne sensorer. En tilsynssensor er tilknyttet emnet, i henhold til retningslinjer for oppnevning og bruk av sensorer ved HiOA.
Opptakskrav
Målgruppe
Målgruppen for utdanningen er skoleledere, for eksempel rektorer, assisterende rektorer, inspektører og avdelingsledere med personalansvar.
Studiet er utviklet for skoleledere som ønsker å kvalifisere seg videre for ledelses- og styringsarbeid i grunn- og videregående skole. Studentene skal utvikle seg som ledere til å bli bedre yrkesutøvere av lederrollen innenfor fagområdet utdanningsledelse. De skal tilegne seg kritisk innsikt i egen yrkesrolle og egen praksis, økt forståelse for skolens formål og samfunnsmandat og styrke sin kompetanse og ferdigheter når det gjelder skolens rammebetingelser, virkemidler og arbeidsformer.
Opptakskrav
Opptakskrav er minst tre års høyere utdanning tilsvarende 180 studiepoeng.
Søkere som ikke oppfyller kravet om 180 studiepoeng, men som er valgt ut av Utdanningsdirektoratet til å gå på rektorutdanningen ved OsloMet, kan tas opp på bakgrunn av individuell vurdering.