MOKV2200 Dokumentar- og nyhetsproduksjon for nett og TV Emneplan

For denne eksamen består kommisjonen av tolkefaglig sensor/norsk sensor og en ekstern sensor i tolkespråket. Sensoren på tolkespråket skal fortrinnsvis ha kompetanse i både norsk og tolkespråket, men unntak for kravet om norskkompetanse kan gjøres. Notatene vurderes av tolkefaglig sensor.

Emnet inneholder følgende temaområder:

1. Videreutvikling av notatteknikk som støtte for hukommelsen i konsekutiv tolking
2. Oversettelsesstrategier
3. Tekst- og diskursanalyse
4. Forberedelse i tolking, med fokus på terminologi - systematikk og strategier
5. Språkarbeid - videreutvikling av tospråklige ferdigheter innen spesifikk fagterminologi, nyere språkutvikling, språklige registre, eget vokabular og språkføring

Kunnskapar

Studenten har god kunnskap om

• reportasje for nett og TV
• intervju for nett og TV
• dokumentarfilmteori og -sjangrar
• dokumentarfilmproduksjon

Ferdigheiter

Studenten

• kan gjere video- og lydopptak på HD-videokamera med lydmiksar
• kan finne og utvikle saker til nyheiter og dokumentarfilm
• kan visualisere ei historie
• dokumentere arbeidsprosessen til studentane - frå idé til ferdig produkt

Generell kompetanse

Studenten

• kan lage TV-reportasje og små TV-portrett
• kan lage korte dokumentarfilmar, levert som eit prosjektorganisert arbeid

Emnet er bygd opp med varierte arbeidsmetodar som fremjar studentaktiv læring, inkludert førelesingar, seminar, kollokvium og gruppearbeid, med tekniske og praktiske gruppeoppgåver. Studentane er pålagde å delta fysisk på campus og gjere omfattande sjølvstudium.

Eit obligatorisk intensivkurs i opptaksteknikk blir arrangert ved semesterstart. Kurset arbeider med avanserte teknikkar for opptak av video og lyd, samt redigering. Studentane får dermed moglegheit til intensive og fordjupande studium knytte til lokasjonsarbeid med video.

I produksjonsgrupper skal det utarbeidast ein prosesspakke for eksamensdokumentarfilmen (sjå vurdering), og det skal lagast ein produksjonsplan. Etter gjennomgang og rettleiing av prosjektproduksjonsplanen skal medieproduksjonen gjennomførast i mindre deltakargrupper. Alle gruppene må få prosjektet sitt godkjent før produksjonen startar, for å sikre kvaliteten på arbeidet. Gruppene vil få oppfølging og rettleiing gjennom personlege tilbakemeldingar.

For å kunne gå opp til eksamen må studenten ha fått godkjent dei følgjande arbeidskrava:

Arbeidskrav 1: Intensiv utstyrsverkstad over 2–4 dagar, som oppgitt i timeplanen og med individuell vurdering.Innhald: Opplæring i kamera, lyd og redigering, samt dokumentarfilming og -redigering. Den individuelle vurderinga vil fokusere på produksjon av ein kort dokumentar til ei tidsstyrt historie. Føremålet med dette arbeidskravet er å gi opplæring og forståing i bruk av avansert kamerautstyr, lydutstyr og redigering.

Arbeidskrav 2: Produksjon av ein profesjonell dokumentarfilmOmfang: 8–10 minutt. Føremålet med dette arbeidskravet er å gi praktisk erfaring med dokumentarsjangeren og arbeidsflyten. Dette er ei gruppeoppgåve.

Arbeidskrav 3: Prosessportefølje og produksjonspakkeFøremålet med dette arbeidskravet er å kvalitetssikre framdrifta i dokumentarprosjektet til gruppa. Denne pakka skal innehalde pitch, produksjonsplan, arbeid med historia, distribusjonsplan og «bakomfilm»-materiale for prosjektet. Totalt sidetal skal vere mellom 10 og 20 sider, ekskludert bilete og anna mediemateriale.

Frammøte i alle undervisningstimar er obligatorisk for å sikre fagleg kontinuitet og eit grunnlag for å oppnå nødvendige tekniske ferdigheiter. Fråvær som overstig 20 prosent av den påkravde undervisningstida, vil føre til at studenten mistar retten til å gå opp til eksamen.

Alle arbeidskrav må leverast innan fastsette fristar og vere godkjende for at studenten skal kunne gå opp til eksamen. Fristar og nærare detaljar for innlevering av arbeidskrav, som angitt i undervisningsplanen, vil bli gjort tilgjengelege ved semesterstart.

Arbeidskrav blir vurderte som godkjent / ikkje godkjent, og får ikkje karakter. Studentar som ikkje får godkjent eit arbeidskrav ved første forsøk, kan levere ein revidert versjon éin gong før fristen.

Ved ikkje levert på grunn av dokumentert sjukdom eller andre tungtvegande grunnar kan studenten søke om å få avtale ein eigen frist med faglæraren.

Den avsluttande vurderinga i emnet består av to eksamensdelar, begge vekta 50 prosent av sluttkarakteren til studenten:

Eksamensdel 1: Gruppedokumentar, mappeeksamen.

Det blir gitt ei felles gruppevurdering i eksamensdel 1.

Dokumentarproduksjonen skal leverast som eit større prosjektorganisert arbeid og skal innehalde to delar: den ferdige dokumentarfilmen og ei produksjonsprosesspakke. Denne skriftlege prosesspakka må innehalde ei tittelside, pitch, produksjonsplan, arbeid med historieutvikling, distribusjonsplan og "bak kulissane"-materiale for prosjektet. Vi forventar at gruppene inkluderer både tekst og bilete i pakka. Vi ønskjer òg at gruppene legg ved tilleggsmateriale.

Omfanget av dokumentarfilmen er om lag 10 minutt. Omfanget av den skriftlege prosesspakken er 6–9 sider.

Eksamensdel 2: Individuell refleksjonsoppgåve, heimeeksamen.

Det blir gitt ei individuell vurdering i eksamensdel 2.

Denne delen av eksamen er ein individuell heimeeksamen over ein periode på 4 dagar. Det skriftlege essayet skal dokumentere den individuelle arbeidsprosessen til studenten og vise forståing av pensum.

Omfanget av refleksjonsoppgåva er 5–7 sider. Skrifttype og skriftstorleik: Arial / Calibri / Verdana, 12 pkt. Linjeavstand: 1,5. Litteraturliste og illustrasjonar kjem i tillegg.

For å få bestått karakter må studenten bestå begge delane av eksamen. Studentar som ikkje består del 1 av eksamen, kan som gruppe levere ein revidert versjon éin gong. Studentar som har bestått del 1, men ikkje består del 2, kan ta konteeksamen ved å levere del 1 på nytt saman med ein revidert versjon av del 2. Klage kan fremjast etter at karakteren er fastsett.

Alle hjelpemiddel er lov, så lenge ein følger reglar for kjeldebruk.

Gradert skala A-F.

Det vert nytta intern og ekstern sensor ved sensurering.

Emneplanen er godkjent av rektor 22. desember 2010. Siste revisjon godkjent av studieutvalget ved fakultet LUI 5. mars 2015. Redaksjonelle endringer foretatt 6. juli 2017 og 15. august 2019. Revisjon godkjent på fullmakt av leder i utdanningsutvalget 19. desember 2019. Gjeldende fra vårsemesteret 2019.

Emnet Tolking, kultur og profesjonssamarbeid skal bidra til økt bevissthet om sammenhengen mellom språk, kommunikasjon, kultur(er) og individuelle faktorer relevante i tolkemediert interkasjon i et mangfoldig samfunn. Det er fokus på ansvar og skjønnutøvelse der ulike offentlige tjenesteytere møter enkeltindivider i institusjonelle samtaler som reguleres i Lov om offentlige organers ansvar for bruk av tolk (Tolkeloven).

Emnet passer for både tolker og andre profesjonsutøvere i offentlig sektor innen barnevern, sosialt arbeid, politi, kriminalomsorg, medisin, juss, skole, barnehage mm