Programplaner og emneplaner - Student
MOK3900 Bacheloroppgave Emneplan
- Engelsk emnenavn
- Bachelor Thesis
- Studieprogram
-
Bachelorstudium i medier og kommunikasjon
- Omfang
- 15.0 stp.
- Studieår
- 2025/2026
- Emnehistorikk
-
Innledning
Bacheloroppgaven er et obligatorisk emne i 6. semester.
I en bacheloroppgave viser studentene at de behersker kunnskaper og ferdigheter tilegnet gjennom studiet. Bacheloroppgaven er studentens svennestykke. Det er tre mulige typer bacheloroppgave:
- Skriftlig oppgave
- Produksjonsoppgave
- Kombinasjonsoppgave
Den enkelte type bacheloroppgave er nærmere beskrevet under 'Organisering og arbeidsmåter'.
Undervisningsspråk er norsk.
Forkunnskapskrav
Bachelorstudiet i medier og kommunikasjon har generelle progresjonsbestemmelser:
- Emner tilsvarende minst 50 studiepoeng av første studieår må normalt være bestått før studenten kan fortsette på andre studieår.
- Hele første studieår og emner tilsvarende minst 45 studiepoeng av andre studieår må normalt være bestått før studenten kan fortsette på tredje studieår.
- For å kunne ta emnene MOK3900 Bacheloroppgave og MOKVPRAK Praksis må 120 studiepoeng være bestått.
Studenter som mangler flere studiepoeng enn beskrevet ovenfor, får ikke fortsette på neste studieår før kravet er oppfylt.
Læringsutbytte
Ingen forkunnskapskrav.
Innhold
I bacheloroppgaven anvender studenten teorier og metoder fra studiets fagområder på en selvstendig valgt problemstilling. Studentene velger selv tema for oppgaven.
Studentene kan velge mellom tre ulike oppgavetyper:
i) Skriftlig bacheloroppgave
Skriftlige bacheloroppgaver skrives normalt individuelt. Den skriftlige bacheloroppgaven har form av et mindre vitenskapelig arbeid. Studenten skal vise fakta- og teorikunnskaper innenfor rammene av studieplanens områder og målsetninger, samt sin evne til å sette denne kunnskapen inn i en sammenheng og evnen til selvstendig og nyansert drøfting. Endelig problemstilling utformes i samarbeid med veileder. Omfanget av den skriftlige bacheloroppgaven (se Vurdering) skal normalt være 20-25 sider. Omfanget på den skriftlige oppgaven utført i grupper kan maksimalt være 40 sider.
ii) Produksjonsoppgave
Produksjonsoppgaver utarbeides normalt i grupper på to-tre studenter, men kan etter særskilt søknad også løses individuelt eller i grupper på opptil fem studenter. Produksjonsoppgaven har form av en medieproduksjon med et analytisk refleksjonsnotat. Medieproduktet skal være gjennomarbeidet i ulike kombinasjoner av tekst, lyd og bilde, med samsvar mellom intensjon og ferdig uttrykk. De estetiske virkemidler skal brukes både kreativt og kontrollert. Studentene skal i produksjonsrapporten analysere og evaluere ferdig produkt og produksjonsprosess, og drøfte de valgte løsningene i lys av oppsatt teori og bakgrunnslitteratur. Endelig problemstilling utformes i samarbeid med veileder. Studenten skal vise praktiske og teoretiske kunnskaper innenfor rammene av studieplanens områder og målsetninger, samt sin evne til å bruke denne kunnskapen kreativt og selvstendig i et medieprodukt. Omfanget av en produksjonsoppgave avhenger av medieproduktet og gruppens størrelse. Omfanget av produksjonen avtales med veileder. Produksjonsrapport skal utgjøre ca. 10 sider pr. person.
iii) Kombinasjonsoppgave
Kombinasjonsoppgaver utarbeides individuelt eller i mindre grupper. Kombinasjonsoppgaven består av en mindre medieproduksjon og en skriftlig del. Medieproduktet kan være praktiske eksempler tilknyttet den skriftlige delen, eller være et selvstendig medieprodukt som drøftes opp mot relevant teori i den skriftlige delen. Studenten skal vise praktiske og teoretiske kunnskaper innenfor rammene av studieplanens områder og målsetninger, samt sin evne til å bruke denne kunnskapen kreativt og selvstendig i et medieprodukt. Endelig problemstilling utformes i samarbeid med veileder. Omfanget av en kombinasjonsoppgave (se Vurdering) avhenger av medieproduktets karakter og gruppens størrelse. For enkeltstudenter vil dette tilsvare 15-25 sider og for grupper maksimalt 40 sider. Grafikk, tabeller og liknende kommer i tillegg til oppgitt lengde. Omfanget av oppgavens enkelte deler avtales med veileder.
Arbeids- og undervisningsformer
Studenten skal etter å ha fullført emnet ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:
Kunnskap
Studenten
- har inngående kunnskap om begreper, teorier og modeller i sentrale teorier og forstår anvendelse av disse innen rammen av kunst og kultur.
- har god kunnskap om ulike måter å begrunne lederautoritet på, og hvordan ulike former for autoritet forekommer i praksis.
- har innsikt i ulike måter estetikk kan prege organisasjon og ledelse på, både som forståelsesmåte/epistemologi og som virksomhetstype, herunder de særskilte utfordringene ledelse av kunstneriske prosesser innebærer.
- har kunnskap om ulike team-paradigmer og hvordan kompetanse kan settes sammen og utvikles for ulike typer grupper og ensembler.
- forstår hvordan nøkkelbegreper innen strategifaget kan anvendes i ledelse på kulturfeltet.
Ferdigheter
Studenten
- kan analysere og forstå ledelsesfaglige situasjoner og problemstillinger gjennom anvendelse av teoretisk innsikt i ledelsesfaget.
- kan anvende kritisk ulike typer ledelseslitteratur til å strukturere og gjennomføre faglige resonnementer.
- kan bidra i planlegging og ledelse av strategisk utviklingsarbeid, basert på tydelig begrepsapparat og utvalgte verktøy for analyse og beslutningstaking.
- kan formulere spørsmål og gjøre teori- og metodevalg for et selvstendig, avgrenset forsknings- eller utredningsprosjekt om en konkret ledelsesproblemstilling, og kunne gjennomføre dette med veiledning.
Generell kompetanse
Studenten
- kan reflektere selvstendig og kritisk over egen og andres lederadferd i lys av ulike teorier og perspektiver.
Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter
Undervisningsformene er forelesninger, arbeid med konkrete case (reelle organisasjoner/ledere) i grupper og drøftinger i plenum. Studentpresentasjoner av både teori/forskning og case vil ha en sentral plass.
Vurdering og eksamen
For å kunne framstille seg til eksamen må studenten ha følgende godkjente arbeidskrav:
- Arbeidskrav 1: Presentasjon i gruppe av et emne. Presentasjonen skal holdes for hele klassen. Emnet kan være en artikkel eller en case, og fastlegges i begynnelsen av semesteret. Presentasjonen kan gjøres på valgfritt format og skjer normalt innenfor en ramme på 20-30 minutter. Formålet med arbeidskravet er å få erfaring med nærlesning av en vitenskapelig artikkel om ledelse.
- Arbeidskrav 2: Skisse til semesteroppgave. Skissen er grunnlag for veiledning i plenum eller individuelt/skriftlig og skal godkjennes av faglærer. Skissen skal være på ca. 1 side. Formålet med arbeidskravet er dels å fokusere studentens tenkning om selvvalgt eksamensoppgave, og dels sikre at oppgaven er mulig å gjennomføre.
Arbeidskravene må være gjennomført og godkjent innen fastlagt frist for at studenten skal kunne framstille seg til eksamen. Dersom et eller flere arbeidskrav ikke blir godkjent, gis det anledning til å kunne levere en forbedret versjon én gang innen angitt frist.
Hjelpemidler ved eksamen
Eksamen i emnet er en semesteroppgave, som skrives individuelt eller sammen med én annen.
Dersom man skriver individuelt, skal omfanget være 6000 ord +/- 10%, ekskludert forside, sammendrag, innholdsfortegnelse og litteraturliste, og dersom man skriver to sammen, skal omfanget være 8000 ord +/- 10%, ekskludert forside, sammendrag, innholdsfortegnelse og litteraturliste.
Skrifttype og skriftstørrelse: Arial / Calibri / Verdana 12pkt. Linjeavstand: 1,5.
Semesteroppgaven skal ta utgangspunkt i en egendefinert problemstilling fra en konkret organisasjon eller bestemt leder. Innholdet i semesteroppgaven skal være en analyse av problemstillingen basert på teori og forskning, samt drøfting av løsningsforslag dersom problemstillingen gir rom for det.
En student kan ved ikke bestått levere en omarbeidet versjon av oppgaven til sensur én gang. Blir den omarbeidede versjonen av oppgaven vurdert til ikke bestått, må studenten levere en ny oppgave med ny problemstilling.
Studenter som har bestått semesteroppgaven, men ønsker å forbedre karakteren, må levere en ny oppgave med ny problemstilling.
Vurderingsuttrykk
Gradert skala A - F
Sensorordning
Det benyttes intern og ekstern sensor til sensurering av besvarelsene.
Et uttrekk på minst 25% av besvarelsene sensureres av to sensorer. Karakterene på disse samsensurerte besvarelsene skal danne grunnlag for å fastsette nivå på resten av besvarelsene.