MOK3000 Entreprenørskap og prosjektledelse i mediebransjen Emneplan

Emnet Entreprenørskap og prosjektledelse i mediebransjen er obligatorisk i 5. semester av bachelorstudiet i Medier og kommunikasjon.

Emnet er en introduksjon til praktiske og teoretiske aspekter ved entreprenørskap og prosjektledelse i bransjen.

Undervisningsspråk er norsk.

Ingen forkunnskapskrav.

Bachelorstudiet i medier og kommunikasjon har generelle progresjonsbestemmelser (se programplan).

Studenten skal etter å ha fullført emnet ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• kjenner ulike organisasjonsmodeller og sentrale utfordringer ved entreprenørskap, innovasjon og kommunikasjonsvirksomhet i privat og offentlig sektor
• har nødvendig kunnskap for å kunne etablere og drive egen medie- og kommunikasjonsbedrift

Ferdigheter

Studenten

• kan analysere og løse sentrale utfordringer i privat og offentlig sektor knyttet til entreprenørskap, innovasjon og prosjektledelse
• kan analysere markedsmuligheter, utvikle ideer, lage forretningsplan med bruk av prosjektstyringsverktøy og presentere resultatet mest mulig effektivt muntlig og skriftlig for utvalgte målgrupper og i ulike mediekanaler.

Generell kompetanse

Studenten

• kan planlegge og gjennomføre målrettede prosjekter alene og i samarbeid med andre
• kjenner til nyskapning og nytenkning i kommunikasjons- og mediebransjen

Emnet strekker seg over ett semester. Arbeidsformene vil veksle mellom forelesninger, mentormøter, studentframlegg, seminarer og kollokviearbeid.

Undervisningen foregår fysisk, på campus.

Studentene skal gjennom semesteret arbeide med et selvvalgt prosjekt individuelt eller i gruppe. For å sikre at studentene oppnår de kunnskaper og ferdigheter som er beskrevet under Læringsutbytte er det obligatorisk deltagelse på undervisning. Fravær utover 20 prosent medfører tap av eksamensrett. Formålet med arbeidskravene er å sikre den enkelte students læringsutbytte og fremdriften i prosjektet.

For å kunne framstille seg til eksamen må studenten ha følgende godkjente arbeidskrav:

• Arbeidskrav 1: Skisse om selvvalgt prosjekt med omfang på normalt 1- 3 sider.
• Arbeidskrav 2: En videreutviklet skisse med omfang på normalt 6-10 s. Her skal obligatorisk pensum tas i bruk. I grupper på 2 eller 3 studenter øker omfangskravet normalt med 25 %.
• Arbeidskrav 3: Utkast til kort plenumpresentasjon av prosjektet. Omfang normalt 5 -10 Powerpoint slides eller lignende til normalt 6 minutters presentasjon. Dersom studenten er fraværende ved den offentlige presentasjonen medfører dette tap av eksamensrett. Ved sykdom eller andre tungtveiende årsaker kan egen frist avtales med faglærer.
• Arbeidskrav 4: En oversikt over de 400 sidene med selvvalgt pensum.

Frister og nærmere detaljer for innlevering av arbeidskrav framgår av undervisningsplanen, som gjøres tilgjengelig ved begynnelsen av hvert semester. Arbeidskravene må være gjennomført og godkjent innen fastlagt frist for at studenten skal kunne framstille seg til eksamen. Dersom et eller flere arbeidskrav ikke blir godkjent, gis det anledning til å kunne levere en forbedret versjon to ganger innen angitt frist.

• Bestått første og andre studieår eller tilsvarende i bachelorstudium i bioingeniørfag, eller
• Opptak til kompletterende utdanning for bioingeniører

Etter gjennomført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• kan beskrive oppbyggingen av det humane genom og ulike typer arvegang
• kan beskrive ulike former for og betydningen av genetisk variasjon
• kan forklare genregulering
• kan forklare betydningen av DNA-skader, hvordan de kan oppstå og hvordan de kan repareres
• kjenner til bruk av tumormarkører og andre biomarkører i pasientdiagnostikk og persontilpasset medisin
• kan beskrive prinsipper for de vanligste analysemetodene innen molekylær diagnostikk og forklare metodenes bruksområder
• kjenner til ulike former for ikke-invasiv prenatal testing (NIPT)
• kan beskrive hvordan DNA-analyser kan benyttes til personidentifisering i rettsmedisin
• kan beskrive ulike sekvenseringsteknologier og deres bruksområder
• kan forklare hvordan kromosomavvik og arvelige sykdommer kan påvises med ulike metoder
• kjenner til lover og regler som regulerer genetisk testing og krav om genetisk veiledning
• kjenner til metoder og lover knyttet til sæddonasjon, eggdonasjon og in vitro fertilisering
• kan drøfte bioteknologilovens betydning for assistert befruktning

Ferdigheter

Studenten

• kan utføre og kvalitetssikre ulike genteknologiske metoder og vurdere eventuelle feilkilder knyttet til disse
• kan anvende analyseinstrumenter som benyttes i molekylær diagnostikk
• kan bearbeide data og tolke resultater fra ulike genetiske/DNA-analyser, både teknisk og biomedisinsk
• kan utføre bioinformatisk analyse av sekvensdata fra ulike sekvenseringsplattformer
• kan hente informasjon fra ulike databaser og benytte grunnleggende bioinformatiske verktøy
• kan utføre arbeid med genteknologiske metoder på en forsvarlig måte for å minimere risiko for kontaminering

Generell kompetanse

Studenten

• kan drøfte etiske konsekvenser av genetisk testing i et medisinsk perspektiv
• kan reflektere over hvordan ny teknologi innen molekylær diagnostikk kan påvirke helsevesenets økonomi og ressursfordeling, samt potensielle konsekvenser for helseulikheter

Arbeids- og undervisningsformene omfatter forelesninger, oppgaveløsing, litteratursøk, gruppearbeid og laboratoriearbeid. I emnet inngår en halv dags praksisbesøk i et eksternt laboratorium.

Deler av undervisningen er organisert som «omvendt undervisning» der digitale læringsressurser vil bli gjort tilgjengelig for studenter på forhånd og tiden på universitetet vil bli brukt til oppgaveløsning og gruppearbeid. Selvstudier, aktivitet, refleksjon og samarbeid er en forutsetning for gjennomføring av emnet. 

For å fremstille seg til eksamen må følgende være godkjent:

• minimum 90 prosent tilstedeværelse i laboratorieundervisning
• laboratorierapporter etter gitte kriterier
• muntlig presentasjon av gruppearbeid om etiske problemstillinger innen molekylær diagnostikk