MOK2000 Profesjonsetikk og journalistikk Emneplan

Emnet Profesjonsetikk og journalistikk er obligatorisk i 3. semester på bachelorstudiet i Medier og kommunikasjon. Emnet gir en innføring i profesjonsetikk og journalistikk knyttet til innholdsproduksjon.

Undervisningsspråk er norsk.

Ingen forkunnskapskrav.

Bachelorstudiet i medier og kommunikasjon har generelle progresjonsbestemmelser (se programplan).

Studenten skal etter å ha fullført emnet ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har grunnleggende kunnskaper om profesjonsetikk, herunder journalistisk etikk knyttet til innholdsproduksjon.
• kjenner til aktuelle lover, regler og rettigheter av betydning for journalistikk, informasjons- og kommunikasjonsarbeid, herunder Vær-Varsom plakaten, personvern, kildenes rettigheter, offentlighetsloven, opphavsrettigheter og redaktøransvaret

Ferdigheter

Studenten

• kan foreta gode profesjonsetiske og kildekritiske vurderinger
• kan analysere mediale uttrykksformer på en kritisk og reflektert måte
• kan uttrykke seg i journalistiske sjangre

Emnet strekker seg over ett semester. Arbeidsformene vil veksle mellom forelesninger, seminarer, gruppearbeid, gruppegjennomganger, oppgaveløsninger og øvinger.

Det er obligatorisk å delta på minst 80 prosent av forelesingene. Fravær på mer enn 20% fører til tap av eksamensretten.

For at studenten skal få styrket ferdighetsmålene i emnet skal de produsere to egne journalistiske arbeid, et intervju og en reportasje, som de så skal analysere og vurdere i metoderapporter:

• Arbeidskrav 1: Det første arbeidskravet (intervjuet) har tekstlengde på 3500 tegn (inkl mellomrom), eller max 3 minutter hvis det leveres lyd/bilde. I tillegg skal det leveres en metoderapport på inntil 3 sider.
• Arbeidskrav 2: Det andre arbeidskravet (reportasjen) skal være på inntil 8000 tegn (inkl mellomrom) hvis tekst er den dominerende medietypen. Omfanget vil variere mer hvis det benyttes flere medietyper og lengde skal da avtales med rettelærer for gruppegjennomgange. I tillegg for arbeidskrav 2 skal det leveres en metoderapport på inntil 5 sider.

Arbeidskravene må være gjennomført og godkjent innen fastlagt frist for at studenten skal kunne framstille seg til eksamen. Dersom et eller flere arbeidskrav ikke blir godkjent, gis det anledning til å kunne levere en forbedret versjon en gang innen angitt frist.

Arbeidskravene gjennomgås i grupper. Hver student får faglig tilbakemelding fra en lærer og én eller flere medstudenter. Det legges vekt på at studentene fungerer som opponenter på hverandres oppgavebesvarelser. Oppmøte på gjennomganger av oppgavene er obligatorisk. Ved sykdom eller annen tvingende fraværsårsak kan studenten avtale en egen frist med faglærer, men må i så fall gi skriftlige tilbakemeldinger til alle de andre gruppemedlemmenes arbeidskrav i etterkant.

Frister for og nærmere detaljer om innhold og innlevering av arbeidskrav framgår av undervisningsplanen som gjøres tilgjengelig ved begynnelsen av hvert semester.

Emnet er en veiledet praksisperiode på 6 uker (totalt 180 timer) i en ortopediteknisk virksomhet. Underekstremitets- og trunkusortoser skal ha hovedfokus. Det vil ofte si behandling ved nevrologiske lidelser og etter skader i underekstremitet og/eller rygg. God kommunikasjon og samarbeid med bruker og tverrprofesjonelle team er viktig grunnlag for et godt behandlingsresultat.

Studenten må ha bestått første og andre studieår eller tilsvarende, med unntak for emnene ORI1050 og ORI1060.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten kan

• beskrive hvordan organisering og struktur på praksisstedet påvirker yrkesutøvelsen
• gjøre rede for sentrale temaer, teorier, problemstillinger, prosesser, verktøy og metoder relevant for underekstremitets- og trunkusortoser
• utdype hvordan ulike typer ortoser inngår i behandling, habilitering og rehabilitering

Ferdigheter

Studenten kan

• anvende, begrunne, gjennomføre og reflektere over kliniske prosesser med hovedvekt på underekstremitets- og trunkusortoser
• framstille modell og ortoser samt veilede i bruk av ortosen
• analysere og reflektere over utfallsmål som er aktuelle for å måle virkning av ortoser i henhold til ICF’s rammeverk (kroppsstrukturer, funksjon, aktivitet og deltagelse)
• vurdere behov for å henvise pasienter til samarbeidspartnere
• formidle og diskutere faglige synspunkter med brukere, pårørende og samarbeidspartnere
• diskutere og reflektere over behandling av barn som trenger ortoser
• gjennomføre en kvalitetskontroll av ortopediske hjelpemidler
• utforske faglige problemstillinger på en systematisk og reflektert måte i kliniske praksis

Generell kompetanse

Studenten kan

• praktisere i henhold til gjeldende lovverk og rammebetingelser og yrkesetiske retningslinjer
• utvise og reflektere over profesjonalitet i alle oppgaver på praksisstedet
• handle empatisk og respektfullt og med likeverd som fremmer autonomi og medbestemmelse
• selvstendig skrive journal og andre dokumenter som anvendes på praksisstedet
• håndtere etiske dilemmaer og praktisere i henhold til yrkesetiske retningslinjer
• bidra til godt samarbeid og koordinering med tverrprofesjonelle team
• reflektere over egen utvikling, brukerens perspektiv og perspektivene til andre yrkesutøvere innen helseprofesjonene
• identifisere eget kunnskapsbehov, vise selvinnsikt i forhold til egne læringsbehov og innhente ny kunnskap og ferdigheter

Arbeids- og undervisningsformene i emnet omfatter selvstudie, tverrprofesjonell samarbeidslæring og ekstern veiledet praksis.

Følgende arbeidskrav må være godkjent før studenten

• minimum 90 % tilstedeværelse i praksis
• seks refleksjonsnotat á 700-1400 ord. Refleksjonsnotatene sendes ukentlig til utdanningen