MOK1601 Medier, makt og samfunn Emneplan

Emnet Medier, makt og samfunn utgjør 20 studiepoeng og gjennomføres vårsemesteret første studieår. Emnet er en introduksjon til medievitenskapen som fagfeltet. Studentene vil lære om mediemakt, ytringsfrihet, medienes rolle i offentligheten, mediepåvirkning, mediemangfold, påvirkning og representasjon. Emnet legger også vekt på teorier og innsikter om medienes politiske, kulturelle, teknologiske og økonomiske rammer, samt perspektiver på publikum og mediebruk.

Emnet består av forelesninger og seminarer. Det legges opp til mye studentaktivitet gjennom gruppearbeid, presentasjoner og diskusjoner. Det er til sammen tre arbeidskrav i emnet. Disse må være godkjent før studenten kan gå opp til avsluttende skoleeksamen.

Undervisningsspråk er norsk.

Studenten skal etter å ha fullført emnet ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har grunnleggende forståelse av medienes samfunnsrolle
• har kunnskap om og innsikt i medievitenskapens sentrale teorier om medienes makt, medienes rolle i offentligheten og mediepåvirkning
• kjenner grunnleggende teorier om medierepresentasjon og mangfold
• har grunnleggende forståelse av hvordan medieproduksjonen påvirkes av en rekke eksterne og interne faktorer
• har innsikt medienes strukturelle rammevilkår, inkludert økonomi, politikk og teknologi
• har innsikt i mediebruk og perspektiver på publikum

Ferdigheter

Studenten

• kan reflektere over ulike former for mediemakt i et samtidig og historisk perspektiv
• kan diskutere betydningen av medierepresentasjon og marginalisering
• kan gjøre rede for hvordan politiske, økonomiske og teknologiske rammer påvirker mediene, med særlig vekt på digitalisering og globalisering
• kan diskutere hvordan medieproduksjonen påvirkes av både eksterne og interne faktorer
• kan anvende medievitenskapelige innsikter på aktuelle problemstillinger

Generell kompetanse

Studenten

• har kompetanse i kritisk, selvstendig drøfting av medievitenskapelige problemstillinger
• Studenten har kompetanse i å presentere og diskutere faglige spørsmål
• Studenten behersker prinsippene for akademisk skriving

Se informasjon i program- og emneplan

Ingen

Se informasjon i program- og emneplan

Se informasjon i program- og emneplan

Det er krav om 100 % tilstedeværelse i praksis

Minimum 20 dager observasjonspraksis

Vurdering av praksis gjøres i samarbeid mellom fagansvarlig og praksisveileder på den aktuelle praksisskolen. Endelig karaktersetting gjøres av faglærer

Hvis en student ikke består en praksisperiode kan denne gjennomføres på nytt. Får studenten vurdert samme praksisperiode til ikke bestått to ganger må studiet normalt avbrytes, jfr § 8-4 i forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet

Bestått/ikke bestått