MLEST5100 Prosjektutvikling og forskningsdesign Emneplan

Emnet vektlegger analyse og refleksjon over forhold som berører fagområdet design, kunst og håndverk og fagdidaktisk forskning. Utvikling av prosjektbeskrivelse og forskningsdesign for eget masterprosjekt står sentralt. Prosjektbeskrivelse og forskningsdesign skal være profesjonsrettet og praksisorientert, settes i sammenheng med relevante samtidsdiskurser og sees i en forskningskontekst. I emnet drar studenten veksel på kunnskaper og ferdigheter fra tidligere emner. Praksis inngår i emnet og skal bidra til å kontekstualisere teoretiske perspektiv fra fag og forskning.

Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap Studenten:

• har avansert kunnskap om fagfeltets historie, tradisjoner og utviklingspotensial
• har inngående kunnskap om forskning, vitenskapelige tenkemåter og metoder, relevant for å undersøke et avgrenset faglig tema.
• har bred kunnskap om forskningsetikk og problemstillinger knyttet til opphavsrett Undervisningspraksis
• har kunnskap om læreplaner, læring, læreprosesser, arbeidsmåter og vurderingsformer som særpreger fagområdet design, kunst og håndverk.

Ferdigheter Studenten:

• kan analysere og kritisk drøfte forholdet mellom fagfeltets historie, innhold, undervisningsmetoder og utviklingspotensial
• kan ta stilling til og posisjonere seg i forhold til nasjonal og nordisk fagdidaktisk forskning
• kan drøfte design, kunst og håndverk i forhold til aktuell samfunnstematikk som bærekraft og livsmestring
• kan utvikle et spesialisert forskningsdesign som viser en overordet plan for å belyse en selvvalgt problemstilling

Undervisningspraksis

• kan planlegge, formidle, gjennomføre og vurdere forskning og utviklingsarbeid, relevant for praksisarenaen

Generell kompetanse Studenten:

• kan veilede og kommunisere med ulike målgrupper om faglige problemstillinger og ulike tema
• kan anvende kunnskaper og ferdigheter for å bidra til nytenking i en utdanningskontekst
• kan reflektere over egen og andres praksis i lys av teori og forskning

Gjennom emnet tilegner kandidatene seg kunnskaper og ferdigheter som setter dem i stand til å navigere og veilede i et stadig mer komplekst digitalt informasjonslandskap. Det innebærer å både kunne søke etter, vurdere søkeresultatet på en kritisk måte og finne fram til relevant og troverdig informasjon og kunnskap. Kildekritikk, medie- og informasjonskompetanse og teknologiutvikling innenfor søk og gjenfinning er sentrale tema i emnet. Kandidatene skal kunne granske informasjonen og aktuelle kilder på en kritisk måte, og forstå teknologiens underliggende virkemåter og påvirkningskraft. Samtidige utfordringer knyttet til desinformasjon, feilinformasjon, falske nyheter, algoritmer og kunstig intelligens vektlegges.

Undervisningsspråk er norsk.

Ingen forkunnskapskrav. 

Studenten skal etter å ha fullført emnet ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskaper

Studenten

• har kjennskap til bruk av ulike typer digitale informasjonssystemer, for eksempel bibliografiske databaser
• har innsikt i hvordan søkemotorer, ulike typer algoritmer og kunstig intelligens påvirker kildeutvalg og brukereksponering 
• har kjennskap til relevante kildekritiske metoder og verktøy i en digital kontekst
• har grunnleggende innsikt i hvordan informasjonssøk og kildekritikk relaterer til sentrale begreper som relevans, troverdighet og desinformasjon 

Ferdigheter

Studenten

• har grunnleggende ferdigheter i søketeknologi, søkestrategi og søketeknikker
• kan anvende ulike typer informasjonssystemer på en effektiv og hensiktsmessig måte 
• kan vurdere et søkeresultat i forhold til informasjonsbehovet 
• kan kritisk evaluere kilder, både de man oppsøker og kilder til informasjon man ellers blir eksponert for

Generell kompetanse

Studenten

• Kan delta i den faglig diskusjon rundt emnets temaer
• Kan analysere og vurdere informasjon basert på avsenders agenda, relevans og dens samfunnsmessige kontekst.
• Kan evaluere kilder og har forståelse for etiske aspekter ved kildebruk 

Undervisningen veksler mellom videoforelesninger, digitalt undervisningsmateriell og digitale seminarer. Studentene tilegner seg stoffet ved selvstudium, praktisk oppgaveløsing og diskusjoner.

For å kunne framstille seg til eksamen må studenten ha følgende godkjente arbeidskrav: 

• Arbeidskrav 1: Delta i en diskusjon i emnets digitale læringsplattform med et individuelt innlegg (300 ord +/- 10 %) og minst to kommentarer til andres innlegg. 
• Arbeidskrav 2: Forberedelse til semesteroppgaven: Levere en beskrivelse av tema (omfang ca. 1 side). Tema er selvvalgt innenfor en gitt ramme og må godkjennes av faglærer.
• Arbeidskrav 3: Levere skriftlig utkast til semesteroppgaven (omfang 2-4 sider). Retningslinjer gis av faglærer.

Emnet har arbeidskrav for at studenten skal tilegne seg evne til å bearbeide og anvende det faglige innholdet, utover kun å lese pensum og/eller ta eksamen.

Arbeidskravene må være gjennomført og godkjent innen fastlagt frist for at studenten skal kunne framstille seg til eksamen. Dersom et eller flere arbeidskrav ikke blir godkjent, gis det anledning til å kunne levere en forbedret versjon én gang innen angitt frist. 

To interne sensorer. Ekstern sensor brukes jevnlig. Eksamensresultatet kan påklages.