MLEST4300 Praktisk fordypning. Design, kunst og håndverk Emneplan

Emnet legger vekt på praktisk fordypning i ett eller flere materialområder innen design, kunst og håndverk. Emnet vektlegger metoder fra fagområdet som designmetodikk, innovasjonsprosesser, kunstnerisk utforskning og praksisledet forskning. Studenten velger fordypningsområde(r) i samråd med emneansvarlig, og belyser ulike faglige problemstillinger gjennom ulike teoretiske perspektiv. Faglig og fagdidaktisk refleksjonsevne utvikles i møtet mellom eget og andres praktisk-estetiske arbeid og i utprøving av teoretiske og praktiske kunnskaper.

Emnet er todelt og går over 2 semestre. Del 1 gjennomføres i 3. semester og omhandler kunnskap om patofysiologiske prosesser, som for eksempel inflammasjon, infeksjon, celleskade, celledød og kreftutvikling, som er grunnleggende for å forstå sykdomsprosesser. Å karakterisere forstyrrelsene i de biologiske prosessene ved sykdom danner grunnlaget for laboratoriediagnostikken. Analyse av biokjemiske markører og celler fra ulike organer er viktig for diagnose og behandling av pasienter, og bioingeniøren er sentral i utførelsen av disse analysene. Emnets del 2 er et prosjekt i tverrfaglig kommunikasjon, samhandling og veiledning, som gjennomføres i 4. semester.

Etter gjennomført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• kan forklare årsaker til utvalgte sykdommer i lever og gastrointestinalsystemet, det endokrine systemet, det kardiovaskulære systemet, det respiratoriske systemet, reproduksjonssystemet, det skjelettmuskulære systemet, blodsystemet, væske-, elektrolytt- og syre/base-balansen, nyre og urinveissystemet
• kan forklare biologiske prosesser som opptrer ved utvalgte sykdommer i ulike organer, og hvordan analyser av biologisk materiale kan bidra til å påvise sykdom
• har kunnskap om laboratorieundersøkelsers relevans og betydning for forebygging, diagnostisering og behandling av sykdom
• kjenner til metoder, laboratorieutstyr og bioingeniørfaglige arbeidsoppgaver innen nukleærmedisin og farmakologi
• kan gjøre rede for kommunikasjonsteorier som er relevante for å formidle bioingeniørfaglig praksis
• kjenner til hvordan barn og unges medvirkning og rettigheter kan sikres i blodprøvetakingssituasjonen

Ferdigheter

Studenten

• kan diskutere og reflektere over betydningen av laboratorieundersøkelser i diagnostisering
• kan beherske basal hjertelungeredning (HLR) og bruk av hjertestarter
• kan finne, vurdere og følge gjeldende retningslinjer for vern mot ioniserende stråler

Generell kompetanse

Studenten

• kan formidle fagkunnskap og veilede medstudenter på tvers av profesjoner

Arbeids- og undervisningsformene omfatter forelesninger, seminarer, gruppeoppgaver, fordypningsoppgave og prosjektarbeid.

Deler av undervisningen er organisert som «omvendt undervisning» og teambasert læring (TBL). Digitale læringsressurser eller gruppeoppgaver vil bli gjort tilgjengelig for studentene på forhånd og tiden på universitetet vil bli brukt til oppgaveløsning og diskusjon. Seminarer holdes i forbindelse med fordypningsoppgave der gruppene tar for seg ulike aktuelle problemstillinger innenfor laboratoriemedisin og gir en muntlig presentasjon av egen oppgave.

Tverrfaglig prosjekt gjennomføres i grupper med studenter fra andre helsefagutdanninger, eksempelvis veiledning i blodprøvetaking. I forkant av prosjektet vil det bli arrangert kurs i veiledning. Prosjektet gjennomføres i 4. semester.

For å fremstille seg til eksamen må følgende være godkjent:

• Del 1, ett obligatorisk seminar med muntlig fremlegg av fordypningsoppgave
• Del 2, minimum 80 prosent tilstedeværelse i timeplanfestet prosjektarbeid
• Del 2, gjennomført kurs i basal hjertelungeredning (HLR) og bruk av hjertestarter

Del 1: Ingen hjelpemidler tillatt.

Del 2: Alle hjelpemidler er tillatt så lenge regler for kildehenvisning følges.

Del 1: Gradert skala A-F.

Del 2: Bestått - ikke bestått.

Del 1: Alle besvarelser vurderes av to sensorer. Ekstern sensor benyttes regelmessig, og minimum ved hver tredje gjennomføring av emnet. Ved uttrekk av besvarelser til ekstern sensur skal uttrekket omfatte minimum 10 prosent av besvarelsene, men uansett ikke færre enn 5 besvarelser. Ved uttrekk skal ekstern sensors vurdering komme alle studentene til gode.

Del 2: Alle besvarelser vurderes av én sensor. Ekstern sensor benyttes regelmessig, og minimum ved hver tredje gjennomføring av emnet. Ved uttrekk av besvarelser til ekstern sensur skal uttrekket omfatte minimum 10 prosent av besvarelsene, men uansett ikke færre enn 5 besvarelser. Ved uttrekk skal ekstern sensors vurdering komme alle studentene til gode.

Tore Andre Ringvold