MLEST4100 Kunnskapsstatus: design, kunst og håndverk Emneplan

Emnet belyser ulike perspektiv på utdanning og læring innen fagområdet design, kunst og håndverk. Samfunnsutvikling og aktuelle tema fra samtid og historie sees i sammenheng med utvikling av skolefag, lærerrollen og forskning i både en nasjonal, nordisk og internasjonal kontekst. Tverrfaglige tema fra skolen relateres til og drøftes i en faglig kontekst. Bærekraftig utvikling, kritisk refleksjon, kvalitetsvurderinger, kultur og medborgerskap drøftes i lys av lærerrollen og aktuelle læreplaner. Undervisningspraksis inngår i emnet og danner grunnlag for fagdidaktisk refleksjon om profesjonsfellesskap og fagutvikling.

Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har avansert kunnskap om ulike diskurser innen utdanningsfeltet design, kunst og håndverk.
• har inngående kunnskap om profesjon og undervisning, læring og praktisk skapende arbeid i et samfunnsetisk og bærekraftig perspektiv.
• har inngående kunnskap om design, kunst og håndverk som skole-, kultur-, og forskningsfag i samtid og historisk kontekst.

Undervisningspraksis

Studenten

• har inngående kunnskap om læring, læreprosesser, arbeidsmåter, læremidler og vurderingsformer som særpreger de praktiske og estetiske fagene.
• har kunnskap om lærerarbeidet på organisasjonsnivå, herunder deltagelse i teamsamarbeid og skoleutviklingsarbeid.

Ferdigheter

Studenten

• kan drøfte og reflektere over samfunnsetiske perspektiv knyttet til bærekraft og miljø, kjønn, minoriteter og kulturelt mangfold innen utdanningfeltet design, kunst og håndverk
• kan ta stilling til og nyttiggjøre seg av nasjonal, nordisk og internasjonal fagdidaktisk forskning.
• behersker krav til akademisk skriving.
• kan forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder og strukturere og formulere faglige resonnement, samt anvende korrekt kildehenvisning.

Undervisningspraksis

Studenten

• kan analysere og vurdere læreplaner som grunnlag for undervisning og drøfte tendenser innen fagfeltet, med utgangspunkt i praksiserfaringer og forskningsbasert kunnskap.
• kan være en tydelig leder og lede læringsarbeid for ulike elever, samt veilede i kollegafellesskap.
• kan analysere og drøfte aktuelle problemstillinger med utgangspunkt i skolen som organisasjon, rammebetingelser og styringsstruktur.

Generell kompetanse

Studenten

• kan ut fra fagets muligheter bidra til å fremme forståelse for mangfold og ulike kulturelle uttrykk i samtiden, herunder også samisk håndverk og kunst- og kulturuttrykk.
• kan reflektere over egen og andres praksis i lys av aktuelle læreplaner og betydningen av profesjonsfelleskap.

Undervisningen veksler mellom forelesninger, seminarer og workshops, samt selvstudium. Dialog og refleksjon knyttet til teori og praksis står sentralt. Studentene oppfordres til å etablere kollokviegrupper. Alle aspekter i emnet behandles ikke nødvendigvis i undervisningen, men skal dekkes av studenten selv gjennom lesning av pensumlitteratur, drøfting i kollokviegrupper og praktisk, utforskende arbeid.

Undervisningspraksis inngår i emnet. Praksis legges til grunnopplæringen og omfatter planlegging, gjennomføring og evaluering av undervisning. Praksis knyttes til forskning på feltet og danner grunnlag for fagdidaktisk refleksjon om profesjonsfelleskap og fagutvikling. Praksis avvikes fortrinnsvis i grupper. Praksis gjennomføres i samarbeid med praksisskolen. Studenten veiledes og vurderes både underveis og ved avslutning av perioden. Resultatene dokumenteres i Veilednings- og vurderingshefte for praksis. Heftet følger studenten alle fem årene.

Arbeidskrav må være innfridd og være vurdert til godkjent før studentene kan fremstille seg til eksamen.

• En muntlig presentasjon om kunnskapsstatus for et selvvalgt område innen fagdidaktisk forskning med tilhørende sammendrag (200-300 ord) som oppsummerer hovedfunn. Presentasjonene organiseres som en forskningskonferanse der studentene deltar som opponenter for hverandre og innleder drøfting.
• 15 dager praksis i grunnopplæringen med påfølgende muntlig praksisfremlegg. Forskning på feltet skal inkluderes i praksisfremlegget. Praksis gjennomføres fortrinnsvis i gruppe (inntil fem studenter).
• Minimum 80% deltagelse på utvalgte læringsaktiviteter. Hvilke læringsaktiviteter som har krav til obligatorisk deltakelse synliggjøres i Canvas og timeplanen (TP) før studiestart.

Individuell skriftlig hjemmeeksamen over fem dager med tema "kunnskapsstatus". Omfang: 3000- 3500 ord.

Eksamensresultatet kan påklages.

The subject is mandatory for all candidates in the Information, Library and Archival specialization. The candidates are encouraged to complete the course early in their studies.

Knowledge

The candidate has in-depth knowledge of

• the development and institutionalization of library and information science as a field of research
• an understanding of the concept of information and the relationship between information, knowlege, and culture
• the intellectual foundation for and theoretical perspective of the field's core areas
• the academic/professional debate of what the platform of library and information science consists of

Skills

The candidate is able to

• place his/her dissertation project in a library and information science theory and research tradition
• communicate with researchers in the field and other students across sub- academic areas that the candidates chose to specialize in
• reflectively discuss the relationship between library and information science as an area of research and practice

The subject consists of seminars, lectures and independent studies. The pedagogical approach involves active participation in seminars/lectures, and commenting on presentations from the other students.