MLEST3110 Estetiske læringsformer i grunnskolen: Drama, figur og skapende prosesser Emneplan

Emnet retter seg mot drama som eget fag, i tillegg til drama og andre estetiske tilnærminger til undervisning i grunnskolen. Emnet gir også verktøy til å kunne undervise i valgfaget produksjon for scene. I emnet får studentene erfaringer med målrettet kreativt og skapende arbeid. Ideer blir utprøvd, veiledet og videreutviklet. Drama er både et kommunikasjonsfag, et kollektivt kunstfag og en estetisk erkjennelses- og uttrykksform. Drama er også et samlende estetiske fag som tilrettelegger for kollektive og tverrfaglige læringsprosesser.

Figurteater som kunstform er integrert i emnet. Figurteater handler om å lage og gi liv til figurer og objekter i kommunikasjon med en målgruppe. Emnet gir grunnlag for å utvikle figurer gjennom ulike materialer form og farge, samt anvende figurteater i pedagogiske sammenhenger.

Emnet søker å bygge bro mellom de estetiske fagene i grunnskolen, samt utforske kunst- og håndverksfaget gjennom dramafaglige tilnærmingsmåter. Faglige overløpere som kostyme, rom og scenografi, komposisjon, det håndverksmessige i det å skape en figur samt performance vil være nyttige perspektiver.

Emnet tilbys primært som en del av lærerutdanningen for praktiske og estetiske fag, som Fag II, 3. år.

Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om dramafagets grunnelementer og teatrets formspråk, dramaturgi og virkemidler.
• har kunnskap om å lede utforskende, skapende og sceniske prosesser.
• har kunnskap om materiale, form og farge knyttet til figurteater og andre skapende prosesser.
• har grunnleggende kunnskap om drama, figurteater, samt estetiske læringsformers kunstneriske og didaktiske muligheter i grunnskolen.

Ferdigheter

Studenten

• kan bruke varierte uttrykksformer, metoder og læringsformer i dramarbeid og skapende prosesser.
• kan fremstille enkle figurer og sceniske rom for bruk i undervisning.
• har grunnleggende ferdigheter i spill med figurer og objekter for og med barn og unge.
• kan planlegge, gjennomføre, vurdere og lede dramaarbeid og skapende prosesser for og med barn og unge i en mangfoldig kontekst.

Generell kompetanse

Studenten

• har ferdigheter knyttet til kroppsspråk, stemmebruk, scenisk tilstedeværelse og observasjon i sin lærerrolle.
• kan delta i og aktivt bidra inn i ulike skapende og estetiske læringsprosesser.
• kan reflektere over dramafagets egenart og estetiske mulighetsrom i skolen.
• kan gjøre bevisste estetiske og etiske vurderinger av dramarbeid og skapende prosesser i skolen.

Det benyttes ulike utforskende kollektive arbeidsformer i studiet. Teoretisk stoff formidles gjennom forelesninger, seminarer og praktisk arbeid på gulvet. Arbeid med uttrykk og samspill foregår i praktiske workshops. Dramapedagogiske undervisningsformer vil bli utprøvd med medstudenter og i praksisperioden. Monologer og gruppevisninger foregår i prosjektarbeidsform, med veiledning og instruksjon.

Studiet er i stor grad basert på at læringen er estetisk og kollektiv. En slik læreprosess krever forpliktende samvær og aktivt samarbeid over tid. Det forutsettes derfor at studentene er til stede og medvirker i undervisning og gruppearbeid. Studiedager brukes ofte til gruppearbeid og lignende. Det forventes at studentene jevnlig overværer teaterforestillinger for barn og voksne. I enkelte tilfeller kan undervisningen bli gitt på engelsk. Praksis er veiledet og vurdert, foregår over femten dager i skole/alternativ formidlingsarena og foregår i grupper på fortrinnsvis fire til fem studenter.

Arbeidskrav må være innfridd og være vurdert til godkjent før studentene kan fremstille seg til eksamen.

• Studenten skal i gruppe på 3-5 studenter, utvikle og gjennomføre og dokumentere et undervisningsforløp for en definert elevgruppe. I undervisningsforløpet skal studentene ta i bruk figur og andre estetiske læringsformer som metode.
• Gjennomført undervisningspraksis, fortrinnsvis i grupper. Omfang: 15 dager.
• Studenten kan ikke ha mer enn 20 prosent fravær i undervisnings- og veiledningssituasjoner der det er krav om tilstedeværelse og aktiv deltakelse.

Se undervisningsplanene for nærmere informasjon.

Emnet vil gi fordypet kunnskap i arkivarprofesjonens ansvarsområder, oppgaver og arkivfaglig etikk. Studentene skal omsette kunnskap i praksis, bruke den kunnskap de har ervervet under studiet og løse faglige problemstillinger.

Undervisningsspråk er norsk.

Studenten må ha fullført og bestått 1. og 2. studieår av bachelorprogrammet i arkivvitenskap.

Studenten skal etter å ha fullført emnet ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har kjennskap til profesjonsteori
• har kunnskap om forskjellige tilnærminger til arkivarprofesjonen
• har innsikt i arkivvitenskapelig fag- og yrkesetikk
• har grunnleggende kunnskaper om prosjektarbeid

Ferdigheter

Studenten

• kan analysere faget fra et profesjonsteoretisk perspektiv
• kan identifisere et faglig problem og formulere dette som et prosjekt
• kan gjennomføre et prosjektarbeid i samarbeid med andre studenter

Generell kompetanse

Studenten

• kan syntetisere kunnskap og ferdigheter fra tidligere emner innom studieprogrammet
• kan reflektere over egen kunnskapsutvikling

Arbeidsformene veksler mellom campusbaserte forelesninger, seminarer, gruppeveiledning (fysisk, hybrid eller digitalt basert på gruppens ønske), diskusjoner, studentpresentasjoner, selvstudium, prosjekt- og gruppearbeid.

For å kunne framstille seg til eksamen må studenten ha følgende godkjente arbeidskrav:

• Prosjekt- og milepælsplan med ansvarskart (gruppeoppgave).

Planens omfang er 4-7 sider, inkl. tabeller. Skrifttype og skriftstørrelse: Arial / Calibri 12pkt. Linjeavstand: 1,5.

Hensikten med arbeidskravet er å legge til rette for at prosjektarbeid gjennomføres på en god måte.

• Liste med valgfritt pensum relatert til prosjekt (gruppeoppgave).

Valgfritt pensum skal utgjøre mellom 200-350 sider, avhengig av hvor mye litteratur som velges fra tidligere pensa.

Hensikten med arbeidskravet er å identifisere relevant kunnskap og ferdigheter for prosjektarbeid.

• Deltakelse på 3 gruppeveiledninger á 45 minutter (individuell oppgave).

Deltakelse i veiledningen er viktig for prosjektgruppas progresjon.

Teamene avgjør selv om veiledningen skal være fysisk, hybrid eller digital.

(Deltakelse i en veiledningstime kan ev. erstattes med deltakelse på to seminarer.)

Arbeidskrav må være gjennomført og godkjent innen fastlagt frist for at studentene skal kunne framstille seg til eksamen.