MJ4100 Litterær journalistikk og narrativ sakprosa Emneplan

Litterær journalistikk og narrativ sakprosa skiller seg fra annen journalistikk og sakprosa ved å benytte en del av de samme virkemidlene som i skjønnlitteratur. Både den generelle medieutviklingen og andre samfunnstrender har bidratt til å utvide det journalistiske sjangerrepertoaret, samtidig som det litterære står sterkere i allmenn sakprosa. Studiet tar sikte på å utdype deltakernes sjangerkunnskap og evner til å formidle i et rikere og mer engasjerende språk, samtidig som "virkelighetskontrakten" står like fast som i annen journalistikk og sakprosa.

Gjennom studiet skal studentene drøfte forholdet mellom fiksjon og sakprosa, skjønnlitterære forfattere som journalister og sakprosaforfattere, og litterær journalistikk og narrativ sakprosa i et historisk perspektiv. Kurset tar blant annet for seg det litterære essayet, reportasjen - særlig reisereportasjen - historie, dokumentarromanen, litterær dokumentar og nyjournalistikk/New Journalism. Vi studerer forholdet mellom journalistikk/sakprosa og litterær teori, og teorier om bruk av litterære og fortellende virkemidler i journalistikk og sakprosa.

Skriveeksperimenter er et viktig innslag i kurset.

Undervisningsspråk er norsk.

Ingen forkunnskapskrav.

Studenten skal etter å ha fullført emnet ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har avansert kunnskap om relevante faglige teorier om litterær journalistikk og narrativ sakprosa, og viktige retninger innenfor dette feltet
• har inngående kunnskap om/forståelse av relevante historiske utviklingstrekk på feltet
• har inngående kunnskap om forholdet mellom fiksjonslitteratur og litterær journalistikk/ narrativ sakprosa, og kunnskap om sentrale profesjonsutøveres arbeid

Ferdigheter

Studenten

• kan anvende kunnskapen om litterær journalistikk og narrativ sakprosa i analyse av eget eller andres arbeid
• kan forholde seg kritisk til og analysere teorier om og uttrykk for litterær journalistikk og narrativ sakprosa, og arbeide selvstendig med tekster innen feltet
• kan anvende litterære virkemidler ved å la seg inspirere av annen litterær journalistikk og narrativ sakprosa, og teorier om denne typen tekster
• kan inspirere kolleger, studenter eller elever til kreativ og inspirert skriving og bidra til nytenkning
• kan analysere litterære uttrykksformer i journalistikk og sakprosa, og formidle selv ved bruk av slike uttrykksformer

Generell kompetanse

Studenten

• kan kommunisere faglige problemstillinger på fagområdet og bidra til prosjekter der litterær journalistikk og narrativ sajprosa står sentralt
• har har utdypet sin evne til skrivefaglig nytenkning og til å anvende kreativitet, kunnskaper og ferdigheter på nye områder
• har utviklet dypere forståelse for journalistisk variasjon og variasjon i sakprosafeltet gjennom økt kjennskap til fagets forskningsområde og egen kreativ praksis
• har evne til å reflektere over etiske sider ved bruken av litterære virkemidler

Forelesninger, seminarer, eget skrivearbeid, pensumpresentasjon og veiledning i grupper og individuelt.

Undervisningen foregår fysisk, på campus.

For å kunne framstille seg til eksamen må studenten ha følgende godkjente arbeidskrav:

• Presentere en tekst fra pensum på pensumseminar. Hensikten er at studenten skal fordype seg spesielt i en pensumtekst, og også bidra til diskusjon om pensum. Presentasjonen har et omfang på ca. en halv time inkludert diskusjon.
• Delta aktivt i veiledningsseminarer med eget tekstarbeid og diskusjon av medstudenters arbeider, knyttet til semesteroppgaven.

Disse arbeidskravene må være godkjent for at studenten skal kunne gå opp til eksamen. Det betyr også at studenten må være til stede i minst 25 prosent av timene. Ved fravær fra presentasjon pga sykdom og andre tungtveiende årsaker kan studenten levere en skriftlig presentasjon av et pensumbidrag med et omfang på 2-3 sider innen ny frist. Hvis denne ikke leveres innen ny frist, mister studenten muligheten til å gjennomføre arbeidskravet, og dermed retten til å gå opp til eksamen. Det er ikke andre obligatoriske aktiviteter i kurset.

MAVIT4070/MAxxx4070 må være bestått før masteroppgaven kan påbegynnes.

Alle obligatoriske emner i studiet må være bestått før studenten kan levere masteroppgaven til sensur.

Alle hjelpemidler tillatt så lenge innleveringen er studentens selvstendige arbeid og regler for kildehenvisning og etterprøvbarhet følges

Gradert skala A-F

Arbeids- og undervisningsformer er selvstudier, 3-6 masterseminarer med fremlegg og tilbud til studenten(e) om 20 timer veiledning pr. oppgave, uavhengig av om en skriver oppgaven individuelt eller i gruppe.

Seminarene er arena for deling av erfaringer fra alle ledd i arbeidet med eget prosjekt. Studentene skal delta i faglige diskusjoner ved å øve på å strukturere og formulere faglige resonnementer og formidle konstruktiv kritikk. Presentasjoner av eget arbeid, tilbakemeldinger til medstudenter og tilbakemelding fra medstudenter og lærere er en viktig del av seminarene.

Veiledningsavtale signeres av studenter og veileder ved veiledningens oppstart.

I vedlegg til oppgaven følger oversikt over hva den enkelte har bidratt med når flere studenter skriver sammen.

For å fremstille seg til eksamen må følgende være godkjent:

• To muntlige fremlegg (inntil 20 minutter) på masterseminar, og gjennomført opponentrolle med kritikk/tilbakemelding av presentasjon fra medstudent(er).