MBIB4870 Lesingens anatomi og ideologi Emneplan

Ulike aktørar, interessentar og lesarar legg ulik meining i kva lesing er, forvandlingane i dei litterære og mediale økosystema endrar lesingas plass og funksjon likesom føresetnadene for individuelle og institusjonelle perspektiv på lesing.

Så kva snakkar vi om når vi snakkar om lesing, og kva for ideologiske føringar ligg under måten lesing vert omtalt på i ulike samanhengar? Emnet følgjer to kryssande spor.

For det første utforskar vi kva lesing er og kan vere for ulike individ og grupper i ulike samanhengar. Blikket vert retta mot kompleksiteten i lesing forstått som ein praksis og eit fenomen med til dømes kroppslege, affektive, materielle og teknologiske dimensjonar.

Emnet rettar for det andre eit kritisk søkelys mot korleis lesing vert konstruert sosialt. Vi undersøker kva kunnskapsgrunnlag, normer og verdiar som ligg under aktuelle, men òg historiske, ytringar om lesing som til dømes formidlingstiltak, politiske styringsdokument, pedagogiske opplegg eller kunstnariske og litterære verk.

Undervisningsspråk er norsk

Ingen forkunnskapskrav.

Studenten skal etter å ha fullført emnet ha følgande totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheiter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten har

• inngåande kunnskap om kva lesing er og kan vere.
• inngåande kunnskap om korleis ytringar om lesing målber bestemte interesser og normer.
• har inngåande kunnskap om korleis individuelle og institusjonelle ytringar om lesing speglar førestillingar om kva lesing er og kan vere.

Ferdigheiter

Studenten kan

• kritisk analysere og fortolke ytringar om lesing.
• argumentere sjølvstendig og fagleg for val som vedkjem tilhøvet mellom lesing, litteratur og andre media.
• ta sjølvstendige og fagleg grunngjeve standpunkt i debattar om lesing.

Generell kompetanse

Studenten

• Kan forstå og reflektere kritisk over korleis ulike tekstar kan bli lese på ulike måtar.
• Har evne til å lese og formidle tekstar og fenomen i ulike perspektiv.

Undervisninga er organisert i fysiske samlingar.

Arbeidsformene vekslar mellom sjølvstudium, førelesingar og diskusjonar i gruppe og plenum.

Studentane får rettleiing og tilbakemelding gjennom den dialogbaserte undervisninga.

Ingen arbeidskrav eller obligatoriske aktivitetar.

Undervisningsspråk er engelsk. For norske studenter undervises temaet helseforvaltning på norsk.

Fellesemnet er utarbeidet for alle bachelorutdanningene ved Fakultetet for helsevitenskap som inngår i Nasjonale retningslinjer for helse- og sosialfagutdanningene (RETHOS).  

Emnet omfatter folkehelse og helseforvaltning. I folkehelseloven er folkehelse definert som "befolkningens helsetilstand og hvordan helse fordeler seg i en befolkning". Emnet omhandler hvordan helseutfordringer fordeler seg i befolkningen basert på risikofaktorer knyttet til helse. Utdanning, arbeid og levekår, miljø og internasjonale føringer er forhold som påvirker sykdom, helse og livskvalitet i befolkningen på individ-, gruppe- og samfunnsnivå. Flere av de internasjonale bærekraftsmålene retter oppmerksomhet mot hvordan man kan bidra til å motvirke folkehelserisikofaktorer.

I helseforvaltningsdelen vektlegges en grunnleggende forståelse av helsetjenestens organisering, relevant lovgivning, strategier og mål for forebyggende og helsefremmende arbeid i Norge. For internasjonale studenter vil fokus være den nordiske velferdsmodellen.

Alle hjelpemiddel er tillate så lenge reglar for kjeldetilvising vert følgt.

Gradert skala A - F.

Det vert nytta intern og ekstern sensor til å sensurere alle oppgåvene.