MBIB4860 Forskningsdatahåndtering Emneplan

Emnet tar for seg teoretiske og praktiske sider ved forskningsdatahåndtering. Utgangspunktet er forskningsdatalivssyklusen og hvordan forskningsdata håndteres fra starten på et prosjekt til ferdigstillelse og bevaring av data for potensiell gjenbruk. Temaer som gjennomgås er blant annet datahåndteringsplaner, FAIR-prinsippene, metadatastandarder, lisensiering og opphavsrett, datakuratering med data-rensing, standardisering, metadatabeskrivelse og formatering, og analyse og håndtering av filformater og versjonskontroll.

Undervisningsspråk er norsk.

Ingen forkunnskapskrav.

Studenten skal etter å ha fullført emnet ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten har:

• inngående kunnskap i forsker- og forskerstøtterollen i de forskjellige fasene av forskningsdatahåndteringsprosessen.
• avansert kunnskap om utforming av datahåndteringsplaner.
• avansert teoretisk og teknologisk kompetanse for forskningsdatakuratering.
• inngående kunnskaper om standarder for beskrivelse, bevaring og gjenfinning av forskningsdata.

Ferdigheter

Studenten kan:

• kritisk vurdere og veilede i utformingen av datahåndteringsplaner.
• selvstendig gjennomføre en datakvalitetsanalyse.
• dokumentere relevante metoder for håndtering og bevaring av forskningsdata.

Generell kompetanse

Studenten

• Har avansert kunnskap i forskningsdatakretsløpet.
• Kan formidle kunnskap rundt forskningsdatakretsløpet og bidra til nytenking rundt forskningsstøttefunksjoner.
• Kan arbeide som forskerstøtte i alle faser av forskningsdatahåndteringsprosessen fra planlegging til databevaring.

Undervisningen skjer i form av tre todagers samlinger, med en teoretisk og en praktisk dag per samling. I hver samling inngår forelesninger og praktiske arbeidsoppgaver knyttet til forskningsdatakretsløpet og tre komponenter som inngår i en mappe:

1. En del organisert rundt utviklingen av en datahåndteringsplan knyttet opp mot et realistisk forskningsdatasett
2. En del som er rettet mot kurateringen av forskningsdatasettet
3. En del der formålet er å lage en plan for langsiktig bevaring og formidling av forskningsdata

Undervisningen vil foregå fysisk på campus og ta for seg de tre innholdskomponentene i mappa i kronologisk rekkefølge. Studenter får tilbud om tilbakemelding på delene i undervisningen. Studenter som ikke møter til undervisning mister muligheten til å få tilbakemelding.

Ingen arbeidskrav eller obligatorisk aktivitet.

Eksamen i emnet er en individuell mappe på 10-12 sider bestående av fire deler for en bestemt case.

• Datahåndteringsplan 2-3 sider. Skrifttype og skriftstørrelse: Arial / Calibri 12pkt. Linjeavstand: 1,5.
• Dokumentasjon av kuratering 2-3 sider. Skrifttype og skriftstørrelse: Arial / Calibri 12pkt. Linjeavstand: 1,5.
• Bevaringsplan 2-3 sider. Skrifttype og skriftstørrelse: Arial / Calibri 12pkt. Linjeavstand: 1,5.
• Refleksjonsnotat 2-3 sider. Skrifttype og skriftstørrelse: Arial / Calibri 12pkt. Linjeavstand: 1,5.

Mappen vurderes som en helhet uten delkarakterer. Ved strykkarakter må alle delene av mappen leveres på nytt. En student kan ved ikke bestått levere omarbeidet versjon av mappen til sensur én gang.

Alle hjelpemidler er tillatt så lenge regler for kildehenvisning følges.

Gradert skala A - F.

OsloMet-storbyuniversitetet har inngått en avtale med Utdanningsdirektoratet om samarbeid om et videreutdanningstilbud for styrere i barnehage, rektorer og andre ledere som jobber i grunnskolen eller videregående opplæring. Juss for ledere gjennomføres i samarbeid med Høgskolen i Innlandet.

Emnet skal gi barnehage- og skoleledere kunnskaper og ferdigheter i å fortolke og håndheve lovverket i samspill med samarbeidende aktører i barnehage og skole for å kunne løse konkrete utfordringer og problemer. Samfunnsutviklingen har bidratt til at konflikter mellom aktører i samfunnet i økende grad blir løst gjennom at den ene parten går til rettsapparatet. Dette er en uheldig utvikling som i noen grad kan forebygges gjennom økt kompetanse hos ledere til å kunne håndtere saker på et tidlig stadium.;

Emnet baserer seg på rammeverket for Nasjonal lederutdanning for styrere i barnehager (30 studiepoeng) og Nasjonal rektorutdanning (30 studiepoeng) og de krav og forventninger som stilles til styrere i barnehagen og rektorer. Det innbefatter samarbeid med barnehageeier og skoleeier. Fagområdet vektlegger fordypning i form av kunnskaper om hvordan ledere kan utnytte sitt handlingsrom og slik kunne etterleve barnehagens rammeplan og skolens læreplaner i praksis. Barnehage- og skoleledere er de aktørene som sammen med eier har størst ansvar for at barn og elever får oppfylt lovbestemte rettigheter. De må sammen bidra til profesjonelle skjønnsvurderinger, legge til rette for at personalet kan håndtere saker som omhandler barn, elever og foreldre og at leder sammen med eier videreutvikler gode rutiner og systemer for slike saker. Leder må sammen med personalet evaluere, dele og drøfte juridisk praksis, videreutvikle praksis og bygge gode rutiner for å møte de utfordringer som er nedfelt i lov- og avtaleverk sammen. Lederne i barnehage og skole må også gi de ansatte støtte og veiledning, følge opp kompetansebehov hos ansatte, legge til rette for kompetanseutvikling om barn og elevers rettigheter til hjelp og tilrettelegging, samt sørge for at ressursene brukes på best mulig måte

Juss for ledere er en videreutdanning på mastergradsnivå. Etter bestått eksamen kan studietilbudet inngå som del av en masterutdanning i utdanningsledelse. Kandidater som ønsker at studiet skal kunne inngå som del av et slikt masterstudium, må søke om opptak til masterstudiet på ordinær måte, basert på de opptakskriterier som gjelder for det aktuelle masterstudiet (inkludert karakterkrav). Det vil deretter kunne søkes om fritak for deler av masterstudiet på grunnlag av gjennomført og bestått studium i juss for ledere. Det er opp til den enkelte institusjon å vurdere og fatte vedtak om eventuelt fritak. Søknad om fritak vurderes på individuell basis.