MBIB4800 Arkiv, dokumentasjon og den digitale transformasjonen Emneplan

Emnet tar seg for samfunnsmessige endringsprosesser som påvirker arkivfaglig praksis og teoriutvikling. Det settes søkelys på hvordan dokumentasjonspraksis og behovet av dokumentasjon påvirkes, og hvordan etablerte teoretiske begreper utfordres av institusjonelle og teknologiske forandringer. For eksempel vil bruk av plattformteknologi og fellesløsninger som muliggjør prosesser på tvers av organisasjons- og sektorgrenser påvirke ansvars- og arbeidsfordelingen innen fagfeltet og avgrensingen av arkiv og dokumentasjon. Såkalte disruptive teknologier, automatisering av virksomhets- og beslutningsprosesser og KI-genererte informasjonsobjekter forventes endre forutsetningene for dokumentasjonsprosessene, formene for dokumentasjon og dens tilgjengelighet.

Emnet vil gi ulike perspektiver på og en kritisk forholdningsmåte til begrep som digitalisering og digital transformasjon, behovet for dokumentasjon, dens rolle og funksjon i samfunnet, og dens materielle og konseptuelle manifestasjoner.

Undervisningsspråk er norsk/skandinaviske språk.

Ingen forkunnskapskrav.

Studenten skal etter å ha fullført emnet ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten har

• inngående kunnskap om den arkivfaglige teoriutviklingen de seneste 10-årene.
• avansert kunnskap om de institusjonelle og teknologiske forhold som påvirker arkivfaglig praksis og teoriutvikling.
• spesialisert innsikt i endret dokumentasjonspraksis og endrede dokumentasjonsplikter ifølge digitaliseringen i en norsk kontekst.

Ferdigheter

Studenten kan

• analysere og forholde seg kritisk til digitaliseringen, dens rolle i samfunnet og påvirkning på dokumentasjonspraksis.
• tolke og forstå sentrale arkivfaglige teoretiske begreper i lys av institusjonelle og teknologiske forandringer.
• bruke teoretiske tilnærminger i analyse av samfunnsmessige dokumentasjonsbehov.

Generell kompetanse

Studenten kan

• forstå og formidle samfunnsmessige behov av dokumentasjon.
• vurdere praktiske konsekvenser av forskjellige arkivfaglige teoretiske og begrepslige tilnærminger.
• kritisk reflektere over emnets tematikker og drøfte disse muntlig og skriftlig.

I det valgfrie emnet MJ4800 Vitenskapelig assistent tilknyttes studenten et forskningsprosjekt ledet av en vitenskapelig ansatt ved institutt for journalistikk og mediefag, og deltar i gjennomføringen av dette. Deltagelsen skal munne ut i en relevant faglig produksjon. Emnet kan kun tas én gang.

Undervisningsspråk er norsk.

Studentene må ha fullført og bestått emnene MED4000 Medieutvikling og medieforskning, og MED4100 Innføring i forskningsmetode eller tilsvarende metodeemne, før man kan ta emnet Vitenskapelig assistent.

Studenten skal etter å ha fullført emnet ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har innsikt i utviklingen av et forskningsprosjekt
• har spesialisert kunnskap om ulike teorier relevant for studieretningen og forskningsprosjektet
• har avansert innsikt i kvantitative og/eller kvalitative metoder og kunnskap om hva som styrer metodevalg 

Ferdigheter

Studenten

• kan orientere seg selvstendig og kritisk innenfor relevant faglitteratur og finne relevant materiale for et forskningsprosjekt
• kan analysere og håndtere et forskningsmateriale kritisk og har evnen til kritisk tenkning og refleksjon, også metodisk, rundt egen forskerrolle
• kan gjennomføre et selvstendig, avgrenset forsknings- eller utviklingsprosjekt under veiledning og i tråd med gjeldende forskningsetiske normer for vern av kilder og kildemateriale

Generell kompetanse

Studenten

• har utviklet kompetanse til selvstendig forskningsarbeid
• har kompetanse til nytenkning og til å anvende sine kunnskaper og ferdigheter på nye områder

Ved gitt anledning utlyses det plasser tilknyttet forskningsprosjekter ved masterstudiet. Studenten kontakter selv prosjektleder og melder inn ønske om plass på forskningsprosjektet. Forskningsleder avgjør om det er plass til studenten og melder fra om dette.

Det lages en avtale om innholdet i det vitenskapelige assistansearbeidet, som i omfang skal tilsvare 6 uker fulltidsstudier. Prosjektleder veileder studenten i henhold til avtalen i for- og etterkant av arbeidet. Arbeidet skal ende i en faglig relevant produksjon.

Undervisningen foregår fysisk, på campus.

Eksamen er en individuell semesteroppgave bestående av en rapport på ca. 10 sider. Skrifttype Arial eller Calibri, størrelse 12pkt, linjeavstand: 1,5.

Rapporten skal inneholde følgende komponenter: Innledning, presentasjon av tema, presentasjon av arbeidsoppgave og faglig produksjon, metode, metoderefleksjoner, potensielle funn og refleksjoner over utfordringer med arbeidet. Rapporten kan også redegjøre for hvilken type publikasjon arbeidet har tatt sikte på å inngå i eller realiseres som, enten dette gjelder bidrag til publikasjoner fra prosjektet, eller som en selvstendig publikasjon (for eksempel en egen artikkel), der det er relevant.

Alle hjelpemidler tillatt så lenge regler for kildehenvisning følges.