MBIB4700 Arkiv, bibliotek og demokrati Emneplan

Rask teknologisk utvikling har skapt endringer i mediekonsum og kommunikasjonsformer, og har gitt oss nye muligheter og verktøy. Samtidig er denne utviklingen med på å undergrave tilliten til etablerte medier og offentlige institusjoner.

Dette emnet utforsker hvordan sosio-politiske og teknologiske endringer stiller bibliotek, arkivinstitusjoner og dokumentasjonsforvaltning overfor nye utfordringer - og ikke minst hvordan profesjonsfeltene svarer på disse utfordringene. Nøkkeltemaer inkluderer desinformasjon, utviklingen av kunstig intelligens og kritisk vurdering av informasjon. Sentralt i emnet er også forholdet mellom tillit og demokrati, og emnet retter et særlig søkelys mot arkiv- og bibliotekinstitusjoner, og på hvordan disse bidrar til demokratisk praksis.

Formålet med emnet er å gi studentene nødvendig kunnskap og kompetanse for å oppfylle det demokratiske oppdraget knyttet til arkiv og bibliotek.

Undervisningsspråk er norsk.

Ingen forkunnskapskrav 

Studenten skal etter å ha fullført emnet ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: 

Kunnskap 

Studenten har

• inngående kunnskap om hvordan kulturelle, teknologiske og sosiale endringer utfordrer tradisjonelle måter å håndtere kunnskapskilder, kulturuttrykk og forvaltningens arbeid innenfor rammene av innsynslovgivning.

• avansert kunnskap om bibliotek, arkivinstitusjoner og dokumentasjonsforvaltning i offentlige organer, og hvordan disse institusjonene kan legge til rette for en bærekraftig offentlighet.

• kunnskap om offentlighetsteori, samt innsikt i aktuell forskning på arkiv og bibliotekfeltet.

• spesialisert kunnskap om hvordan bibliotekar- og arkivarprofesjonene kan bidra til inkludering, deltagelse og medvirkning.

Ferdigheter 

Studenten kan

• analysere/diskutere strategier bibliotekarer og arkivarer kan benytte for å ta i bruk ny teknologi som bidrar til økt tilgang til publikum.

• Kritisk reflektere over den demokratiske rollen bibliotek, arkiv og dokumentasjonsforvaltning spiller i samfunnet.

• diskutere rollen bibliotek og arkiv bør ha for å motvirke informasjonspatologier som ekkokamre, falske nyheter og faktaresistens.

Generell kompetanse 

Studenten 

• har avansert kunnskap om profesjonsetiske utfordringer i bibliotek- og arkivfeltet.

• kan bidra til tverrfaglige diskusjoner om arkiv og bibliotek.

Arbeidsformene veksler mellom forelesninger, gruppediskusjoner, seminarer og selvstudium. Oppfølging gis underveis.

Undervisningen er ukentlig og vil veksle mellom fysisk campus-undervisning og hybride/digitale økter.

For å kunne framstille seg til eksamen må studenten ha følgende godkjente arbeidskrav:

En skriftlig oppgave på ca. 5 sider der tema belyser bibliotek, arkivinstitusjoner eller dokumentasjonsforvaltning i en demokratisk kontekst.

Et krav til oppgaven er at studentene ikke skriver om fagfeltet de har bachelorgrad i. Arbeidskravet skal bidra til studentenes tverrfaglighet ved at de erverver seg avanserte kunnskaper om et fagfelt eller en institusjonstype de ikke har studert tidligere.

Arbeidskravet må være gjennomført og godkjent innen fastlagt frist for at studenten skal kunne framstille seg til eksamen. Dersom arbeidskrav ikke blir godkjent, gis det anledning til å levere en forbedret versjon innen angitt frist.

Vurderingsform er en individuell skriftlig 3-dagers hjemmeeksamen.

Besvarelsen skal ha et omfang på ca. 10 sider. Skrifttype og skriftstørrelse: Arial / Calibri 12pkt. Linjeavstand: 1,5.

Emnet omhandler læringsstrategier, yrkeskvalifisering, yrkesforankring og dokumentasjon av yrkesfaglig dybde.

Bestått emne YLBA1000. Før eksamen kan avlegges må alle arbeidskrav knyttet til dybde i yrkesfaget være godkjent (arbeidskrav 11, 16 og 17). Samt arbeidskrav 7 og 15 som er tverrfaglige progresjonsoppgaver

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse

Kunnskap

Studenten:

• har kunnskap om teknologi innen eget fagfelt og programområde og hvordan dette påvirker yrkesutøvelsen eller yrkenes utøvelse

Ferdigheter

Studenten:

• kan med utgangspunkt i de yrkesdidaktiske prinsippene involvere elevene/lærlingene i å konkretisere mål, innhold, arbeidsmåter og vurderingsformer i forhold til den enkeltes læringsbehov
• kan anvende dybdekompetanse i eget fagområde i utøvelsen som yrkesfaglærer

Generell kompetanse

Studenten:

• kan dokumentere kunnskapsgrunnlaget i eget fagområde og bidra til didaktisk utvikling av egen dybdepraksis
• kan utvikle helhetlige læringsoppgaver som bygger på relevant kompetanse for å møte ulike yrkers bruk av ny teknologi innen eget programområde
• kjenner til retningslinjer for utdanning, forskning og yrkesetiske bruk i forsknings- og utviklingsarbeid