EPN-V2

MBD5903 Masteroppgave Emneplan

Engelsk emnenavn
Master's Thesis
Studieprogram
Masterstudium i barnehagekunnskap
Omfang
45.0 stp.
Studieår
2025/2026
Timeplan
Emnehistorikk

Innledning

Gjennom masteroppgaven skal studenten dokumentere selvstendig fordypning i et valgt område innenfor barnehagekunnskap.

Forkunnskapskrav

For å kunne melde seg opp til avsluttende vurdering i emnet og presentere masteroppgaven må alle arbeidskrav og undervisning med krav om deltakelse være godkjent. Eksamen i alle foregående emner i master i barnehagekunnskap må være bestått.

Læringsutbytte

Etter fullført emne har studenten følgende kompetanse definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

  • har avansert kunnskap om et tema med klar relevans for barnehagefeltet
  • har god innsikt i kunnskapsgrunnlaget for det aktuelle temaet og kan vurdere dette på en kritisk og systematisk måte
  • har kunnskap om planlegging og gjennomføring av et forskningsprosjekt
  • har god kjennskap til forskningsetiske problemstillinger
  • har inngående kunnskap om akademisk skriving og god henvisningsskikk

Ferdigheter

Studenten

  • kan utforme og gjennomføre et forskningsprosjekt i samsvar med gjeldende forskningsetiske normer
  • kan avgrense, formulere og operasjonalisere en klar problemstilling
  • kan anvende og begrunne valg av forskningsmetode og teoretiske perspektiver i samsvar med forskningsprosjektets problemstilling
  • kan orientere seg i litteratur og tidligere forskning som er relevant for forskningsprosjektets problemstilling
  • kan begrunne faglige, metodiske og forskningsetiske valg og vurderinger og analysere og diskutere forskningsmaterialet oppgaven bygger på

Generell kompetanse

Studenten

  • kan gjennomføre et selvstendig forskningsarbeid i tråd med forskningsetiske retningslinjer
  • kan vise god skriftlig fremstillingsevne og formidle forskningsbasert kunnskap både skriftlig og muntlig
  • kan bruke kunnskapen og ferdighetene sine med faglig integritet, kritisk holdning og etisk bevissthet
  • kan bidra i utviklingen av kunnskap om barnehagefeltet og av barnehageforskningens metodemangfold

Innhold

Emnet er en fordypning i aktuelle temaer innen barnehagekunnskap. Gjennom arbeidet med masteroppgaven får studenten anvendt sin kunnskap innenfor relevante forskningstradisjoner, erfaring med å utvikle et forskningsdesign og anvende forskningsmetodiske tilnærminger, samt innsikt i vitenskapsteoretiske og forskningsetiske problemstillinger.

Arbeids- og undervisningsformer

Fagplanen tilhørende dette emnet er lagt på emne M5GRL2100 RLE 1, emne 1.

Studiefaget RLE kvalifiserer for undervisning i skolefaget KRLE.

Emnet skal utvide perspektivet på grunnleggende kultur- og religionsforståelse og gir innføring i religionsfenomenologi. Emnet omfatter fordypning i jødedom, kristendom, islam, hinduisme, buddhisme og sikhisme, med vekt på mangfold. Emnet omfatter også innføring i nyreligiøsitet og ungdomsreligiøsitet.

Studentene skal arbeide med ulike tilnærminger til fagstoffet; både en systematisk og en mer overgripende tematisk tilnærming. Den systematiske tilnærmingen har fokus på atskilte tradisjoner og særpreg ved tradisjonene. Den overgripende tematiske tilnærmingen har fokus på likheter og sammenhenger. Emnet omfatter også humanisme, vestlig filosofihistorie, samt fagdidaktikk, samt refleksjoner om studentenes egne holdninger i når det gjelder mangfold og inkludering. Målet er å dyktiggjøre studentene til å kunne gjennomføre en inkluderende religions- og livssynsundervisning.

En viktig del av arbeidet på emne 3 er FoU-oppgaven, hvor studenten skal gjøre et selvstendig forskningsarbeid og sette seg inn i teori og metode som er sentralt i RLE-faget.

Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter

Ingen.

Vurdering og eksamen

Masteroppgaven skal ha et omfang på 30.000 ord +/- 10 %. Innholdsfortegnelse, sammendrag, litteraturliste og eventuelle vedlegg kommer i tillegg.

Det skal utarbeides et sammendrag på norsk og engelsk på inntil 350 ord.

Masteroppgaven kan inneholde multimodale dokumentasjonsformer (bilde, video og annet) eller kunstnerisk arbeid.

Dersom den skriftlige masteroppgaven ikke innfrir de formelle kravene til oppgaven, vil innleveringen registreres som ikke godkjent med karakteren F. Det vil da ikke bli avholdt muntlig eksamen for kandidaten.

Muntlig eksamen starter med en presentasjon av oppgaven (inntil 15 minutter). Det vil deretter være en samtale om oppgaven med utgangspunkt i spørsmål fra sensorene (inntil 30 minutter).

Det gis én samlet karakter som primært er basert på det skriftlige arbeidet.

Ny/utsatt eksamen

En student kan levere ny eller revidert masteroppgave én gang dersom masteroppgaven ikke er bestått. Oppgaven må da leveres i bearbeidet form og innen avtalt tidspunkt. Det er ikke adgang til å få vurdert en ny masteroppgave i samme studieprogram når studenten tidligere har fått vurdert sin oppgave med bestått resultat.

Studentens rettigheter og plikter ved ny/utsatt eksamen framgår av Forskrift om studier og eksamen ved OsloMet. Studenter er selv ansvarlige for å melde seg opp til ny eksamen.

Vurdering

Masteroppgaven blir vurdert ut fra følgende kriterier:

  • problemstillingens originalitet og relevans for barnehagefeltet
  • dokumentasjon og bruk av relevant teori og forskning, samt systematikk i bruk av kilder
  • tydelig avgrensning og sammenheng mellom problemstilling, metodevalg og teoretisk perspektiv, samt drøfting og konklusjoner
  • evne til å samle, systematisere, tolke og diskutere et aktuelt forskningsmateriale og presentere kunnskap på en oversiktlig måte
  • refleksjon over etiske spørsmål i forskningsprosessen
  • skriftlig framstilling, oversiktlig innholdsfortegnelse, nøyaktige litteraturhenvisninger, litteraturliste og vedlegg

Publisering

For at masteroppgaven skal kunne publiseres og bli offentlig tilgjengelig, må studenten godkjenne en publiseringsavtale i forkant av innleveringen. Forutsatt studentens godkjenning vil ikke-klausulerte masteroppgaver, som er bestått, publiseres i universitetets digitale vitenarkiv.

Hjelpemidler ved eksamen

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

  • har omfattende kunnskap om kristne tekster og om kristent mangfold lokalt og globalt
  • har omfattende kunnskap om et utvalg av tekster og aktuelle perspektiv i religioner, religiøse bevegelser og sekulære ideologier og om arbeidet med dette i skolen
  • har kunnskap om filosofihistorie med vekt på eldre tid og utfordringene knyttet til arbeidet med filosofiske problemstillinger i faget
  • har kunnskap om sentrale etiske og filosofiske problemstillinger som radikalisering, seksuell orientering, ytringsfrihet, klimaspørsmål og kroppsfokusering i barne- og ungdomskulturen
  • har kunnskap om hvordan estetiske arbeidsformer kan være med å fremme læring, motivasjon og variasjon i arbeidet med faget
  • har kunnskap om forskning på barn og ungdom i forhold til religion, livssyn og etikk

Ferdigheter

Studenten

  • kan gjøre grundig rede for tekster og kildekritikk, på ulike praksiser og mangfold og for aktuelle perspektiv i kristendommen og i andre lokalt valgte tradisjoner (jf. innledningen om lokale valg)
  • kan lage undervisningsopplegg som benytter estetiske arbeidsformer og digitale verktøy
  • kan drøfte aktuelle filosofiske og etiske problemstillinger ut fra ulike religiøse, livssynsmessige og ideologiske posisjoner
  • kan reflektere selvstendig over ulike arbeidsformer som blir benyttet i skolefaget
  • kan drøfte lokale læreplaner og utvikle skisser til slike

Generell kompetanse

Studenten

  • har omfattende kunnskap om religioner, livssyn og ideologier og kan bruke kunnskapen på ulike måter i skolen generelt
  • har omfattende kunnskap om aktuelle filosofiske og etiske problemstillinger og kan bruke dette på ulikt vis i og utenfor skolefaget
  • kan drøfte og bruke de grunnleggende ferdighetene i KRLE

Vurderingsuttrykk

Det benyttes en gradert skala fra A til E for bestått og F for ikke bestått.

Sensorordning

  1. Eksamenskommisjonen fastsetter og protokollfører karakteren på mastergradsoppgaven.
  2. Det benyttes en intern og en ekstern sensor til sensurering av oppgaven. Veileder kan ikke være sensor. Veileder organiserer eksamen og er til stede under den muntlige høringen, men har ikke innflytelse på karakterfastsettelsen.
  3. Endelig karakter fastsettes etter muntlig eksamen. Muntlig eksamen teller som justerende i vurderingen av karakter på masteroppgaven.
  4. Ved eventuell klage på karakter blir ny kommisjon nedsatt, og mastergradsoppgaven får en ny vurdering. Dersom vurdering blir endret vil ny muntlig eksamen bli avholdt.