Programplaner og emneplaner - Student
MAVIT4060 Kvalitative og kvantitative forskningsmetoder Emneplan
- Engelsk emnenavn
- Qualitative and Quantitative Research Methods
- Studieprogram
-
Masterstudium i helsevitenskap - spesialisering i fysioterapi for barn og ungeMasterstudium i helsevitenskap - spesialisering i fysioterapi for eldre personerMasterstudium i helsevitenskap - spesialisering i empowerment og helsefremmende arbeidMasterstudium i helsevitenskap - spesialisering i ernæringskompetanse for helsepersonellMasterstudium i helsevitenskap - spesialisering i ernæringskompetanse for helsepersonellMasterstudium i helsevitenskap - spesialisering i rehabilitering og habiliteringMasterstudium i helsevitenskap - spesialisering i helsesykepleieMasterstudium i helsevitenskap - spesialisering i sykepleie - klinisk forskning og fagutviklingMasterstudium i helsevitenskap - spesialisering i kreftsykepleieMasterstudium i helsevitenskap - spesialisering i fysioterapi for muskelskjeletthelseMasterstudium i helsevitenskap - spesialisering i psykomotorisk fysioterapiMasterstudium i helsevitenskap - spesialisering i samfunnsernæringMasterstudium i helsevitenskap – tverrfaglig spesialisering i psykisk helse-, rus- og avhengighetsarbeid, deltidMasterstudium i helsevitenskapMasterstudium i helsevitenskap - spesialisering i ergoterapi
- Omfang
- 10.0 stp.
- Studieår
- 2024/2025
- Programplan
-
- Emnehistorikk
-
Innledning
Undervisningsspråk: Norsk og engelsk
Emnet gir en innføring i kvalitativ og kvantitativ metodologi slik at studenten kan forstå og anvende vitenskapelige metoder kritisk. Det gis en anvendbar innføring i grunnleggende begreper i statistikk og sentrale statistiske metoder, herunder relevante statistikkprogrammer. Studentene skal lære når og hvordan man bruker kvalitative metoder som intervjuer, fokusgruppediskusjoner, deltagende observasjon og diskursanalyse.
Gjennom kritisk vurdering av forskningsmetoder skal studentene opparbeide avansert kunnskap om troverdighet og gyldighet, samt forstå likheter og ulikheter mellom forskningsmetodene som separate og komplementære tilnærminger. Analyse og tolkning av data vektlegges både i forelesninger og øvelser. Forskerrollen diskuteres og betydningen av refleksjon over egen forforståelse drøftes. Særskilte forskningsetiske utfordringer ved planlegging og gjennomføring av kvalitative og kvantitative studier vil belyses.
Anbefalte forkunnskaper
Alle hjelpemidler er tillatt så lenge regler for kildehenvisning følges.
Forkunnskapskrav
Studenten må være tatt opp på masterstudiet i helsevitenskap.
Læringsutbytte
Etter gjennomført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:
Kunnskap
Studenten
- kan identifisere egnet metode til valgte problemstillinger
- kan drøfte styrker og svakheter ved kvalitative og kvantitative metoder
Ferdigheter
Studenten
- kan planlegge datainnsamling av kvalitative og/eller kvantitative data
- kan anvende de mest sentrale metodene i kvalitativ og kvantitativ forskning
- kan vurdere/drøfte forskningsetiske problemstillinger
- kan registrere og bruke kvantitative data i statistikkprogram
- kan kritisk tolke resultater fra kvalitative og kvantitative analyser
- kan analysere kvantitative data og utarbeide systematiske presentasjoner av resultater, bl.a. i form av tabeller og figurer
- kan analysere og presentere kvalitative data, som ulike former for tekstmateriale
Generell kompetanse
Studenten
- kan avgjøre hvilke analysemetoder som er egnet til å besvare gitte problemstillinger
- kan formidle betydningen av kvalitative og kvantitative forskningsresultater
Arbeids- og undervisningsformer
Formålet med emnet er å gjøre studentene i stand til å bidra aktivt i forskning innen bakteriell diagnostikk og i bekjempelse av antimikrobiell resistens i helsetjenesten og i samfunnet for øvrig. Emnet gir et bredt teoretisk grunnlag innen medisinsk bakteriologi og omfatter historikk, teknologi og fremtidige helsemessige utfordringer. Fokus er på de vanligste bakterielle infeksjonssykdommene og antibiotikaresistens. Med introduksjon av nye diagnostiske verktøy i klinisk mikrobiologi øker behovet for helsepersonell med inngående kunnskap om teknologiens nye anvendelsesområder og endret praksis. Emnet fokuserer derfor også på sammenhengene mellom klinikk, diagnostikk og epidemiologi for bedre å kunne møte forestående tekniske endringer og fremveksten av resistens mot antimikrobielle agens.
Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter
Studenten må være tatt opp på Masterstudium i helse og teknologi. Emnet tilbys også som enkeltemne. For opptak til enkeltemne kreves bachelorgrad eller tilsvarende.
Vurdering og eksamen
Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:
Kunnskap
Studenten
- kan formidle avansert kunnskap om de klinisk mest relevante bakteriene, deres patogenese, epidemiologi, hvordan de diagnostiseres i laboratoriet og spres i miljøet/smitter
- kan erverve og videreformidle detaljert og oppdatert kunnskap om forskjellige antimikrobielle agens, deres virkningsmekanismer og anvendelsesområder
- kan innhente og formidle oppdatert kunnskap om resistensutvikling og hvordan dette overvåkes og forsøkes motvirket
- kan forklare og utdype behovet for å anvende nyere teknologi som massespektrometri og neste generasjons sekvensering i diagnostikk og epidemiologisk forskning
- kan forklare generelle fremgangsmåter for resistenstesting og redegjøre for muligheter, begrensninger og fremtidige tilnærminger i diagnostikken
- kan redegjøre for den globale helseutfordringen som antibiotikaresistens utgjør
Ferdigheter
Studenten
- kan analysere ulike typer kildemateriale som offentlige nasjonale og internasjonale tilrådninger og forskningslitteratur og formidle sentrale trekk
- kan anvende kunnskaper fra pensum, forskningslitteraturen og fra emnets seminarer til å forklare årsaker til de vanligste infeksjoner og hvordan de diagnostiseres
Generell kompetanse
Studenten
- kan drøfte komplekse sammenhenger mellom epidemiologi, klinikk og resistensutvikling og se dette opp mot lokale/nasjonale retningslinjer og globale bærekraftige strategier
- kan formidle faglige synspunkter og eget selvstendig arbeid, både til spesialister innen medisinsk mikrobiologi og til allmennheten
- kan forholde seg til forskningsetiske normer og lovverk som regulerer biomedisinsk forskning i klinisk mikrobiologi
Hjelpemidler ved eksamen
Emnet består av flere e-læringsmoduler som inkluderer videoer, forelesninger og kunnskapstester som bygger på det skriftlige pensum. Det arrangeres i tillegg fire obligatoriske undervisningsdager der fagstoffet presenteres i plenumsforelesninger med diskusjon. Samlingene inneholder også seminarer for studentpresentasjoner.
Studentene velger fordypningsoppgave på de første samlingene fra et utvalg emner og jobber selvstendig eller i grupper med denne frem til neste og siste samling. Fordypningsoppgavene presenteres for kullet som muntlige fremlegg eller posterpresentasjoner.
Vurderingsuttrykk
For å fremstille seg til eksamen må følgende være godkjent:
- minimum 80 % tilstedeværelse på samlinger
- presentasjon (poster eller foredrag) av eget fordypningsarbeid, individuelt eller i gruppe på 2-3 studenter. Dersom undervisningen går på engelsk, må presentasjonen holdes på engelsk.
Sensorordning
Hjemmeeksamen i gruppe på 2-3 studenter over én uke, inntil 4000 ord.
Besvarelsen kan gis på engelsk eller et skandinavisk språk.
Emneoverlapp
Gradert skala A-F.