MASIN5900 Masteroppgave Emneplan

Bestått / ikke bestått

Det benyttes intern og ekstern sensor til sensurering av besvarelsene.

Et uttrekk på minst 25 % av besvarelsene sensureres av to sensorer. Karakterene på disse samsensurerte besvarelsene skal danne grunnlag for å fastsette nivå på resten av besvarelsene.

Etter gjennomført emne har studenten følgende læringsutbytte, definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• kan analysere et avgrenset område relevant for utøvelse av spesialsykepleie
• kan drøfte hvordan vitenskapelig teori og metoder kan søkes, utvikles og anvendes
• kan kritisk vurdere forskningsprosessen
• kan vurdere analyse av forskningsdata
• kan drøfte forskningsetikk
• kan drøfte metoder for kvalitetsarbeid i helsetjenesten
• kan analysere og evaluere faglige problemstillinger med utgangspunkt i akutt-, anestesi-, barne-, intensiv-, kardiologisk - eller operasjonssykepleierens historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet

Ferdigheter

Studenten

• kan analysere og anvende teori og metoder til å strukturere og formulere faglige og teoretiske problemstillinger innen spesialsykepleie
• kan analysere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder og anvende disse til å strukturere og formulere faglige resonnementer innen spesialsykepleie
• kan analysere og forhold seg kritisk til eksisterende teori og metoder
• kan arbeide selvstendig med valgt problemstilling
• kan anvende kunnskap på nye områder innenfor spesialsykepleie
• kan gjennomføre et selvstendig, avgrenset forsknings- eller kvalitetsarbeid, under veiledning, i tråd med gjeldende forskningsetiske normer

Generell kompetanse

Studenten

• kan kritisk analysere og reflektere over forholdet mellom de ulike stegene i forskningsprosessen
• kan anvende relevante metoder for kunnskapsformidling
• kan anvende kunnskap og ferdigheter innen spesialsykepleie for å bidra til implementering av fag og forskning i klinisk praksis
• kan kritisk analysere og vurdere ulike vitenskapsteoretiske, metodiske og forskningsetiske tilnærminger ved planlegging og gjennomføring av forsknings- eller kvalitetsarbeid
• kan analysere relevante fag-, yrkes- og forskningsetiske problemstillinger innen spesialsykepleie med utgangspunkt i fag-, forsknings-, erfarings- og pasientkunnskap
• kan kommunisere faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner innenfor spesialsykepleie både med spesialister og til allmennheten
• kan bidra til nytenkning og i innovasjonsprosesser innen spesialsykepleie
• kan anvende og formidle forsknings- eller kvalitetsarbeid for å bidra til utvikling av spesialsykepleie og helsetjenesten

Det arrangeres seminarer der studentene presenterer og diskuterer utkast til masteroppgavetekst i et større forum. På disse seminarene kan også sentrale emner tilknyttet arbeidet med masteroppgaven tas opp etter behov.

Veiledning er en vesentlig komponent i arbeidet med masteroppgaven og innebærer en nødvendig kvalitetssikring, blant annet av at arbeidet foregår innenfor forskningsetiske retningslinjer. Ved forskningsarbeid er veileder forskingsansvarlig. Studenten(e) får oppnevnt en veileder. Det gis tilbud om 10 timer veiledning pr. masteroppgave. I tillegg får studenten(e) veiledning i forbindelse med masteroppgaveseminarene. En time veiledning med veileder er obligatorisk ved oppstart og fire av veiledningstimene må gjennomføres i løpet av 4.semester.

Dersom veiledningsforholdet blir vanskelig, skal studenten(e) først ta dette opp med veileder og eventuelt videre henvende seg til studieleder for masterstudiet.

Studenten(e) plikter å holde veileder orientert om sitt arbeid. Det gjelder også praktiske forhold som kan være av betydning for fremdriften i prosjektet. Relevante etiske prinsipper må ivaretas. All ekstern korrespondanse skal være godkjent av veileder. Søknader til godkjenningsinstanser som REK - Regional etisk komité for medisin og helsevitenskapelig forskningsetikk og SIKT - Kunnskapssektorens tjenesteleverandør (tidligere NSD - Norsk senter for forskningsdata) etc., må være godkjent av veileder før det sendes inn.

Ved ikke bestått masteroppgave, tilbys det 3 nye veiledningstimer.

For å fremstille seg til eksamen må følgende være godkjent:

• Minst ett fremlegg av eget arbeid og en opposisjon til andres arbeid på masterseminarer
• Selvvalgt litteratur 2000 sider

Skriftlig masteroppgave utføres i gruppe på 2- 3 studenter. Oppgaven skal skrives etter gjeldende Masterhåndbok. Monografier skal ha et omfang på 15 000 ord (+/- 20 %). Velges artikkelmanus, skal fordypningsnotatet/kappen ha et omfang på 3000 ord (+/- 20 %). Velges et annet format som informasjonsbrosjyre eller en informasjonsvideo, skal omfanget til fordypningsnotatet/kappen være på 9000 ord (+/- 20 %).

Alle hjelpemidler er tillatt så lenge regler for kildehenvisning følges.

Emneplanen bygger på Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning fastsatt av Kunnskapsdepartementet 4. juni 2012 med endringer 2023 og programplan for Bachelorstudium i barnehagelærerutdanning, heltid (180 studiepoeng).

Emnet Pedagogikk i barnehagelærerprofesjonen vektlegger økte kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse tilknyttet barnehagelærerprofesjonen. Emnet har en helhetlig pedagogisk tilnærming til lek, omsorg, læring og danning, hvor pedagogikk vektlegges som sentralt og sammenbindende fag.

Emnet har et særlig fokus på ledelse av barn og personale i didaktiske prosesser, herunder er prosjektarbeid som arbeidsmåte vektlagt spesielt. Emnet vektlegger etisk og kritisk tenkning rundt relasjonelle samspill, syn på lek og syn på læring, med særlig fokus på kartleggingsverktøy og programmer. I arbeid med ledelse av prosjektarbeid tilknyttet barnehagens leke- og læringsmiljø, vil utvidet kunnskap om observasjon, pedagogisk dokumentasjon og didaktikk vektlegges. Særlig pedagogisk dokumentasjon som analytisk og kritisk arbeidsverktøy utforskes i forbindelse med prosjektarbeidet. Emnet skal videre bidra til å videreutvikle studentens kunnskap om veiledning, samt bidra til øvelse i ulike veiledningsmetoder. Hjem-barnehagesamarbeid og øvelse i foreldresamtaler vektlegges også i emnet, samt kunnskap om overganger med særlig vekt på overgang barnehage-skole. Barn i vanskelige livssituasjoner (BIV1) inngår som eget seminar i emnet. Kunnskaper om barnehagens leke- og læringsmiljø bygger videre på innhold fra emner knyttet til kunnskapsområdet Barns utvikling, lek og læring i første studieår.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har fordypet kunnskap om barnehagelærerprofesjonen, pedagogikk, politikk og kritikk
• har utvidet kunnskap om pedagogisk dokumentasjon som refleksjons- og analyseverktøy i tilknytning til didaktiske prosesser og prosjektarbeid
• har begynnende kunnskap om pedagogisk ledelse av personale og veiledning av personale i barnehagen, samt utvidet kunnskap om hjem - barnehagesamarbeid
• har fordypet kunnskap om barnehagens leke- og læringsmiljø, og barnehagen som omsorgs- og danningsarena med vekt på barns medvirkning
• har kunnskap om barn i vanskelige livssituasjoner og gjeldene lovverk
• har utvidet kunnskap om overganger, med særlig vekt på overgang barnehage-skole

Ferdigheter

Studenten

• kan tilrettelegge og arbeide med barnehagens innhold på en faglig reflektert, helhetlig og sammenhengende måte som inkluderer barns erfaringer, interesser og rett til medvirkning
• kan planlegge, grunngi, samarbeide om og reflektere etisk og kritisk over pedagogisk arbeid og tematiske prosjekter i lys av praksiserfaringer, teori og forskning
• kan lede og veilede pedagogiske prosesser og prosjektarbeid i samarbeid med barn og personale i barnehagen, samt vise evne til å utøve, undersøke og utvikle pedagogisk praksis
• har handlingskompetanse i møte med barn i vanskelige livssituasjoner, herunder kan identifisere mulige tegn på vold og seksuelle overgrep
• kan samarbeide med foreldre og foresatte i åpne dialoger
• kan vise evne til ledelse av seg selv i studentrollen både relasjonelt, etisk, faglig og praktisk
• kan vurdere egen væremåte og samspill med barn, barnehagepersonalet, foreldre/foresatte, medstudenter, samt ansatte på campus i lys av fremtidig yrkesrolle

Generell kompetanse

Studenten

• kan utøve profesjonelt skjønn gjennom å anvende pedagogisk kompetanse på praktiske og teoretiske problemstillinger
• kan vise etisk og faglig innsikt gjennom refleksjon rundt barns integritet basert på forståelse av demokrati, likeverd, likestilling og livssituasjon
• kan analysere og tenke kritisk over profesjonelle og etiske utfordringer knyttet tilpedagogisk arbeid med barns ulike forutsetninger og oppvekstforhold
• kan artikulere, formidle og videreutvikle sin kompetanse om pedagogisk arbeid med barn
• kan vise profesjonsfaglig skjønn, respekt og lydhørhet i relasjon til foreldre og foresatte, samt legge til rette for faglig samarbeid med kolleger