MARAD4100 Computertomografi (CT) Emneplan

Computertomografi (CT) er en bildediagnostisk undersøkelsesmetode som benytter ioniserende stråling til å produsere snittbilder, slik at kroppens strukturer kan fremstilles i ulike plan.

Emnet omfatter hovedtemaene:

1) Strålevern 2) CT-teknologi 3) Kontrastmidler 4) Kvalitetskontroll og bildekvalitetsparametere 5) Arbeidsstasjon og bildebehandling 6) Pasientdose, referanseverdier og protokollutvikling.

Ingen forkunnskapskrav.

Studenten må være tatt opp på Masterstudium i helse og teknologi - spesialisering i radiografi. Emnet tilbys også som enkeltemne, med samme opptakskrav som for spesialisering i radiografi.

Etter gjennomført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• kan gjøre rede for CT-teknologi og dens utvikling
• kan tolke, analysere og drøfte kvalitetskontrollrutiner ved CT-undersøkelser
• kan kritisk vurdere bruk av kontrastmidler ved CT-undersøkelser
• kan tolke, analysere og drøfte bildekvalitet og CT-teknologi
• kan gjøre rede for arbeidsstasjon, bildebehandling og lagringsmedier
• kan tolke og kritisk vurdere doseberegning ved CT-undersøkelser
• kan gjøre rede for lover, forskrifter og veiledere som omhandler strålevern knyttet til bruk av CT, samt drøfte og analysere disse

Ferdigheter

Studenten

• kan anvende postprosesseringsteknikker ved de vanligste CT-undersøkelsene
• kan analysere rapporter fra kvalitetskontroller ved CT, samt utføre dosemålinger ved hjelp av måleutstyr
• kan selvstendig gjennomføre bildebehandling og vurdere bildekvalitet
• kan optimalisere CT-protokoller, med spesielt fokus på tilpasset bildekvalitet og stråledose til undersøkelsen

Generell kompetanse

Studenten

• kan formidle omfattende selvstendig arbeid og beherske fagområdets uttrykksformer
• kan formidle faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner innen fagområdet CT i større og mindre fora
• kan gjøre selvstendige etiske og faglig begrunnede vurderinger og beslutninger i yrkesutøvelsen
• kan arbeide for å ivareta alle individers rett til likeverdige helsetjenester ved å ha fokus på kvalitet og prosedyreutvikling
• kan implementere sine kunnskaper og ferdigheter på nye områder for å gjennomføre avanserte arbeidsoppgaver og prosjekter

Emnet er i hovedsak basert på egenstudier der studentene jobber med arbeidskrav. Til emnet ligger det digitale læringsressurser i form av forelesninger og online-oppgaver. Det arrangeres én samling per semester som inkluderer forelesninger, gruppearbeid og simulering.

For å fremstille seg til eksamen må følgende være godkjent:

• Åtte skriftlige oppgaver hvorav to er i grupper på 2-4 studenter og seks er individuelle. Omfanget på oppgavene varierer mellom 1500 og 3500 ord, med unntak av arbeidskrav knyttet til kvalitetskontroll som har ubegrenset antall ord

Studentene tilbys skriftlig veiledning i forkant av innlevering på alle oppgavene. Retten til skriftlig veiledning bortfaller om ikke studenten leverer innen angitt tidsfrist.

Emnet gir en grunnleggende introduksjon om assisterende teknologi i helse (ATH) i en tverrfaglig, praksisnær og personsentrert kontekst, både på individ- og systemnivå innen spesialisthelsetjenester og kommunale helse- og sosialtjenester. Begrepet ATH benevnes i Norden som ‘velferdsteknologi’ og rettes mot helsefremmende, forebyggende, behandlende, rehabiliterende og habiliterende arbeid. Emnet handler om hvordan ATH kan assistere mennesket til aktivitet, deltakelse, trygghet, verdighet og mestring i hverdagslivet. På systemnivå vektlegger emnet hvordan ATH bidrar til kostnadseffektive og bærekraftige helse- og sosialtjenester, både i privat og offentlig sektor. Studenten lærer om modeller, teorier og etisk refleksjon for å forstå interaksjon mellom mennesket, helse, aktivitet, deltakelse, bevegelse og teknologi i ulike kontekster. Studenten får dessuten et innblikk i teknologitrender og fremtidig teknologi i Norge og internasjonalt.

Studenten må være tatt opp på Masterstudium i helse og teknologi - spesialisering i assisterende teknologi i helse. Emnet kan tas som valgfritt emne av studenter tatt opp på andre masterspesialiseringer, med forbehold om at det er ledig plass.

Etter gjennomført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• kan drøfte sentrale begreper innenfor feltet assisterende teknologi i en nasjonal og internasjonal kontekst
• kan gjøre rede for forskjellige typer assisterende teknologier
• kan kritisk vurdere bruken av ulike typer assisterende teknologier i helsefremmende, forebyggende, behandlende, rehabiliterende, og habiliterende arbeid
• kan beskrive metoder, utfallsmål (subjektive og objektive) og teorier innenfor bevegelse- og aktivitetsanalyse
• kan analysere interaksjon mellom menneske og maskin/teknologi med utgangspunkt i relevante teorier og modeller

Ferdigheter

Studenten

• kan anvende behovsanalyser og brukerinvolvering i intervensjoner med assisterende teknologier i tverrfaglig samarbeid
• kan bruke egen fagbakgrunn inn i tverrfaglig samhandling med private og offentlige aktører som jobber med assisterende teknologier
• kan gjennomføre et prosjektarbeid med fokus på assisterende teknologier

Generell kompetanse

Studenten

• kan analysere, begrunne og formidle etiske aspekter ved implementering av assisterende teknologier
• kan kritisk vurdere og formidle faktorer som bidrar til å hemme eller fremme implementering av assisterende teknologier både på individ,system/tjenestenivå og i ulike kontekster
• kan bidra til kunnskapsutvikling i samarbeid med brukere, tjenestene, forsknings- og utviklingsmiljøer og næringsliv knyttet til assisterende teknologier

Emnet omhandler ulike perspektiver på beslutningsprosesser i offentlig sektor. Det fokuseres på hvordan offentlig politikk blir til fra dagsordensetting og politikkutforming til iverksetting og evaluering av effekter av offentlige tiltak.

Følgende spørsmål er sentrale: Hvordan kommer saker på den politiske dagsorden? Hvordan utformes offentlig politikk og hvilke virkemidler har myndighetene til rådighet? Hvorfor er noen iverksettingsprosesser vellykkede, mens andre mislykkes? Det legges vekt på hvordan flernivåsystemer påvirker beslutningsprosesser innenfor ulike politikkområder. Og hvilken betydning aktører som interessegrupper, eksperter og medier kan ha på dagsordensetting, politikkutforming og iverkseting.

Emnet har et anvendt siktemål som ivaretas gjennom presentasjon av praksisnære eksempler.

Undervisningsspråk er norsk.

Undervisningen gjennomføres som forelesninger, seminarer med gruppearbeid og presentasjoner, og oppgaveskriving. Stor grad av egenaktivitet er en forutsetning for gjennomføringen av emnet.