MAPHN4100 Nasjonale og globale ernæringsutfordringer Emneplan

Undervisningsspråk: Engelsk

Formålet med emnet er å gjøre studentene i stand til å utrede mat- og ernæringsrelaterte utfordringer både nasjonalt og globalt, ved kritisk bruk av forskning. Emnet gir et bredt teoretisk grunnlag innen samfunnsernæring, og omfatter historikk og bruk av teorier og modeller for å analysere dagens og fremtidige mat- og ernæringsutfordringer. Fokus er på ulike matsystemer og hvordan matomgivelser bidrar til utvikling av både fedme og ikke-smittsomme sykdommer og underernæring og matusikkerhet.

Alle hjelpemidler er tillatt så lenge regler for kildehenvisning følges.

Studenten må være tatt opp på Masterstudium i helsevitenskap - spesialisering i samfunnsernæring.

Etter gjennomført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten kan

• kritisk vurdere hvordan kostholdet påvirker utvikling av og risiko for fedme og de ikke-smittsomme sykdommer og underernæring
• kritisk drøfte vurderingene som ligger til grunn for kostholds- og ernæringsanbefalinger
• drøfte ulike typer matsystemer og analysere sammenhengen mellom kosthold og klimarelaterte faktorer, matproduksjon og forbruk lokalt og globalt
• drøfte de sosiale, politiske, økonomiske og kulturelle faktorene som påvirker kosthold blant ulike grupper
• drøfte utviklingen av samfunnsernæring som fagprofesjon

Ferdigheter

Studenten kan

• anvende relevante forklaringsmodeller og teorier i forståelsen av endringer i kostholdet over tid og sosio-økonomiske forskjeller i kosthold og helse
• analysere og drøfte forekomst og utbredelse av ernæringsrelaterte helseutfordringer, inkludert sosioøkonomiske forskjeller i helse

Generell kompetanse

Studenten kan

• formidle faglige synspunkter og resultater fra eget selvstendig vitenskapelig arbeid

Emnet gir, gjennom to delemner, studentene en grunnleggende forståelse av sosialt arbeids plass i velferdsstaten gjennom teori og praksis. Emnet har fokus på kunnskap, forståelse og ferdigheter når det gjelder sammenheng mellom egen praksisutøvelse og velferdspolitikk.

Delemnet sosialt arbeid i velferdssamfunnet gir studentene grunnleggende kunnskap om det norske velferdssamfunnet og ulike velferdsmodeller. Det legges vekt på velferdspolitiske mål og virkemidler og samspillet mellom offentlig, privat og frivillig sektor. Emnet tydeliggjør politiske og forvaltningsmessige rammebetingelser, samt velferdspolitikkens betydning for sosialt arbeids praksis. Videre gir det kunnskap om samfunnsmessige strukturer som skaper sosiale problemer og svekker menneskers livsvilkår, og om hva som kan motvirke slike strukturer. Sosial klasse, marginalisering og diskriminering blir sentrale tema i emnet.   

I det andre delemnet praksisstudium skal studentene delta i reelle yrkessituasjoner i praksisfeltet hvor det utøves sosialt arbeid. Sosialt arbeid utøves på mange arenaer og praksisplassene er varierte. Studentene tilbys praksisplasser som er relevante ut fra utdanningens formål og sosionomens arbeidsfelt. I praksis trener studentene på samhandling med individer og grupper som er i kontakt med sosial- helse og velferdssystemene. 

Undervisningsspråk er norsk.

For å fremstille seg til eksamen må følgende være godkjent:

• Skriftlig oppgave på inntil 3000 ord, (individuelt eller i gruppe på 2-3 studenter)
• Muntlig presentasjon av oppgaven i plenum
• Refleksjonsnotat på inntil 1000 ord, og en muntlig presentasjon fra observasjonspraksis på relevant arbeidssted (1 dag)

Individuell, muntlig eksamen hvor kandidaten trekker en oppgave, inntil 20 minutter.

Emnet gjennomføres på engelsk, studenter som ønsker det kan besvare eksamen på skandinavisk (norsk, svensk eller dansk).

Undervisningen foregår med fysisk oppmøte på campus, og veksler mellom forelesninger, seminarer og studentaktive læringsformer. Det vil bli gitt skriftlige øvingsoppgaver.

I praksisperioden skal studenten i hovedsak følge praksisstedets arbeidsrutiner og arbeidstid, og skal gjennom praksisperioden ha studiedager. Studenten skal få ukentlig veiledning og oppfølging av praksisveileder. Veiledningen kan gis både individuelt og i gruppe.

For å kunne fremstille seg til eksamen må studenten ha følgende arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter godkjent:

• Arbeidskrav 1: Praksis

Studenten skal gjennomføre en praksisperiode som går over ca. 8 uker inkludert tilhørende seminarer. Praksisveileder anbefaler praksis godkjent eller ikke godkjent. Endelig godkjenning gis av utdanningen. Det stilles krav til 80 % tilstedeværelse på praksisstedet. Godkjenning av praksis er regulert av praksisreglementet. Praksis er en sentral del av studiet og skal bidra til integrering av læringsutbytte innen kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse.

• Arbeidskrav 2: Tilstedeværelse i seminarundervisning

Obligatorisk deltakelse på praksisforberedende seminar og midtveisseminar, som til sammen går over 3 dager, med mulig fravær på inntil 1 dag. Fravær utover 1 dag utløser kompenserende arbeidskrav. Arbeidskravets omfang vil øke med omfanget av fraværet. Manglende innlevering av kompenserende arbeidskrav medfører tap av eksamensretten. Begrunnelsen for krav om aktiv tilstedeværelse er at studenten skal være mest mulig forberedt før oppstart av praksisperioden og kunne reflektere over sine læringsutbytter i praksis.

• Arbeidskrav 3: Læringskontrakt

Innlevering av læringskontrakt som lages i samarbeid med praksisveileder. Omfanget på læringskontrakten vil variere fra student til student. Formålet med arbeidskravet er at læringskontrakten skal understøtte og fremme studentens læringsutbytte i praksisperioden. Dersom læringskontrakten ikke blir godkjent, gis det anledning til å levere omarbeidet versjon én gang innen angitt frist.

• Arbeidskrav 4: INTERACT - INTER1100

Innlevert individuell logg. Omfang: 500 ord (+/- 10%). Loggen forutsetter deltakelse på seminar over to dager. Fravær medfører en individuell kompensatorisk oppgave.

Les mer om INTERACT og INTER1100 her: https://www.oslomet.no/forskning/forskningsprosjekter/interact

Obligatoriske aktiviteter og arbeidskrav må være gjennomført og godkjent innen fastlagt frist for at studenten skal kunne framstille seg til eksamen.

Ved ikke godkjent praksis må studenten også få godkjent tilstedeværelse i seminarundervisning og læringskontrakt på nytt, siden arbeidskravene er knyttet til den spesifikke praksisplassen/ praksisperioden.

Eksamen i emnet er en individuell skriftlig semesteroppgave med et omfang på 8-10 sider. Skrifttype og skriftstørrelse: Calibri 12 pkt. Linjeavstand 1,5. Godkjent referansestil APA for oppgaveskriving skal følges. En student kan ved ikke bestått levere omarbeidet versjon av semesteroppgaven til sensur én gang. Dersom studenten ikke består på andre forsøk, må studenten skrive en ny semesteroppgave.

Det benyttes intern og ekstern sensor til sensurering av alle besvarelsene.