MAPHN4070 Forskningsdesign og prosjektbeskrivelse Emneplan

Undervisningsspråk: Norsk og engelsk.

Emnet tar for seg forskningsprosessen fra planleggingsfase til ferdigstillelse av masteroppgave, inkludert litteratursøk og referering, formulering av forskningsspørsmål/hypoteser/problemstillinger, valg av forskningsmetode og utvikling av prosjektbeskrivelse samt etiske vurderinger i tilknytning til eget arbeid. Videre skal formelle krav til en prosjektbeskrivelse gjennomgås slik at studentene ved endt emne har ferdigstilt en prosjektbeskrivelse for egen masteroppgave.

I fjerde semester skal studenten utarbeide prosjektskisse for sin masteroppgave. Dette arbeidet gjøres som del av et obligatorisk avsparkseminar. Prosjektskissen danner grunnlag for tildeling av veileder i slutten av fjerde semester, og det skal undertegnes veiledningsavtale. I emnet arrangeres det også mastertorg og obligatorisk midtveisseminar.

Antall timer veiledning: Ved individuell masteroppgave: totalt 10 timer veiledning, individuelt eller i gruppe. Når to studenter skriver masteroppgave sammen: totalt 15 timer veiledning.

Avsparkseminar arrangeres i fjerde semester, fordelt på to samlinger. Formålet med seminaret er å gi et tilbud som kan støtte den enkelte student i oppstarten av arbeidet med masteroppgaven, inkludert utarbeiding av prosjektskisse for masteroppgaven.

Avsparkseminaret består av ulike aktiviteter og læringsformer. Første samling består av innledninger om forskningsprosessen, utvikling av problemstilling, forskningsetikk og personvernhensyn. Det gis også praktisk informasjon om litteratursøk og universitetsbibliotekets tilbud. Veiledningsavtale, plikter og rettigheter i veiledningsforholdet blir gjennomgått. På den andre samlingen gis det gruppevis tilbakemelding på prosjektskissen, samt diskusjon av planlagt masterprosjekt i grupper. I etterkant av andre samling tildeles veileder.

Mastertorg arrangeres i begynnelsen av fjerde semester. Her får studentene presentert pågående forskningsprosjekter de kan søke om å bli tilknyttet.

Veiledningsavtale: Når veileder er oppnevnt, skal student og veileder innen en angitt tidsfrist gå gjennom innholdet av og signere veiledningsavtale. Denne regulerer forholdet mellom veileder og student, rettigheter og plikter i veiledningsforholdet.

Midtveisseminar arrangeres i begynnelsen av sjette semester. Til seminaret leverer studenten et avgrenset sideantall med tekst som skal inngå i masteroppgaven. Teksten legges fram for drøfting og innspill i grupper bestående av medstudenter og en faglærer.

Studenten må være tatt opp på masterstudiet i helsevitenskap.

ØASØK4100 Microeconomics

Emnet vil benytte varierte, studentaktive arbeidsformer. Undervisningen vil bli gjennomført digitalt og fysisk, i tillegg til blandet læring («blended learning») med seminarer på campus i løpet av emnet.

Arbeids- og undervisningsformene omfatter digitale og fysiske forelesninger, individuelle litteraturstudier og skrivearbeid, muntlige presentasjoner, gruppediskusjoner og veiledning. Det gis inntil 2 timer veiledning på prosjektbeskrivelsen.

For å fremstille seg til eksamen må følgende være godkjent:

• obligatorisk tilstedeværelse og deltakelse på seminardager for egen spesialisering
• presentasjon av egen prosjektskisse for masteroppgaven med påfølgende diskusjon i plenum
• innehatt opponentrolle, hvor det er gitt tilbakemelding til en eller flere medstudents prosjektskisse (hverandrevurdering/opponent)

Prosjekteksamen i form av prosjektbeskrivelse for eget masterprosjekt, individuelt eller gruppe, avhengig av om masteroppgaven skal skrives individuelt eller i gruppe. Omfang: 3000 ord (+/- 20 %). Ved gruppebesvarelse gis det samlet karakter for gruppen.

Ny eksamen: Dersom oppgaven vurderes til ikke bestått har studenten anledning til å levere omarbeidet versjon.

Ved engelsk gjennomføring av emnet kan studenter som ønsker det besvare eksamen på skandinavisk (norsk, svensk eller dansk).

Masteroppgaven er et selvstendig og analytisk arbeid på 30 studiepoeng, med relevans for studiets fagfelt.

Studenten skal velge et tema som skal belyses gjennom systematisk bruk av kvalitative og/eller kvantitative metoder. Problemstillingen kan være av enten teoretisk eller empirisk karakter. Masteroppgaven kan leveres som en monografi eller artikkelbasert (artikkelmanus og kappe).

Undervisningsspråk er norsk.

Alle emner som inngår i mastergraden må være bestått før studenten kan levere inn masteroppgaven til sensur.

Studenten skal etter å ha fullført emnet ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten har

• avansert kunnskap i et spesialisert felt innenfor fagfeltet familiebehandling
• inngående kunnskap i teorier som er relevante for temaet som behandles i masteroppgaven
• inngående innsikt i et tema eller fenomen sett fra flere ulike perspektiver
• inngående kunnskap, og anvendelse av akademiske krav for analyse og skriftlig produksjon

Ferdigheter

Studenten kan

• velge et tema som er relevant for faget og praksis i familiebehandling og begrunne valget sitt
• avgrense et større tema eller fenomen og gjøre det til gjenstand for forskning
• velge og ta i bruk en eller flere metoder for å utforske masteroppgavens problemstilling
• utvikle design for en empirisk undersøkelse
• analysere et datamateriale ved bruk av teoretiske perspektiver og begreper
• gjennomføre en systematisk og kritisk analyse, anvende sentrale forskningsprinsipper og gi en klar akademisk framstilling av resultatene
• vurdere forskningsetiske problemstillinger knyttet til eget prosjekt

Generell kompetanse

Studenten kan

• lese forskningslitteratur kritisk og reflektert
• vurdere problemstillinger knyttet til fag-, yrkes- og forskningsetikk
• formidle kunnskap og egne forskningsresultater skriftlig og muntlig
• anvende forskningsbaserte kunnskaper og ferdigheter på områder knyttet til feltet familiebehandling

Anatomifaget forklarer hvordan menneskekroppen er bygget opp, mens fysiologifaget beskriver hvordan den fungerer. Grunnleggende kunnskap innen anatomi og fysiologi er nødvendig for at ergoterapeuten skal kunne analysere hva som hindrer utførelse av aktivitet og kunne iverksette relevante tiltak. Vekten legges på muskel-, skjelett- og nervesystem med tanke på forståelse av funksjonell anatomi. Innholdet i emnet omfatter også en innføring i bevegelsesvitenskap som omhandler samspillet mellom individ og omgivelser i daglige aktiviteter. Mange ergoterapeuter jobber med kartlegging og tiltak knyttet til syn, hørsel, balanse og taktil sans, og kunnskap om sanseapparatets funksjon er derfor også sentralt.

Emnet er sammensatt av følgende fagområder fra rammeplanen, angitt i studiepoeng:

• Anatomi 12.
• Fysiologi 3.