Programplaner og emneplaner - Student
MAMUS5900 Masteroppgave Emneplan
- Engelsk emnenavn
- Master Thesis
- Studieprogram
-
Masterstudium i helsevitenskap - spesialisering i fysioterapi for muskelskjeletthelse
- Omfang
- 50.0 stp.
- Studieår
- 2025/2026
- Programplan
- Emnehistorikk
-
Innledning
Undervisningsspråk: Norsk/engelsk
Studenten skal, under veiledning, gjennomføre et selvstendig forsknings-, kvalitets eller utviklingsarbeid, eller en litteraturstudie. Studentene kan velge om de vil skrive masteroppgaven individuelt eller i gruppe på to. Ved større, tverrfaglige innovasjonsprosjekter kan inntil 4 studenter skrive oppgave sammen, etter søknad. Når det er ønskelig, kan studenter på tvers av spesialiseringer søke om å skrive masteroppgaven sammen, forutsatt at de skriver masteroppgave av samme omfang. Når flere studenter arbeider sammen om masteroppgave, skal det dokumenteres hva den enkelte student har bidratt med. Oppgaven kan utformes enten som en monografi eller som en vitenskapelig artikkel med tematisk fordypning.
Utarbeidelse av prosjektbeskrivelse som forberedelse til masteroppgaven, inngår i emnet MAVIT4070 Forskningsdesign og prosjektbeskrivelse, 10 stp.
Forkunnskapskrav
MAVIT4070/MAxxx4070 må være bestått før masteroppgaven kan påbegynnes.
Alle obligatoriske emner i studiet må være bestått før studenten kan levere masteroppgaven til sensur.
Læringsutbytte
Etter gjennomført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:
Kunnskap
Studenten
- har avansert kunnskap innen sitt fordypningsområde og kan analysere faglige problemstillinger for å identifisere behov for forskning og fagutvikling
- har inngående kunnskap om forskningsprosessen
Ferdigheter
Studenten
- kan analysere relevante teorier og problemstillinger for å initiere og gjennomføre et avgrenset forsknings-, kvalitets eller utviklingsarbeid
- kan anvende relevante metoder for forsknings-, kvalitets eller utviklingsarbeid i eget arbeid
- kan analysere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder og anvende disse i faglige resonnementer i eget forsknings, kvalitets- eller utviklingsarbeid
- kan gjennomføre et selvstendig, avgrenset forsknings-, kvalitets eller utviklingsarbeid i tråd med godkjent prosjektbeskrivelse og gjeldende forskningsetiske normer
Generell kompetanse
Studenten
- kan kommunisere om faglige problemstillinger, analyser og resultater fra eget forsknings-, kvalitets eller utviklingsarbeid til et allment og akademisk publikum
- kan bidra til nytenkning, innovasjon og kunnskapsbasert praksis innen helsetjenestene og helsefremmende arbeid
Arbeids- og undervisningsformer
Arbeids- og undervisningsformer er selvstudier, 3-6 masterseminarer med fremlegg og tilbud til studenten(e) om 20 timer veiledning pr. oppgave, uavhengig av om en skriver oppgaven individuelt eller i gruppe.
Seminarene er arena for deling av erfaringer fra alle ledd i arbeidet med eget prosjekt. Studentene skal delta i faglige diskusjoner ved å øve på å strukturere og formulere faglige resonnementer og formidle konstruktiv kritikk. Presentasjoner av eget arbeid, tilbakemeldinger til medstudenter og tilbakemelding fra medstudenter og lærere er en viktig del av seminarene.
Veiledningsavtale signeres av studenter og veileder ved veiledningens oppstart.
I vedlegg til oppgaven følger oversikt over hva den enkelte har bidratt med når flere studenter skriver sammen.
Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter
Emnet gir en fordypet innsikt i hvordan de ulike forsørgelsessystemene - arbeidsmarkedet, familien, den frivillige sektor og trygde- og sosialhjelpsordningene er knyttet sammen i Norge og andre land i Europa. Det gir innsikt i hvordan klasse, kjønn og demografisk endring har influert på utviklingen av velferdstiltak. Sentrale normative begrunnelser for velferdstiltak som rettferdighet, likhet og solidaritet belyses. Utfordringer til velferdsstaten som demografiske endringer, innvandring, globalisering, privatisering og konkurranseutsetting blir drøftet i lys av eksisterende forskning. Velferdspolitikk for barn drøftes som et eget tema.
Undervisningsspråk er norsk.
Vurdering og eksamen
Ingen forkunnskapskrav.
Hjelpemidler ved eksamen
Alle hjelpemidler er tillatt så lenge regler for kildehenvisning følges. Det er anledning til å gjenbruke egenprodusert tekst fra MAVIT4070 i masteroppgaven uten at det egensiteres.
Vurderingsuttrykk
Studenten skal etter å ha fullført emnet ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:
Kunnskap
Studenten har
- inngående kunnskap om hva som særpreger den norske velferdsstaten og den nordiske modellen i forhold til velferdsstaten i andre land i Europa, som Storbritannia,Tyskland og i Sør-Europa
- kunnskap om de faktorer som har skapt særtrekkene ved de ulike velferdssystemene, med vekt på klasse, kjønn og demografi.
- inngående kunnskap om arbeidsmarkedet, arbeidsmarkedspolitikken og arbeidslinja
- fordypet innsikt i familiens rolle som forsørgelsessystem, endringer i familiemønstre og ulike typer familiepolitiske tiltak
- inngående innsikt i faktorer som skaper fattigdom og sosial eksklusjon for ulike befolkningsgrupper, herunder barn
- inngående kunnskap om hvordan økonomiske, demografiske, politiske og ideologiske endringer påvirker velferdspolitikken
- fordypet innsikt i hva globaliseringen betyr for utviklingen av velferden og velferdstiltakene i Norge og andre land
Ferdigheter
Studenten kan
- analysere likheter og forskjeller mellom velferdstiltak i Norge og andre land
- analysere velferdsordninger i lys av bakenforliggende sosialpolitiske prinsipper og ideologier
- problematisere analytiske kategorier og måleinstrumenter innen velferdsforskningen
- anvende sentrale teorier og begreper i eget skrivearbeid
- gjøre bruk av data og statistikk fra ulike kilder i diskusjon av sosialpolitiske problemstillinger
Generell kompetanse
Studenten kan
- drøfte sterke og svake sider ved ulike typer sosialpolitiske tiltak og dilemmaer i velferdspolitikken
- vurdere hvordan aktuelle samfunnsendringer og endringer i holdninger og verdier påvirker velferdspolitikken, rammene og innholdet i arbeidet i sosial- og helsetjenestene
Sensorordning
En intern og en ekstern sensor vurderer hver besvarelse. Studentens veileder kan ikke være sensor på masteroppgaven.