MAJO4100 Seksuell og reproduktiv helse og rettigheter Emneplan

I emnet fokuseres det på menneskers seksuelle og reproduktive helse og rettigheter i et livsløpsperspektiv. Kvinners, ungdommers og unge voksnes seksuelle og reproduktive helse vektlegges, som en del av helsefremmende arbeid for å bedre livskvalitet og folkehelse.

Emnet er relatert til FNs bærekraftsmål som omfatter helse og likestilling mellom kjønn. Som grunnlag for å utøve helsefremmende og forebyggende arbeid i perspektiv av seksuell og reproduktiv helse vil det bli lagt vekt på veiledning, kommunikasjon og helsepedagogikk. Gjennom hele emnet vil tema diskuteres fra ulike nasjonale, globale, historiske og kulturelle perspektiver med fokus på verdier og menneskerettigheter.

Studenten må være tatt opp på mastergradsstudiet i jordmorfag

Etter gjennomført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• kan vurdere betydningen av reproduktiv helse og rettigheter i familieplanlegging, rekvirering og administrering av prevensjon og veiledning angående abort
• kan identifisere og analysere ulike typer vold og overgrep, negativ sosial kontroll og kjønnslemlestelse inkludert juridiske rettigheter og plikter i samarbeid rundt voldsutsatte
• kan anerkjenne kunnskap om kjønn, seksualitetsmangfold, seksuelle rettigheter og seksuell helse og uhelse i ulike livsfaser og i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv, herunder faktorer som påvirker oppfattelsen av seksuell og reproduktiv helse
• kan gjøre rede for hormonelle endringer gjennom et kvinneliv, herunder menstruasjon og menopause
• kan analysere menneskerettigheter, inkludering, likestilling og ikke-diskriminering, uavhengig av kultur, språk, etnisitet, religion og livssyn, funksjonsnivå, kjønn, kjønnsidentitet, seksuell orientering, kjønnsuttrykk, alder og familieform, som er relevant for jordmorfaget

Ferdigheter

Studenten

• kan bruke kunnskap om menneskerettigheter til å fremme, beskytte og støtte reproduktiv og seksuell helse og rettigheter
• har avansert forståelse for ulike brukeres individuelle behov og anvender kunnskap om seksuell og reproduktiv helse og rettigheter på en åpen og inkluderende måte

Generell kompetanse

Studenten

• kan anvende kunnskaper om kultur og mangfold for å fremme seksuell og reproduktiv helse og rettigheter på individ- og befolkningsnivå.

Emnet vil benytte varierte, studentaktive arbeidsformer. Emnet er basert på blandet læring («blended learning») som kombinerer digitale læringsressurser som kan benyttes fleksibelt, og læring i sanntid. Dette inkluderer gruppeoppgaver og selvstudier. Det arrangeres digitale samlinger.

Barnehagen som lærende organisasjon er forankret i barnehagesektorens styrings-dokumenter (KD, 2017). En lærende barnehage er en barnehage som klarer å endre seg og omstille seg i takt med samfunnsutviklingen. Som pedagoger og ledere på ulike organisasjonsnivå har barnehagelærere ansvar for utviklings- og endringsprosesser i barnehagen. Emnet setter søkelys på ledelse av utviklingsprosesser i det pedagogiske arbeidet. Studentene får gjennom emnet erfaring med å beskrive, analysere og tolke barnehagens praksis, som grunnlag for å drive utviklings- og forbedringsprosesser. Rammeplanens verdigrunnlag med temaer som demokrati, mangfold og respekt, likestilling og likeverd, bærekraftig utvikling og livsmestring og helse, danner fundamentet for utvikling av økt kvalitet i det pedagogiske arbeidet. Kontinuerlig utvikling av kritisk refleksjon og nysgjerrighet over egen profesjonsutøvelse som pedagog, leder og veileder vil bli vektlagt. I emnet undervises det ut fra et tverrfaglig perspektiv med vektlegging av helhetlig læringssyn som inkluderer både kognitive, følelsesmessige og kroppslige aspekter knyttet til profesjonsutøvelse.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har inngående kunnskap om pedagogisk utviklingsarbeid og ledelse av endringsprosesser
• har avansert kunnskap om ledelse og organisasjon i pedagogisk utviklingsarbeid i barnehagen
• har inngående kunnskap om barnehagens organisasjonskultur som grunnlag for analyse og ledelse av faglige prosesser
• har avansert kunnskap om ledelse av profesjonelle læringsfellesskap og kompetanseutvikling i barnehagen
• har dyptgående kunnskap om ulike teorier, modeller og metoder innen veiledningsfeltet

Ferdigheter

Studenten

• kan selvstendig og i samarbeid lede, analysere og videreutvikle samarbeidsprosesser i pedagogisk arbeid
• kan forholde seg analytisk til barnehagens arenaer for refleksjon, og kunne anvende relevante metoder for ledelse av faglige prosesser
• kan anvende ulike og relevante veiledningsmetoder individuelt og i gruppe
• kan analysere og kritisk vurdere profesjonsetiske problemstillinger knyttet til pedagog-, leder- og veilederrollen
• kan identifisere og anvende non-verbale kommunikasjonsformer
• kan kartlegge egne lederutfordringer, beskrive egen lederrolle og utvikle egen identitet som leder

Generell kompetanse

Studenten

• kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter om pedagogisk ledelse, veiledning og kompetanseutvikling i ulike kontekster på barnehagefeltet
• kan kommunisere om faglige problemstillinger som pedagog, leder og veileder i barnehagen
• kan kritisk vurdere betydningen av relasjonell forståelse i pedagog-, leder -og veilederrollen, og utvise profesjonell samarbeidende dialogisk kompetanse
• kan individuelt og kollektivt reflektere over egen pedagog-, leder- og veilederrolle
• kan kritisk vurdere forskningsbasert kunnskap og ta den innovativt i bruk i ledelse i pedagogisk utviklingsarbeid i barnehagen

Studentene vil i emnet gjennomføre et avgrenset utviklingsarbeid i en barnehage. I arbeidsformene i studiet vil ulike kreative tilnærminger til utvikling av økt kompetanse som pedagog, leder og veileder bli vektlagt. I studiet vil det også gjennomføres litteraturseminar med utgangspunkt i pensumlitteratur, der studenter presenterer og drøfter faglige tekster med hverandre. I emnet vektlegges en tett kobling mellom teoretiske perspektiver og pedagogisk praksis i barnehagen. I prosessen frem mot arbeidskrav vil det bli gitt oppgaver som å presentere erfaringer fra veiledning, møteledelse, et tenkt forskningsdesign eller andre aktiviteter knyttet til ledelse av pedagogisk utviklingsarbeid.

Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav og tilstedeværelse i undervisning.

Arbeidskrav

Studenten skal presentere og drøfte ledelse av ulike faglige refleksjonsaktiviteter i en personalgruppe knyttet til et pedagogisk utviklingsarbeid. Aktuelle moment kan være analyse av organisasjonskultur, ledelse av veiledning, ledelse av faglig refleksjon individuelt og kollektiv og refleksjon over egen pedagog-, leder- og veilederrolle. Arbeidet resulterer i en fagtekst (3000 ord +/- 10 %).

Krav om 70 prosent tilstedeværelse i undervisningen

Det er krav om 70 % tilstedeværelse på alle deler av samlingene.

For utfyllende informasjon om arbeidskrav og krav om tilstedeværelse i undervisning, se programplan for Master i barnehagekunnskap.

Individuell muntlig eksamen, omfang om lag 30 minutter.

Eksamen består av følgende komponenter:

• Kandidaten lager en digital fremføring av egen ledelse av faglige utviklings- og refleksjonsprosesser som har vært gjennomført i en barnehage (omfang om lag 15 minutter). Presentasjonen skal inneholde relevant pensumlitteratur knyttet til valgt tema, samt litteraturliste.
• Fremføring vil være utgangspunkt for en faglig samtale med oppfølgende spørsmål til studentens presentasjon (omfang om lag 5 minutter).
• Kandidaten vil så trekke ett av seks temaer som vil være utgangspunkt for en faglig samtale mellom kandidaten og sensorer (omfang om lag 10 minutter). De alternative temaene oppgis fjorten dager før eksamen, og kandidaten trekker ett tema på eksamensdagen.

Ny/utsatt eksamen

Ny/utsatt eksamen arrangeres som ved ordinær eksamen. Presentasjonen fra første forsøk beholdes i nytt forsøk. Studentens rettigheter og plikter ved ny/utsatt eksamen framgår av Forskrift om studier og eksamen ved OsloMet. Studenter er selv ansvarlige for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen.