Programplaner og emneplaner - Student
MAHEL4070 Forskningsdesign og prosjektbeskrivelse Emneplan
- Engelsk emnenavn
- Research Design and Project Description
- Studieprogram
-
Masterstudium i helsevitenskap - spesialisering i helsesykepleie
- Omfang
- 10.0 stp.
- Studieår
- 2024/2025
- Pensum
-
HØST 2024
- Timeplan
- Emnehistorikk
-
Innledning
Generell studiekompetanse eller godkjent realkompetanse.
Anbefalte forkunnskaper
MAVIT4050 Vitenskapsteori og forskningsmetode, 10 stp eller tilsvarende. MAVIT4060 Kvalitativ og kvantitativ forskningsmetode, 10 stp
Forkunnskapskrav
Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:
Kunnskap
Studenten har:
- kunnskap om rammefaktorer i spesialpedagogisk arbeid på sentralt og lokalt nivå
- kunnskap om aktuelt regelverk knyttet til spesialpedagogisk virksomhet i skole
- grunnleggende kunnskap om nevroutviklingsforstyrrelser og nødvendig tilrettelegging for slike vansker
- kunnskap om ulike kartleggingsstrategier på individ- og systemnivå
Ferdigheter
Studenten kan:
- bruke relevante kartleggingsmetoder i spesialpedagogisk arbeid
- utvikle individuelle opplæringsplaner i tråd med gjeldende føringer
- kommunisere om faglige temaer med andre fagpersoner og foresatte
Generell kompetanse
Studenten har:
- forståelse for etiske utfordringer i spesialpedagogisk arbeid
- respektfulle og inkluderende holdninger overfor elever med særskilte behov
Læringsutbytte
Undervisning/forelesninger, gruppearbeid, arbeidskrav, individuelt studiearbeid, observasjon, prosjektarbeid, prefleksjon og refleksjon, utprøvinger i praksis, arbeid med pensum, rapportskriving, faglige dialoger, veiledning, bruk av IKT, læringsseminar/fremlegg, hverandrevurdering, mm.
Semesterets første og tredje samling foregår på campus, mens semesterets andre samling er digital.
Arbeids- og undervisningsformer
Det faglige innholdet er inndelt i emner. Hvert emne avsluttes med godkjente arbeidskrav og avsluttende vurdering. Det forventes at studentene trekker med seg medieteoretisk refleksjon i det praktiske arbeidet med medieproduksjoner.
Arbeidsmåtene veksler mellom forelesninger, filmvisninger, prosjektarbeid, gruppearbeid, seminarer, praktisk arbeid med mer. Studentene må regne med å utføre mye praktisk arbeid i grupper og individuelt. Den enkelte student må innstille seg på at det også er nødvendig å avsette tid til studiearbeid på ettermiddagen og kvelden.
Undervisningen er organisert slik at det både gis felles teoriforelesninger gjennom hele semesteret, samt undervisning gruppevis. Det gis undervisning både på dag- og ettermiddags-/kveldstid.
Mer detaljert beskrivelse av organisering og arbeidsmåter finnes under hvert emne.
Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter
Eksamen er en semesteroppgave i grupper* på 2-4 studenter, om et selvvalgt spesialpedagogisk tema. Omfang: 4000 ord +/- 10 % (litteraturliste kommer i tillegg). Semesteroppgaven skal i utgangspunktet skrives på norsk, men kan skrives på et skandinavisk språk eller engelsk etter avtale med faglærer.
* Det er anledning til å gjennomføre eksamen i emnet som individuell eksamen, da med 3000 ord +/- 10%. Begrunnet søknad sendes faglærer ved semesterstart.
Ny og utsatt eksamen
Til første ny og utsatt eksamen kan det leveres en forbedret/endret versjon av semesteroppgaven. Ved senere forsøk må det skrives ny semesteroppgave.
Vurdering og eksamen
I emner med tekniske/praktiske ferdighetskrav er det obligatorisk oppmøte på all undervisning eller på tekniske kurs.
Fravær utover den aktuelle grensen på undervisning, se den enkelte emneplan, medfører at studenten ikke kan fremstille seg til eksamen. Studenten vil miste ett eksamensforsøk. Ved dokumentert sykdom eller andre vektige grunner, kan det gis skriftlige eller muntlige oppgaver for å dokumentere at studenten oppfyller ferdighetskravene i emnet. Slike oppgaver kompenserer fravær og regnes som ekstra arbeidskrav (se regler for arbeidskrav under Vurdering i den enkelte emneplan).
Fravær fra obligatorisk deltagelse på tekniske kurs vil ikke kunne erstattes på denne måten.
Obligatoriske innleveringsoppgaver, kurs og faglige studentfremlegg (arbeidskrav) er integrert i studieforløpet. Det vil framgå av undervisningsplanen, som legges ut i Canvas ved semesterstart, hvilke oppgaver som skal innleveres til hvilken frist. Studentene er selv ansvarlige for å holde seg orientert om de ulike tidsfristene. Arbeidskravene innleveres individuelt eller i samarbeid med andre studenter.
Arbeidskrav vurderes som godkjent/ikke godkjent. Dersom et arbeidskrav blir vurdert til "ikke godkjent", må det leveres et nytt produkt innen den frist som blir satt. Dersom et arbeidskrav ikke leveres innen angitt frist, må grunnen til dette dokumenteres, og det avtales en utsatt frist med faglærer. Arbeidskrav kan normalt leveres inntil tre ganger. Med mindre det er gjort endringer i emneplanen er arbeidskrav gyldige som grunnlag for eksamensrett i de to påfølgende studieårene.
Alle arbeidskrav i et emne må være godkjent for å kunne gå opp til avsluttende vurdering.
Hvor mange arbeidskrav som knytter seg til de enkelte emner, fremgår under beskrivelsen av hvert emne.
Hjelpemidler ved eksamen
Det er avsluttende vurdering av hvert emne.
Vurderingsformer som benyttes i studiet, inkluderer teoretiske og/eller praktiske semesteroppgaver, skoleeksamen, mappevurdering, hjemmeeksamen, muntlig høring og rapport. Det vil i de fleste emner kreves deltagelse i den organiserte undervisningen for at studenten skal kunne besvare oppgaver ved avsluttende vurdering på en tilfredsstillende måte. Med mindre annet er oppgitt under overskriften Vurdering i emneplanene, kan eksamensbesvarelser leveres på norsk, dansk, svensk eller engelsk.
Alle skriftlige besvarelser skal følge retningslinjer gitt i fagtekstmal ved Institutt for journalistikk og mediefag.
Ved avsluttende vurdering av hvert emne benyttes vurderingsuttrykk bestått/ikke bestått eller en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Hvilken vurderingsform og hvilket vurderingsuttrykk som benyttes, framgår av beskrivelsen av hvert emne.
I emner hvor den avsluttende vurderingen består av to deler, danner del 1 grunnlag for karakteren, mens karakteren kan justeres ett trinn opp eller ned i en muntlig høring i del 2.
Når en praktisk produksjon og/eller en oppgave gitt som arbeidskrav i et emne er tilknyttet en avsluttende vurdering, skal studenten som regel utarbeide et refleksjonsnotat. Et refleksjonsnotat er en metoderapport med drøfting i lys av pensum, der studentene skal beskrive og vurdere det de har jobbet med.
I tilfeller hvor det i den avsluttende vurderingen inngår en oppgave opprinnelig gitt som arbeidskrav, er arbeidskravet å anse som et forarbeide til mappevurdering. Studenten kan gjøre endringer i teksten før innlevering.
Ny/utsatt eksamen
Dersom ikke annet fremkommer av emneplanen, må både vurderingsdel 1 og 2 tas på nytt ved ny/utsatt eksamen.
Sensorordninger
Vurdering og sensur skal foregå i samsvar med bestemmelsene om vurdering i lov av 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler og forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus.
Vurderingsuttrykk
To interne sensorer vurderer besvarelsene. Tilsynssensor vurderer eksamensordning og vurderingsformer.
Sensorordning
Hver besvarelse vurderes av en sensor.
Ekstern sensor benyttes regelmessig, og minimum ved hver tredje gjennomføring av emnet. Ved uttrekk av besvarelser til ekstern sensur skal uttrekket omfatte minimum 10 % av besvarelsene, men uansett ikke færre enn 5 besvarelser. Ved uttrekk skal ekstern sensors vurdering komme alle studentene til gode.
Emneoverlapp
-