MAHAB4100 Mestring og medvirkning i (re)habiliteringsprosessen Emneplan

Undervisningsspråk: Norsk

Emnet omhandler kunnskap om (re)habilitering i perspektivet til individene som gjennomgår (re)habiliteringsprosesser. Det legges særlig vekt på ulike forståelser av funksjonshemming, deltakelse og brukermedvirkning i rollen som tjenestemottaker. Temaer som mestring, livsløp, sosial ulikhet og kommunikasjon i (re)habiliteringsprosesser står sentralt. Emnet drøfter også ulike tilnærminger til kartlegging, målsetting, beslutningsstøtte og evaluering i individuelle (re)habiliteringsprosesser.

Individets endrede rolle i (re)habiliteringsprosessen krever høy kompetanse i brukerinvolvering fra profesjonelle tjenesteytere. Emnet legger derfor stor vekt på en nyansert forståelse av hvordan (re)habiliteringsprosessen er vevd inn i de sosiale betingelsene individene lever i, og i deres selvforståelse.

Studenten må være tatt opp på masterstudiet i helsevitenskap.

Etter gjennomført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• kan analysere ulike forståelser av funksjonshemming og hvilken betydning de har for (re)habilitering
• kan vurdere brukerperspektiver og brukermedvirkning i individuelle rehabiliteringsprosesser
• kan analysere mestring, kommunikasjon og samhandling i (re)habiliteringsprosesser

Ferdigheter

Studenten

• kan gjennomføre analyser av kartleggings- og målsettingsarbeid innen (re)habilitering
• kan anvende anerkjente strategier for setting av mål i (re)habiliteringsprosesser
• kan reflektere analytisk om brukernes medvirkning i utformingen av (re)habiliteringspraksis

Generell kompetanse

Studenten

• kan tilrettelegge for og drøfte utfordringer knyttet til individuelle (re)habiliteringsprosesser
• kan aktivt anvende brukerperspektiver i utviklingen av (re)habiliteringspraksis
• kan analysere (re)habilitering som prosess og virksomhet på individ-, institusjons- og samfunnsnivå

Barnehagelærerutdanningen ved OsloMet skal utdanne ansvarlige, handlekraftige og reflekterte barnehagelærere. Barnehagelærerutdanningen skal være profesjonsrettet, mangfoldig og bygge på forskningsbasert kunnskap. Utdanningen kvalifiserer for arbeid i dagens barnehage og videreutvikling av morgendagens barnehager.

Utdanningen skal ha en helhetlig pedagogisk tilnærming til lek, omsorg, læring og danning. Utdanningen skal vektlegge det økte mangfoldet i barnehagen, betydningen av samarbeid, forståelse og dialog med barnas hjem og andre instanser med ansvar for barns oppvekst. Barnehagelærerutdanningen skal vektlegge pedagogisk ledelse og bidra til inkluderende praksis i barnehagen.

Bestått studium fører frem til graden Bachelor i barnehagelærerutdanning og danner grunnlag for å søke opptak til blant annet masterstudium i barnehagekunnskap ved OsloMet som videre kan kvalifisere til å søke opptak til ph.d. i utdanningsvitenskap for lærerutdanning.

Mål for studiet

Barnehagelærerutdanningen skal kvalifisere studentene til yrket som barnehagelærer ved å tilby:

• et helhetlig studie som fremmer sammenhengen mellom pedagogikk, praksis, fagdidaktikk, kunnskapsområder, profesjonsdannelse og profesjonsfaglige temaer
• læringsarenaer som utfyller hverandre
• arbeids-, undervisnings, og vurderingsformer som er nyskapende, varierte og profesjonsrelevante
• en arbeids- og læringskultur som fremmer selvstendighet, samarbeid, respekt og faglig ambisjon

Målgruppe for studiet er barne- og ungdomsarbeidere, assistenter og andre som har tilsetting i en barnehage og som ønsker å utdanne seg til barnehagelærer.

- Generell studiekompetanse eller realkompetanse.

Tilleggskrav:

- Minst 40 prosent stilling i en ordinær offentlig eller privat barnehage (ikke familiebarnehage, åpen barnehage eller barnehage med færre barn enn 30), gjennom hele studietiden. For utfyllende informasjon se under «Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter».

Ansettelsesforholdet må dokumenteres i eget skjema som består av en bekreftelse på tilsetting og samarbeid om gjennomføring av studiet.

Studiet forutsetter at studenten er tilsatt i en barnehage, at denne kan benyttes aktivt som en læringsarena for både studenten og medstudenter, og at barnehagen kan utpeke en mentor for studenten som kan følge denne gjennom hele studietiden. Ved endring i tilsettingsforholdet i studietiden må studenten orientere OsloMet og ny samarbeidsavtale må inngås.

- I henhold til avtalen med Utdanningsdirektoratet skal søkere fra barnehager i kommuner og bydeler med størst mangel på barnehagelærere prioriteres ved opptak. Tall fra SSB legges til grunn for rangering.

​

Alle hjelpemidler er tillatt så lenge regler for kildehenvisning følges.

Gradert skala A-F.

Studiet er et arbeidsplassbasert deltidsstudium over fire studieår med ca. 75 prosent arbeidsbelastning hvert år. Studentene må påregne å avsette i gjennomsnitt ca. 30 timer i uken til studiene. Utdanningen består av følgende kunnskapsområder og emner - totalt 180 studiepoeng:

Kunnskapsområder:

• Barns utvikling, lek og læring (BULL 1 og 2, 20 stp. + 10 stp.)
• Natur, helse og bevegelse (NHB 20 stp.).
• Samfunn, religion, livssyn og etikk (SRLE 30 stp.).
• Språk, tekst og matematikk (STM 20 stp.).
• Kunst, kultur og kreativitet (KKK 20 stp.).
• Ledelse, samarbeid og utviklingsarbeid (LSU 15 stp.)

Øvrige emner:

• Fordypning (30 stp.)
• Bacheloroppgave (15 stp.).

Kunnskapsområdene er forskningsbaserte og profesjonsrettede, og integrerer relevant pedagogisk faglig og didaktisk kunnskap tilpasset barnehagens rammeplan. Organisering og innhold for det enkelte kunnskapsområdet beskrives i programplanens emneplaner.

Utdanningen tilbyr ulike fordypninger siste studieår som bygger på kunnskapsområdene. Fordypningene skal bidra til faglig progresjon og økt kompetanse med relevans for arbeidet i barnehagen. Bacheloroppgaven skal være profesjonsrettet med tematisk forankring i kunnskapsområdene eller i fordypningen.

Studieløp

1.studieår, totalt 40 stp.

• BLA1110 Barns utvikling, lek og læring 1, 20 stp. (går over to semestre, 1. og 2. semester)
• BLA1200 Kunst, kultur og kreativitet, 20 stp. (går over to semestre, 1. og 2. semester)

2. studieår, totalt 50 stp.

• BLA1300 Natur, helse og bevegelse 20 stp. (går over to semestre, 3. og 4. semester)
• BLA2200 Språk, tekst og matematikk, 20 stp. (går over to semestre, 3. og 4. semester)
• BLA2110 Barns utvikling, lek og læring 2, 10 stp. (går over to semestre, 3. og 4. semester)

3. studieår, totalt 45 stp.

• BLA3200 Samfunn, religion, livssyn og etikk 30 stp. (går over to semestre, 5. og 6 semester)
• BLA3100 Ledelse, samarbeid og utvikling 15 stp. (går over ett semester, 6. semester)

4. studieår, totalt 45 stp.

• BLA3400/10/20 Fordypning 30 stp. (går over to semestre, 7. og 8. semester)
• BLA3900 Bacheloroppgave 15 stp. (går over to semestre, 7. og 8. semester), eller BLA3901 Bachelor med studieopphold utenfor Norge 15 stp. (går over to semestre, 7. og 8. semester)

Krav til studieprogresjon

• Studenten kan ikke starte på neste studieår før praksisperioden for forhenværende år er bestått.
• Studenten må ha bestått alle eksamener fra første studieår og minimum 30 stp. fra andre studieår for å kunne begynne på tredje studieår.
• Studenten må ha bestått alle eksamener fra andre studieår og minimum 30 stp. fra tredje studieår innen utgangen av tredje studieår for å kunne begynne på fjerde studieår.

Studenter som ikke tilfredsstiller studieprogresjonskravene, får ett års opphold i ordinært studieløp for å ta manglende eksamener/veiledet praksisopplæring. Hvis praksisperioden blir vurdert til” Ikke bestått” ved andre gangs forsøk, må studiet normalt avbrytes.

Faglig profil

Mangfold, likeverd og bærekraftig utvikling

OsloMet skal speile storbyen og dens mangfold. Verdier som demokrati, likeverd og likestilling mellom kjønn skal prege barnehagelærerutdanningen. Barn, foresatte og personale kommer til barnehagene med ulike erfaringer og ulike forutsetninger. OsloMet skal utdanne barnehagelærere som er rustet til å møte barn og familier med ulik kulturell og språklig bakgrunn. Barnehagelærerutdanningen skal gjøre studentene i stand til å ivareta barns rettigheter, anerkjenne ulike kulturelle uttrykk, og utnytte storbyens mange muligheter. Som et svar på vårt mangfoldige samfunn, globalisering, migrasjon og menneskers forflytninger over landegrensene er flerkulturelle perspektiver gjennomgående i barnehagelærerutdanningen. Relevante internasjonale perspektiver tematiseres også i utdanningen. Utdanningen skal fremme forståelse for samisk kultur og vektlegge urfolks status og rettigheter.

Bærekraftig utvikling omfatter natur, økonomi og sosiale forhold og er en forutsetning for å ta vare på livet på jorda. Mennesket er en del av naturen, og er avhengig av naturen for å videreføre sosiale og kulturelle tradisjoner og praksiser. Barnehagelærerutdanningen skal bidra til kunnskap om bærekraftig utvikling og skal skape etisk refleksjon og engasjement for bærekraft hos studentene, og slik bidra til bærekraftig utvikling også for kommende generasjoner. Gjennom utdanningen skal studenten utvikle sine evner til å kommunisere og samarbeide med ulike mennesker og familier.

Profesjonsfaglig kompetanse og pedagogisk ledelse

En barnehagelærer har et allsidig lederansvar. Pedagogisk ledelse i barnehager innebærer ledelse av både barnegrupper og personale og omfatter planlegging, organisering, gjennomføring, dokumentasjon og evaluering. Utdanningen skal gi kunnskap om og erfaring med ulike former for ledelse i ulike typer barnehager. Gjennom hele utdanningen skal studenten opparbeide seg trygghet, selvtillit og et reflektert forhold til sin fremtidige lederrolle. Barnehagelæreren skal utøve pedagogisk ledelse av barns lærings- og danningsprosesser, personalledelse, ledelse og utvikling av både organisasjon, foreldresamarbeid og samarbeid med eksterne aktører. Studenten skal utvikle kunnskap om samarbeid med andre profesjoner og institusjoner, f.eks. grunnskole, barnevern, helsevesen, kulturinstitusjoner og næringsliv.

Profesjonsfaglig digital kompetanse og dømmekraft

Studentene skal tilegne seg digital kompetanse gjennom kreativ, skapende, utforskende og reflektert bruk av digitale verktøy og digitale medier i studiet. Barnehagelærerens digitale kompetanse omfatter en bevisst og reflektert bruk av IKT som pedagogisk verktøy, i dokumentasjonsarbeid i barnehagen og i kommunikasjon med hjem og samfunn.

Barnehagens digitale praksis skal bidra til barnas lek, kreativitet og læring. Ved bruk av digitale verktøy i det pedagogiske arbeidet skal dette støtte opp om barns læreprosesser og bidra til å oppfylle rammeplanens føringer for et rikt og allsidig læringsmiljø for alle barn. Studenten skal lære seg å kunne legge til rette for at barn utforsker, leker, lærer og selv skaper noe gjennom digitale uttrykksformer.

Tema som vektlegges i studiet

Barns livsmestring og helse

Gjennom barnehagelærerutdanningen vil studenten få kunnskap om barnehagens rolle som en helsefremmende og forebyggende institusjon som skal bidra til å utjevne sosiale forskjeller. Barns fysiske og psykiske helse skal fremmes i barnehagen og barnehagen skal være et trygt og utfordrende sted der barna kan prøve ut ulike sider ved samspill, fellesskap og vennskap. Samarbeidet mellom hjem og barnehage er avgjørende for barnets trivsel, læring og danning og vesentlig for barnehagens virksomhet.

Gjennom den daglige og nære kontakten med barn og foresatte er barnehagelæreren i en sentral posisjon til å kunne observere og motta informasjon om barns omsorgs- og livssituasjon. Studentene skal ha et bevisst forhold til at barn kan være utsatt for omsorgssvikt, vold og seksuelle overgrep, og vite hvordan dette kan forebygges og oppdages. Studentene skal blant annet kjenne til opplysningsplikten til barnevernet.

Progresjon for pedagogisk ledelse og praksis

Pedagogikk er et sammenbindende fag som inngår i alle kunnskapsområdene og har et særskilt ansvar for å sikre helhet og sammenheng i utdanningen. Progresjon i pedagogisk ledelse og praksis innebærer tre hovedfokus for ledelse gjennom de fire studieårene:

1.studieår Ledelse av seg selv og barn

Studenten skal i løpet av første studieår få en grunnleggende forståelse av pedagogisk ledelse i barnehagen og tilegne seg kunnskaper om barnehagen som lærende organisasjon. Gjennom observasjon og refleksjon skal studenten få innblikk i arbeidet som barnehagelærer. Studenten skal også ta del i hverdagslivet i barnehagen og delta aktivt i barns lek og formelle og uformelle samspills- og læringssituasjoner.

2.studieår: Ledelse av barn og medarbeidere

Studenten skal i løpet av andre studieår få gjøre seg erfaringer med samarbeid med både foresatte, personale og samarbeidspartnere, samt øve seg i å lede medarbeidere i barnehagen. Dette innebærer blant annet å utvikle egen veiledningskompetanse, og å reflektere over veiledningens plass i barnehagen. Studenten skal også tilegne seg en større forståelse for barnehagen som læringsmiljø og danningsarena, og barnehagelærers rolle og ansvar for å gi barn varierte erfaringer.

3. og 4. studieår: Ledelse av barn og barnehagen

Studenten skal i tredje studieår videreutvikle evne til pedagogisk ledelse og ledelse av endrings- og utviklingsprosesser i barnehagen og vise at pedagogisk ledelse innebærer profesjonsetisk bevissthet. Studenten skal fokusere både på egen yrkesidentitet og barnehagens samfunnsmandat og kunne reflektere over dette.

Nærmere beskrivelse av faglig progresjon i praksisstudiet, støtteverktøy for praksislærere og studenter, er publisert på OsloMet sine nettsider.

Barnehagelærerutdanningen skal bygge på forskningsbasert kunnskap og etablere møteplasser for forpliktende samarbeid mellom utdanningsinstitusjon og profesjonsfelt. For å utvikle en helhetlig profesjonskompetanse skal det være et forpliktende samarbeid mellom studentenes barnehage, praksisbarnehager og OsloMet. Arbeids- og undervisningsformene skal bidra til at studentene tilegner seg profesjonsfaglige kunnskaper, ferdigheter og holdninger. Dette danner grunnlaget for studentenes handlingskompetanse og evne til kritisk refleksjon over egen og barnehagens pedagogiske praksis.

I dette studiet veksler studenten mellom ulike læringsarenaer, og studentaktiviteter foregår både på universitetet, på arbeidsplassen og ved bruk av digitale læringsplattformer (LMS). Arbeidsmåtene i studiet bygger på studentenes erfaringsbaserte og praksisnære kunnskap og skal bidra til å åpne for refleksjon og læreprosesser. Studiet inneholder en stor grad av selvstudier, og det forutsettes at studenten møter forberedt til alle samlinger.

Undervisningen vil foregå i ulike format, med fellesundervisninger for hele kullet, og ellers i seminargrupper eller mindre studiegrupper. Samhandling og kollektive læreprosesser både med medstudenter og kollegaer på egen arbeidsplass er viktige element i studiet.

Struktur for samlinger på campus, nett og barnehagene

Samlinger på campus:

Første studieår starter studiet med fem dagers samling på campus. Deretter vil det variere mellom to dagers samlinger på campus, nettbasert undervisning/veiledning og studiearbeid/barnehagesamling i barnehagene.

Samlinger på nett og/eller i barnehagene:

Studiet har samlinger på nett eller i barnehagene de ukene det ikke er samlinger på campus. Noen av nettsamlingene foregår i nåtid i virtuelle klasserom og forutsetter at studentene er online samtidig. Andre samlinger er lagt opp til at de kan gjennomføres på andre tidspunkter. Samlingene i barnehagen rullerer mellom barnehagene i studiegruppen, og mellom å være studentledet og ledet av ansatte ved universitetet.

Samlingene på nett forutsetter at studentene har kjennskap til digitale verktøy og har nødvendig utsyr for å kunne delta i nettsamlinger. Nettsamlingene inneholder ulike digitale læremidler og læringsressurser, f. eks webinarer, online undervisning, oppgaver, diskusjoner i både skriftlig og muntlig form. Undervisningen på nett organiseres slik at studentene kan utvikle gode relasjoner i digitale omgivelser for å skape et konstruktivt og inkluderende læringsmiljø som fremmer interaksjon, engasjement og motivasjon for læring. Den digitale læringsplattformen skal også bidra til å skape helhet og sammenheng mellom de ukentlige samlingene.

Helheten og progresjonen i studiet sikres gjennom studentaktive læringsformer (aktiviteter) som knyttes sammen gjennom pedagogiske dokumentasjonsprosesser og kritisk refleksjon. Refleksjon og fordypning skjer i perioden mellom samlingene og knyttes tett opp til studentens arbeidsplass og den pedagogiske praksisen.