MABY4500 Sustainable Concrete Structures Emneplan

This course deals with sustainability and service life of concrete structures. Concrete bridges, quays, dams and foundations etc. are important infrastructures for the society, and often exposed to severe environmental loadings. Concrete is the most used construction material in the world and the production of cement accounts for about 8% of the global greenhouse gas emissions. Possible measures to reduce the carbon footprint are by use of concrete types with supplementary cementitious materials. In order to reduce the total greenhouse gas emissions from concrete structures, climate adapted service life design together with service life extension measures (i.e. structural health monitoring, repair and upgrading) are decisive.

The course provides studies in topics such as:

• Low-carbon concrete and greenhouse gas emissions
• Transport and degradation mechanisms of reinforced concrete
• Service life prediction and service life design of concrete structures
• Inspection and non-destructive testing
• Condition assessments and residual service life of existing concrete structures

Design of Concrete Structures.

MABY4400 Structural analysis and design

MABY4700 Life Cycle Assessment for Built Environment

MABY4800 Advanced Materials and Technologies for Sustainable Structures

None

Emnet skal utvide perspektivet på grunnleggende kultur- og religionsforståelse og gir innføring i religionsfenomenologi. Emnet omfatter fordypning i hinduisme, buddhisme og sikhisme, med vekt på mangfold. Studentene skal arbeide med ulike tilnærminger til fagstoffet; både en systematisk og en mer overgripende tematisk tilnærming. Den systematiske tilnærmingen har fokus på atskilte tradisjoner og særpreg ved tradisjonene. Den overgripende tematiske tilnærmingen har fokus på likheter og sammenhenger. Emnet omfatter også humanisme, vestlig filosofihistorie, samt fagdidaktikk, samt refleksjoner om studentenes egne holdninger i når det gjelder mangfold og inkludering. Målet er å dyktiggjøre studentene til å kunne gjennomføre en inkluderende religions- og livssynsundervisning.

Ingen forkunnskapskrav

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten har kunnskap om

• grunnleggende kultur- og religionsforståelse og religionsfenomenologi
• samisk religion
• hinduisme, buddhisme og sikhisme i historisk og aktuelt perspektiv, med vekt både på europeiske og globale forhold
• hellige tekster med sentrale fortellinger i religionene, deres litterære uttrykk og sjangrer, samtvirkningshistorie,
• hermeneutikk og historisk-vitenskapelige perspektiv på tekstene
• komparasjon av religiøse tradisjoner
• humanisme
• sekulære livstolkninger med vekt på livssynshumanisme
• vestlig filosofihistorie med vekt på nyere tid
• fagdidaktikk med vekt på dialog og filosofiske samtaler

Ferdigheter

Studenten kan

• bruke et bredt utvalg av varierte arbeidsmåter med vekt på utforskende samtaler
• vurdere lærebøker og andre læremidler i faget
• reflektere over rollen som RLE-lærer
• integrere de grunnleggende ferdighetene i RLE-undervisningen
• tolke hvordan tekster, kunst og arkitektur uttrykker mening i RLE-emnene, gjennom sjangrer, symboler, metaforer og andre virkemidler
• bruke digitale verktøy med vekt på kildekritikk og etikk

Generell kompetanse

Studenten

• har yrkesetisk kompetanse og kan se dette i sammenheng med religiøse og livssynsmessige tradisjoner
• kan legge til rette for samarbeid mellom hjemmet, skolen og lokalmiljøet
• har forståelse for rollen som verdiformidler i den flerkulturelle skolen

Det stilles krav om 80 % tilstedeværelse i undervisningen. Dette kravet er begrunnet i studiets vektlegging av studentmedvirkning, samarbeidslæring, dialog og diskusjoner. Viktig læring skjer i samhandling med andre, blant annet gjennom å høre og forholde seg til andres kunnskaper og erfaringer og gjennom å måtte resonnere og forklare for andre, en avgjørende kompetanse for kommende RLE-lærere. Uten studentenes tilstedeværelse faller læring av en slik kompetanse bort, både for den enkelte student og for læringsfellesskapet. I spesielle tilfeller kan det etter søknad gjøres unntak fra deler av disse kravene, eventuelt stilles krav om tilsvarende aktiviteter.

Muligheten for å gjøre kompensatoriske aktiviteter når fraværet overstiger 20 %, gjelder fram til 40 % fravær fra undervisningen på hvert emne. Dersom fraværet overskrider 40 % av undervisningen på de respektive emnene, har studenten ikke oppfylt kravene for å gå opp til eksamen og må ta emnet på nytt. Dette gjelder uavhengig av årsaken til fraværet.

• Deltakelse i gruppearbeid i forbindelse med fellesuken om det miljøbevisste menneske (tredje studieår).
• Deltakelse i arbeid og framføringer knyttet til den flerfaglige uka om entreprenørskap (tredje studieår).
• Deltakelse i byvandring i Oslo (verksted).
• Deltakelse i fagdidaktisk seminar med grunnskolelærer. Fravær fra verkstedet kan kompenseres etter avtale med faglærer.
• Veiledning i forbindelse med den fagdidaktiske fordypningsoppgaven.
• Deltakelse på ekskursjoner til sikhtempel og til Humanismens hus. Krav om deltakelse har sammenheng med at det faglige innholdet i ekskursjonene er en kompetanse som ikke kan tilegnes gjennom et teoretisk selvstudium. Fravær på enkelte ekskursjoner kan etter avtale med faglærer tas igjen ved at studenten oppsøker ekskursjonsmålet på egen hånd, får en bekreftelse på oppmøtet og skriver om lag én A4-side fra besøket.
• Hvert annet år tilbys, om mulig, studietur til India. Studieturen regnes som en fordypning. Det tilbys alternative fordypninger: Arbeid med digitale læremidler i RLE og fordypning i filosofi og muntlige ferdigheter. Alle deltar på en av disse fordypningene som tilbys. Det er ulike arbeidskrav knyttet til de alternative fordypningene.

One or two internal examiners.

External examiners are used regularly.

Gro Markeset