Programplaner og emneplaner - Student
MAATH4100 Kunnskapsgrunnlaget i assisterende teknologi i helse Emneplan
- Engelsk emnenavn
- The Knowledge Base in Assistive Technology in Health
- Studieprogram
-
Masterstudium i helse og teknologi - spesialisering i Assisterende teknologi i helse
- Omfang
- 10.0 stp.
- Studieår
- 2025/2026
- Pensum
-
HØST 2025
- Timeplan
- Programplan
- Emnehistorikk
-
Innledning
Emnet gir en grunnleggende introduksjon om assisterende teknologi i helse (ATH) i en tverrfaglig, praksisnær og personsentrert kontekst, både på individ- og systemnivå innen spesialisthelsetjenester og kommunale helse- og sosialtjenester. Begrepet ATH benevnes i Norden som ‘velferdsteknologi’ og rettes mot helsefremmende, forebyggende, behandlende, rehabiliterende og habiliterende arbeid. Emnet handler om hvordan ATH kan assistere mennesket til aktivitet, deltakelse, trygghet, verdighet og mestring i hverdagslivet. På systemnivå vektlegger emnet hvordan ATH bidrar til kostnadseffektive og bærekraftige helse- og sosialtjenester, både i privat og offentlig sektor. Studenten lærer om modeller, teorier og etisk refleksjon for å forstå interaksjon mellom mennesket, helse, aktivitet, deltakelse, bevegelse og teknologi i ulike kontekster. Studenten får dessuten et innblikk i teknologitrender og fremtidig teknologi i Norge og internasjonalt.
Forkunnskapskrav
Studenten må være tatt opp på Masterstudium i helse og teknologi - spesialisering i assisterende teknologi i helse. Emnet kan tas som valgfritt emne av studenter tatt opp på andre masterspesialiseringer, med forbehold om at det er ledig plass.
Læringsutbytte
Etter gjennomført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:
Kunnskap
Studenten
- kan drøfte sentrale begreper innenfor feltet assisterende teknologi i en nasjonal og internasjonal kontekst
- kan gjøre rede for forskjellige typer assisterende teknologier
- kan kritisk vurdere bruken av ulike typer assisterende teknologier i helsefremmende, forebyggende, behandlende, rehabiliterende, og habiliterende arbeid
- kan beskrive metoder, utfallsmål (subjektive og objektive) og teorier innenfor bevegelse- og aktivitetsanalyse
- kan analysere interaksjon mellom menneske og maskin/teknologi med utgangspunkt i relevante teorier og modeller
Ferdigheter
Studenten
- kan anvende behovsanalyser og brukerinvolvering i intervensjoner med assisterende teknologier i tverrfaglig samarbeid
- kan bruke egen fagbakgrunn inn i tverrfaglig samhandling med private og offentlige aktører som jobber med assisterende teknologier
- kan gjennomføre et prosjektarbeid med fokus på assisterende teknologier
Generell kompetanse
Studenten
- kan analysere, begrunne og formidle etiske aspekter ved implementering av assisterende teknologier
- kan kritisk vurdere og formidle faktorer som bidrar til å hemme eller fremme implementering av assisterende teknologier både på individ,system/tjenestenivå og i ulike kontekster
- kan bidra til kunnskapsutvikling i samarbeid med brukere, tjenestene, forsknings- og utviklingsmiljøer og næringsliv knyttet til assisterende teknologier
Arbeids- og undervisningsformer
Emnet vil benytte varierte, studentaktive arbeidsformer. Undervisningen er organisert i samlinger av 3-5 dager. Arbeids- og undervisningsformene omfatter forelesninger, seminarer, digitale læringsressurser, oppgaver, gruppearbeid, muntlige presentasjoner og selvstudier. Studentene deltar i demonstrasjoner av teknologi for monitorering, aktivitets- og bevegelsesanalyse og blir kjent med hvordan man kan gjennomføre slike undersøkelser.
Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter
Ingen.
Vurdering og eksamen
Prosjekteksamen i grupper på to til fire studenter, i form av en skriftlig oppgave på inntil 4500 ord. Prosjektarbeidet strekker seg gjennom hele emnet.
Besvarelsen kan gis på engelsk eller et skandinavisk språk.
Ny eksamen: Dersom oppgaven vurderes til F (ikke bestått), har studentene anledning til å levere omarbeidet versjon én (1) gang.
Hjelpemidler ved eksamen
Alle hjelpemidler er tillatt så lenge regler for kildehenvisning følges.
Vurderingsuttrykk
Gradert skala A-F.
Sensorordning
Alle besvarelser vurderes av to sensorer. Ekstern sensor benyttes regelmessig, og minimum ved hver tredje gjennomføring av emnet. Ved uttrekk av besvarelser til ekstern sensur skal uttrekket omfatte minimum 10 prosent av besvarelsene, men uansett ikke færre enn 5 besvarelser. Ved uttrekk skal ekstern sensors vurdering komme alle studentene til gode.
Emneoverlapp
Emnet gir innføring i grunnleggende trafikkfaglige og trafikkpedagogiske/-didaktiske emner.