M1GNO1100 Norsk 1, emne 1 Emneplan

Ingen arbeidskrav eller obligatorisk aktivitet

Ingen.

Etter fullført emne har studenten følgjande læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheiter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om språket i bruk, både i skrift og tale
• har kunnskap om språket som system
• har kunnskap om språkleg identitet, norsk som andrespråk og fleirspråkleg praksis
• har kunnskap om kva som kjenneteiknar munnlege tekstar, med vekt på dialog og forteljing
• har inngåande kjennskap til to vaksenromanar som omhandlar barndom og oppvekst

Ferdigheiter

Studenten

• kan bruke kunnskap om språk og språkutvikling i språkstimulerande arbeid og gjere greie for fagdidaktiske val som skal fremje munnleg og skriftleg språkutvikling hos elevar
• kan bruke kunnskap om forteljinga som munnleg og skriftleg tekst i arbeid med å leggje til rette for utvikling av skriftleg og munnleg kompetanse hos elevar
• meistrar skriftleg bokmål og kan undervise elevar i bokmål

Generell kompetanse

Studenten

• kan finne fram til, og i, fagleg oppdaterte digitale og trykte språkressursar, til dømes ordbøker og relevante nettstader, og bruke dei som ressursar i det faglege arbeidet
• kan planlegge og gjennomføre norskundervisning i sentrale språklege emne og gjere greie for elevtilpassa fagdidaktiske val
• kan legge til rette for at elevane utviklar og vidareutviklar grunnleggande språkferdigheiter

Sjå fagplanen.

Arbeidskrava må vere godkjende for at studentane skal kunne gå opp til skriftleg eksamen i norsk. Sjå fagplandelen ovanfor for nærare informasjon om krav til innlevering og vilkår ved manglande innlevering.

Arbeidskrav 1: Munnleg forteljing

Munnleg forteljing i gruppe på 10-15 minutt knytt til arbeid med stemmebruk. Gruppene skal vurdere kvarandre og utvikle og bruke vurderingsskjema med kriterium for framføringa. Studentane skal også framføre forteljinga for elevar i praksis i haustsemesteret. Føremålet med arbeidskravet er å lære og få erfaring med bruken av ein spesifikk praktisk-estetisk arbeidsmetode. Det er krav om deltaking i stemmekurs i samband med arbeidskravet.

Arbeidskrav 2: Refleksjonstekstar

Tre refleksjonstekstar innanfor nærmare definerte fristar i undervisningsplanen Ein individuelt skriven tekst knytt til lesing av vaksenroman, og ein skriven i grupper på to-tre studentar knytt til munnleg forteljing. Tekstane skal skrivast på nynorsk og vere på 700 ord +/- 10 %, og. Den tredje teksten skal skrivast individuelt på bokmål og vere på minimum 800 maksimum 1000 ord. Teksten skal handle om arbeid med grammatikk. Føremålet med arbeidskrava er å arbeide med skrivekompetanse på nynorsk og bokmål og å reflektere over aktuelt fagstoff.

Arbeidskrav 3: Fleirfagleg oppgåve i grunnleggjande ferdigheiter: Om språk og læring

Ei fleirfagleg skriftleg gruppeoppgåve i samarbeid med pedagogikk og elevkunnskap og matematikk på 6000 ord +/- 10 % om grunnleggjande ferdigheiter, språk og læring, med påfølgjande munnleg gruppeframføring på 10-15 minutt. Bruk av digitale verktøy inngår både i den skriftlege teksten og i den munnlege presentasjonen. Føremålet med arbeidskravet er trening i observasjon og utvikling av kompetanse i å tolke observasjonar med utgangspunkt i teoretiske perspektiv. Dessutan skal studentane lære å bruke digitale verktøy. Innhaldet i arbeidskravet er basert på observasjonar i praksis og relevant fagleg teori.

Dersom den skriftlege delen ikkje blir godkjend, kan arbeidet forbetrast og leverast inn éin gong til. Dersom studentane ikkje møter til den munnlege framføringa, eller denne ikkje blir godkjend, kan dei etter nærare vurdering få eitt nytt høve til å presentere gruppeoppgåva.

Målform: Valfri.

Obligatorisk 4: Krav om obligatorisk deltaking i faglige aktivitetar

Det er obligatorisk deltaking i all undervisning, og dette er også eit arbeidskrav. Føremålet med undervisninga er å få erfaring med varierte arbeidsmetodar til bruk i klasserommet. Studentane skal utvikle kunnskapar, ferdigheiter og generell kompetanse som dei ikkje kan tileigne seg berre ved lesing av pensum. I undervisninga opparbeider studentane profesjonskompetanse gjennom samhandling med medstudentar og faglærar. Undervisningsøktene inneheld studentaktive metodar som arbeid med læringspartnar, litterære samtalar, drama, klassedialog, spontane og planlagde studentframlegg og gruppearbeid, i tillegg til formidling av kunnskapsstoff.

Det er krav om oppmøte på minimum 80 % i faglege aktivitetar og undervisning i alle emne. Ved fråvær utover 20 %, og inntil 40 %, vil det bli gitt kompensatorisk arbeid som kan inkludere krav om oppmøte. Form og omfang blir bestemt av faglærar. Ved fråvær utover 40 %, vil studenten bli trekt frå eksamen i emnet.

Fråvær dokumentert med for eksempel sjukemelding, gir ikkje fritak for kravet om deltaking og eventuelt kompensatorisk arbeid.

Fagovergripande tema

I programplanen er det beskrive ulike fagovergripande tema på dei ulike studieåra. Det er krav om deltaking i desse faglege aktivitetane.

Knytt til emne 1 er følgjande faglege aktivitetar:

• Kurs i stemmebruk (arbeidskrav 1)
• Akademisk skriving 1 - del 1 og 2 (obligatorisk 4)
• Språk, læring og grunnleggjande ferdigheiter (arbeidskrav 3)

Manglande deltaking i faglege aktivitetar nemnd over medfører at studenten ikkje får ta eksamen i det emnet kravet om deltaking er knytt til. Sjukdom fritar ikkje for kravet om deltaking. Studentar som ikkje oppfyller kravet om deltaking, må snarast mogleg ta kontakt med faglærar.

Fremover vil mange bransjer formes av en rekke nye reguleringer som påvirker virksomhetens markedsutsikter. Dette gjelder reguleringer knyttet til avfall, utslipp, miljømessige og sosiale forhold hos underleverandører og ikke minst i finanssektoren. Samtidig kommer det krav om mer omfattende rapportering av ikke-finansiell informasjon om virksomheters aktivitet. Emnet gir en oversikt over regulatoriske trender som ligger bak kravene, og en gjennomgang av ulike tilnærminger til utarbeidelse av ikke-finansiell informasjon i en finansiell kontekst.

Emnet gir en grundig innføring i hva bærekraft og bærekraftig virksomhet er og de plikter som gjelder for utarbeidelse og attestasjon av bærekraftsrapportering med utgangspunkt i norsk regulering og EU-rettslig regulering. FNs bærekraftmål inngår også som et sentralt element i dette. Krav til innhold, omfang, kvalitet og attestasjon av bærekraftsrapportering utgjør det sentrale innholdet i emnet.

Undervisningsspråk er norsk.

Ingen forkunnskapskrav

Studenten skal etter å ha fullført emnet ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten har:

• kunnskap om næringslivets rolle når det gjelder bærekraft, spesielt FNs bærekraftmål, og om samfunnets, myndighetenes, investorenes og andre interessenters forventninger til næringslivets bærekraftsansvar
• avansert kunnskap om analyser av hvor bærekraftig et foretaks virksomhet er (bærekraftsanalyse)
• avansert kunnskap om lovkrav og standarder for bærekraftsrapportering, inkludert konsolidert bærekrafts rapportering,
• avansert kunnskap om lovkrav og standarder for attestasjon av bærekraftsrapportering
• bred kunnskap om årsberetningen generelt og øvrig innholds krav til årsberetningen, herunder krav som følger av regnskapsloven for øvrig, åpenhetsloven og diskriminering og likestillingsregelverket

Ferdigheter

Studenten kan:

• utføre en bærekraftsanalyse og foretaksgjennomgang (due diligence) av forhold som påvirker hvor bærekraftig en virksomhet er, og analysere bærekrafts rapportering i sammenheng med finansiell rapportering
• planlegge og utarbeide bærekrafts rapportering, i tillegg til planlegging og gjennomføring av kontroll og attestasjon av bærekraftsrapporten.

Generell kompetanse

Studenten kan:

• tilegne seg oppdatert kunnskap innenfor ovennevnte kunnskaps- og ferdighetsområder og kunnskap om andre områder innen bærekraft og samfunnsansvar og formidle sentralt stoff skriftlig og muntlig
• reflektere over etiske problemstillinger og dilemma rundt bærekraft og samfunnsansvar, se emnet i et samfunnsmessig perspektiv

Sentrale læringsaktiviteter i emnet er forelesninger på campus, oppgaveveløsing, diskusjon av problemstillinger og selvstendig arbeid.

Forelesninger vil introdusere og gjennomgå sentrale begrep, teorier og rammeverk. I tillegg vil forelesningene vise til praksis der den finnes og utviklingstrekk man kan se. Det legges opp til diskusjoner og selvstendig arbeid med pensum og forberedelse til forelesninger. I tillegg anbefales arbeid i kollokviegrupper.