LPLB6000 Prosessledelse av utviklingsarbeid i barnehagen Emneplan

Denne videreutdanningen er for deg som ønsker å videreutvikle din kompetanse på prosessledelse i barnehagen. Studiet har fokus på ledelse av utviklingsprosesser i barnehagen, og legger vekt på tett tilknytning mellom teoristudier og praksisfelt.

Studiet skal bidra til å styrke og avklare pedagogiske lederes rolle og samfunnsmandat. Pedagogisk ledelse som fenomen utforskes gjennom litteraturstudier, praktisk utforsking på egen arbeidsplass og diskusjoner og refleksjoner over temaet med medstudenter og lærere. Studentene skal tilegne seg kritisk innsikt i egen yrkesrolle og egen praksis, økt forståelse for barnehagens formål og samfunnsmandat og styrke sin kompetanse og ferdigheter når det gjelder rammebetingelser, virkemidler og arbeidsformer. Samarbeid med foresatte, samt planlegging og gjennomføring av praktisk pedagogisk arbeid med barnegrupper i barnehagen inngår i utdanningen. Studiet vektlegger videre å oppøve ferdigheter i å gjennomføre utviklings- og læringsprosesser ved bruk av egnede verktøy for god og effektiv prosessledelse. Parallelt arbeider deltagerne med et aksjonsbasert utviklingsarbeid i egen barnehage.

Videreutdanningen Prosessledelse av utviklingsarbeid i barnehagen(30 studiepoeng) er en samlingsbasert videreutdanning på masternivå over to semestre.

Fullført emne kan, etter søknad, innpasses som del av masterprogrammet i barnehagekunnskap (120 studiepoeng) ved OsloMet. Det søkes om innpassing av Prosessledelse av utviklingsarbeidi barnehagen etter opptak på masterprogrammet i barnehagekunnskap.

Etter fullført emne kan studenten dokumentere følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskaper

Studenten

• Kan analysere og kritisk vurdere perspektiver på pedagogisk ledelse i barnehagen
• Har inngående kunnskap om barnehagen som organisasjon, personalledelse samt samarbeid med foreldregruppen og andre samarbeidspartnere
• Har avansert kunnskap om veiledning og pedagogisk dokumentasjon som grunnlag for refleksjonsprosesser
• Har inngående kunnskap om prosessledelse og utviklingsarbeid i barnehagen
• Kan analysere og kritisk vurdere yrkesetiske problemstillinger forbundet med lederrollen

Ferdigheter

Studenten

• Kan analysere egen lederpraksis og se den i sammenheng med resten av barnehagens ledelsesfunksjoner og deltagere
• Kan analysere eksisterende teorier om barnehagens leke- og læringsmiljø, og arbeide selvstendig med å utvikle det fysiske og psykososiale læringsmiljøet i egen organisasjon
• Kan anvende relevante veiledningsstrategier, og selvstendig lede, analysere og videreutvikle samarbeidsprosesser i pedagogisk arbeid
• Kan kritisk vurdere forskningsbasert kunnskap og ta den innovativt i bruk i ledelse i praktisk-pedagogisk utviklingsarbeid i barnehagen
• Kan forholde seg analytisk til barnehagens møtekultur, og kunne anvende relevante metoder for møteledelse
• Kan kritisk vurdere og anvende digitale verktøy som en ressurs i det pedagogiske arbeidet med læringsmiljø og ledelse

Generell kompetanse

Studenten

• Kan kritisk vurdere betydningen av relasjonell forståelse og kompetanse, og kan kommunisere faglig med personalet, foresatte og eksterne samarbeidspartnere
• Har evne til å reflektere etisk over egen lederrolle, og kommunisere om profesjonsetiske utfordringer.
• Kan gjennomføre og kritisk analysere et selvstendig, avgrenset utviklingsprosjekt under veiledning
• Bidra til nytenkning og innovasjon

Studiet er samlingsbasert med inntil tre fysiske samlinger à to dager per semester. Studiet er nett- og samlingsbasert og digitale læringsformer anvendes mellom samlingene. Arbeidsmåtene vil variere mellom forelesning og annen undervisning på campus og nett, seminarer og workshops, gruppearbeid og gruppeoppgaver, individuelle arbeidsoppgaver, veiledning og selvstudium. Samlingene er heldagsseminarer organisert som korte faglige introduksjoner med etterfølgende arbeid i prosessgrupper og veiledning i gruppe. Som forberedelse til samlingene vil ulike tema bli lagt ut på nett. Til innlevering og vurdering av arbeidskrav benyttes universitetets digitale læringsplattform Canvas.

Det forventes at studentene er aktive i egne læringsprosesser i og mellom samlingene, og at de gjennom studiet kontinuerlig reflekterer over egen læring i en læringslogg. Deltakerne organiseres i nettverk, hvor hver basisgruppe består av tre til fem studenter. Med utgangspunkt i det teoretiske begrepsapparatet studenten utvikler i løpet av studiet, skal gruppen bidra til å styrke kollegiale refleksjoner og erfaringslæring knyttet til eget arbeid i egen barnehage. Mellom samlingene foregår kommunikasjon mellom studenter og studenter og lærere via universitetets digitale læringsplattform.

Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav og tilstedeværelse i undervisning.

Arbeidskrav

Formålet med arbeidskravene er å sikre faglig utvikling og gi studenten tilbakemelding og faglig veiledning. Følgende arbeidskrav skal være godkjent før eksamen kan avlegges:

• Utviklingsarbeid på egen arbeidsplass; individuell prosjektskisse med problemstilling og fremdriftsplan. Omfang: 1500 ord +/- 10%
• Multimodal gruppepresentasjon (tre til fem studenter) av læringsmiljø, varighet fem til ti minutter.

Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren.

Arbeidskrav vurderes til "Godkjent" eller "Ikke godkjent". Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen "Ikke godkjent", har anledning til én ny innlevering/utførelse. Studenten må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Studenter som ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen og som ikke har dokumentert gyldig årsak, får ingen nye forsøk.

Faglig aktivitet med krav om deltakelse

Det er krav om tilstedeværelse på minst 80 prosent av samlingene på OsloMet. Dette begrunnes med at studentene i de fysiske samlingene skal arbeide med refleksjon og læringsprosesser i grupper, med relevans for profesjonsrollen og pedagogisk arbeid i barnehagen. Kravet om tilstedeværelse har sitt utgangspunkt i målet med læringsutbyttene for tilleggsutdanningen der læring utvikles gjennom samarbeid, utprøving og praktisk arbeid med medstudenter, barn og lærere.

Fravær utover 20 prosent, eller mer enn én samling, medfører at studenten blir trukket fra eksamen i emnet. Studenter som overstiger fraværskvoten på grunn av gyldig dokumentert fravær, vil etter vurdering av studieleder og avtale med fagansvarlig kunne få alternative oppgaver. Slike alternative oppgaver gis ikke studenter som har fravær som overstiger 50 prosent, uansett fraværsgrunn.

Avsluttende vurdering gjennomføres i andre semester.

Avsluttende vurdering er en individuell muntlig eksamen, om lag 40 minutter.

Eksamen består av to komponenter:

• Kandidaten lager en digital fremføring av utviklingsarbeidet som har vært gjennomført på egen arbeidsplass (omfang om lag 10 minutter). Dette vil være utgangspunkt for en faglig samtale (omfang om lag 10 minutter).
• Kandidaten trekker ett av seks temaer som vil være utgangspunkt for en åpen faglig samtale (inntil 20 minutter). De alternative temaene oppgis fjorten dager før eksamen, og kandidaten trekker ett tema på eksamensdagen.

Når begge eksamenskomponenter er gjennomført, gis det en samlet vurdering.

Ny/utsatt eksamen

Ny/utsatt eksamen gjennomføres som ved ordinær eksamen.

Studentens rettigheter og plikter ved ny/utsatt eksamen framgår av Forskrift om studier og eksamen ved OsloMet. Studenter er selv ansvarlige for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen.

Alle hjelpemidler tillatt

Søkere som mangler utdanning i matematikk ut over grunnskolenivå må ha tilegnet seg like ferdigheter gjennom arbeidserfaring, eller regne med å yte en svært stor arbeidsinnsats gjennom hele studieåret.

Etter å ha gjennomført dette emnet har kandidaten følgende læringsutbytte:

Kunnskap

• Kandidaten har grunnleggende kunnskap om matematikk som fundament for dagens teknologiske samfunn.
• Kandidaten har kunnskap om matematiske tema som er grunnleggende for teknologiske fag.
• Kandidaten kjenner til fagets sentrale metoder og kan definere og forklare de viktigste begrepene i geometri, algebra og funksjonslære.
• Kandidaten har grunnleggende kunnskap om bruk av digitale verktøy til beregninger og visualisering.
• Kandidaten kan gjøre rede for algoritmebegrepet og har kjennskap til programmering i matematikk.

Ferdigheter

• Kandidaten har solide regneferdigheter i algebra og det generelle grunnlaget i matematikk til å kunne fortsette på ingeniørutdanning eller integrert master i teknologi.
• Kandidaten kan løse problemer innenfor hovedområdene geometri, algebra og funksjonslære.
• Kandidaten kan anvende regneferdigheter i matematikk på problemstillinger fra fysikk.
• Kandidaten kan uttrykke seg presist ved bruk av matematisk notasjon.
• Kandidaten kan bruke programmering til å utføre enkle numeriske beregninger.

Generell kompetanse

• Kandidaten har evne til abstrakt tenkning og forståelse for hvordan logisk og analytisk tankegang benyttes innen matematikkfaget.
• Kandidaten kan reflektere over mulige anvendelsesområder for de ulike hovedområdene i emnet.
• Kandidaten kan kommunisere med andre om realfaglige problemstillinger ved å benytte seg av matematiske begreper og størrelser.