Programplaner og emneplaner - Student
KJTS2100 Kjemiteknikk Emneplan
- Engelsk emnenavn
- Introduction to Chemical Engineering
- Studieprogram
-
Bachelorstudium i ingeniørfag - bioteknologi og kjemi
- Omfang
- 10.0 stp.
- Studieår
- 2023/2024
- Pensum
-
HØST 2023
- Timeplan
- Emnehistorikk
-
Innledning
Arbeids- og undervisningsformene består av forelesninger, seminarer, gruppearbeid og laboratoriekurs. Bruk av digitale læringsressurser er en viktig del av undervisningen. Praktiske ferdigheter erverves gjennom laboratoriearbeid. Studentene må gjennomgå pre-lab og sikkerhetskurs før de kan påbegynne laboratoriekurs. I emnet inngår også skriftlige tester. Gjennom en veksling mellom teoretiske og praktiske studier tilrettelegges det for at studentene skal utvikle evne til å samarbeide og til å arbeide selvstendig.
Anbefalte forkunnskaper
Emnet bygger på MEK1000 Matematikk 1000, KJPE1300 Generell kjemi og KJM1500 Fysikalsk kjemi.
Forkunnskapskrav
Følgende arbeidskrav må være godkjent for å fremstille seg til eksamen:
- Minimum 80 prosent tilstedeværelse på laboratoriekurs.
- Minimum 80 prosent tilstedeværelse på seminarer med veiledet gruppearbeid.
- Laboratorierapporter etter gitte kriterier.
- To il tre skriftlige tester.
- Gjennomført sikkerhetsopplæring før deltagelse på laboratorieskurs.
Læringsutbytte
Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:
Kunnskap
Studenten kan
- gjøre rede for hvordan masse og energibalanser balanseres i et stasjonært system
- bruke termodynamikkens 1. og 2. lov sammen med massebalanser og likevektberegninger til å finne likevektsammensetning ut av en reaktor
- sette opp og løse et likningssystem av masse og energibalanser for en stasjonær prosess med reaksjon, separasjon og resirkulasjon.
- gjøre kvantitative beregninger av masse og energibalanser av stasjonære kjemiske prosesser.
- gjøre enkle simuleringer av masse og energibalanser av stasjonære kjemiske prosesser.
- dimensjonere arealet til en varmeveksler
- beregne varme/kjøleeffekt og energiforbruk i en varmepumpe eller kjølemaskin
- bruke energi og massebalanser til å gjøre stasjonære beregninger av turbiner, pumper, ventiler, varmeveksler, splitt, blanding, varmepumpe, kjølemaskin og reaktor
Ferdigheter
Studenten kan:
- gjennomføre enkle beregninger for å estimere energiforbruk i forskjellige prosesser med utstyr som pumper og kompressorer
- gjennomføre beregninger av ulike type varmevekslere, både for operasjonelle verdier som forbruk av kjøle-/varmemedium og design som størrelse
- selvstendig utføre enkle oppgaver med varmevekslere og destillasjonskolonne i laboratorium
- håndtering av kjemikalier, sikkerhetsdatablad, vurdering og sikkerhet på laboratoriet
Generell kompetanse
Studenten:
- kan lese og tolke vitenskapelige tekster og diagrammer innen kjemiteknikk (engelsk og norsk)
- har praktisk skjønn og kan gjennomføre enkle beregninger for å kunne bedømme kjemitekniske resultater fra andre ingeniører
- kan forklare operasjonsprinsippene til typiske utstyr og apparater i et vanlig kjemiprosessanlegg
- kan formidle kjemitekniske resultater skriftlig og muntlig
Arbeids- og undervisningsformer
Gradert skala A-F.
Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter
En ekstern og en intern sensor vurderer minimum 30 prosent av besvarelsene. To interne sensorer vurderer de øvrige. Ekstern sensors vurdering skal komme alle studentene til gode.
Vurdering og eksamen
Individuell skriftlig eksamen under tilsyn på 3 timer.
Eksamensresultat kan påklages.
Ved eventuell ny og utsatt eksamen kan muntlig eksamensform bli benyttet istedenfor skriftlig eksamen. Ved eventuell muntlig eksamensform ved ny og utsatt eksamen, kan eksamensresultat ikke påklages.
Hjelpemidler ved eksamen
20 A4 ark med egne notater, håndskrevne eller maskinskrevet.
Håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst og som ikke kan regne symbolsk. Dersom kalkulatoren har mulighet for lagring i internminnet skal minnet være slettet før eksamen. Stikkprøver kan foretas.
Vurderingsuttrykk
Gradert skala A-F.
Sensorordning
En intern sensor. Ekstern sensor brukes jevnlig.