KDM3320 Innovasjon og eksperimentering Emneplan

I emnet fokuseres det på tema rundt HELSE OG MOTE og universell utforming av klær. Formbygging i klær vil bli utført ved hjelp av kinetisk mønsterkonstruksjon. Studenten blir veiledet til å finne egen identitet og visjon gjennom eksperimentering i et nytenkende konsept. Det tas hensyn til design og klesproduksjon i forhold til bærekraftig utvikling i et økologisk, sosialt og økonomisk miljø, for å bli forberedt til å ta plass i en utfordrende mote- og tekstilindustri. Faglig diskusjon vil handle om hva studentene mener at bærekraft innebærer og hvilken praktisk betydning dette får i emnet. Emnet er også forberedende prosjektperiode til arbeidet med bacheloroppgaven.

Det vises ellers til undervisningsplanene som ytterligere spesifiserer innholdet i emnet.

Emnet bygger på grunnskoleutdanning i matematikk og naturfag og ligger på utdanningsnivå tilsvarende fordypningsfag i videregående skole. Studentene skal tilegne seg grunnleggende kunnskaper og ferdigheter i fysikk, og de skal være godt forberedt til å følge undervisningen i de naturvitenskapelige grunnlagsemnene i ingeniørutdanningen.

Etter å ha gjennomført dette emnet, har studenten følgende læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten:

• kan anvende undersøkende og eksperimenterende metoder i praktiske prosesser rettet mot universell utforming av klær
• har kunnskap om problemstillinger knyttet til form, materialvalg, teknikk, teknologi, bærekraft og mangfold

Ferdigheter

Studenten:

• skal anvende og synliggjøre kompetanse innen fremtidsrettet konsept og design  
• skal utvikle egen identitet med eksperimentering i materialer og teknikker

Generell kompetanse

Studenten:

•  kan reflektere, analysere og se sammenhengen mellom konsept, materialer, funksjon, teknikk i en designfaglig arbeidsprosess innen universell utforming av klær
• kan eksperimentere og tenke nytt når det kommer til faglig identitet og uttrykk

Emnet forutsetter tilstedeværelse i verksteder og aktiv deltakelse i undervisningen. I studiet brukes det arbeidsformer som forelesninger, workshop, veiledning og faglige debatter. Dette har til hensikt å utvikle studentens kunnskaper, idéer, praktiske ferdigheter, faglige forståelse og uttrykksevne sett i et bærekraftig perspektiv. Det forventes at studenten selv innhenter relevant fagstoff utover pensum i emnet og det oppfordres til å bruke læringssentrene og de ressursene som tilbys der. Felles presentasjoner og utstillinger vil danne grunnlag for drøfting og vurdering av studentarbeid.

Arbeidskrav må være innfridd og være vurdert til godkjent før studentene kan fremstille seg til eksamen.

• En muntlig presentasjon av et problemområde, individuelt / eller gruppe
• 80 % tilstedeværelse i forelesninger, workshop, veiledning og faglige debatter. Hvilke læringsaktiviteter som har krav til obligatorisk deltakelse synliggjøres i Canvas og timeplanen (TP) før studiestart.

Se undervisningsplanene for nærmere informasjon om arbeidskrav.

Eksamensprosjektet består av et praktisk arbeid med tilhørende skriftlig rapport. Prosjektet og oppgaven vurderes samlet. Eksamensresultatet kan påklages. Eksamenen kan være individuell eller i gruppe.

1. Praktisk arbeid

Studenten skal produsere/utvikle et praktisk arbeid innenfor en problemstilling knyttet til MOTE OG HELSE.

2. Skriftlig rapport

Studenten skal skrive et refleksjonsnotat som omhandle temaet MOTE OG HELSE og det praktiske arbeidet, og skal omfatte om lag 1000 ord.

Eksamen kan leveres i gruppe, og alle kandidater får da samme karakter. Dette avklares senest innen presentasjon av arbeidskravet.

Gyldig fravær - ikke bestått

Studenter som på grunn av gyldig fravær ikke avlegger eksamen, eller som får vurderingen F, kan melde seg opp til ny/utsatt eksamen.

Alle hjelpemidler er tillatt så lenge regler for kildehenvisning følges.

Bestått - ikke bestått

En intern sensor

Med bestått eksamen i faget skal kandidaten ha følgende samlede  læringsutbytte, definert i form av 

kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten

• har kunnskap om fysiske tema som er grunnleggende for teknologiske fag.
• kjenner til fagets sentrale metoder, og kan definere og forklare de viktigste begrepene fra mekanikk, termofysikk, elektrisitetslære, atomfysikk og strålingsfysikk.
• har kunnskap om hvilke krav som stilles til forsøk. 

Ferdigheter

Kandidaten

• kan gjøre beregninger på kinematiske, dynamiske og statiske problemstillinger i én og i to dimensjoner
• kan gjøre beregninger på arbeid, effekt, svingninger, væskestatikk og strålingsfysiske problemstillinger, enkle elektriske kretser og bevaring av mekanisk energi og bevegelsesmengde.
• kan regne med størrelser og enheter i SI systemet, og behersker omregning mellom enheter.
• kan identifisere variabler som forekommer i idealiserte modeller med fysiske størrelser i virkeligheten.
• kan gjennomføre forsøk på en kvalifisert og sikker måte, gjøre målinger, tolke resultater og skrive rapport.
• kjenner til enkle anvendelser av numeriske løsningsteknikker.

Generell kompetanse

Kandidaten

• kan gjøre greie for prinsipper for naturvitenskapelig tenkning.
• kan kommunisere med andre om realfaglige problemstillinger ved å benytte seg av fysiske begreper og størrelser.
• forstår sammenhenger mellom fysikk og teknologiske anvendelser.
• forstår fysikkfagets ambisjoner om å lage kvantitative modeller av naturens fenomener.