PPF26100 Praktisk pedagogikk for fagskolen 2 Emneplan

Studiet Praktisk pedagogikk for fagskolen 2 - utviklingsarbeid og nettpedagogikk (PPF2) skal legge til rette for videreutvikling av lærerkompetanse for arbeid i fagskolens steds- og nettbaserte studietilbud. Studiet bygger på Praktisk Pedagogikk for fagskolen 1 - grunnleggende lærerkompetanse (PPF1). Gjennom studiet skal studentene videreutvikle sin kompetanse ved å gjennomføre utviklingsarbeid. De skal planlegge, gjennomføre, dokumentere og vurdere læringsarbeid i steds - og nettbaserte fagskoleutdanninger. Studentene skal kunne ta i bruk forskningsbasert kunnskap og prøve ut varierte læreraktiviteter tilpasset fagskolens læringsarenaer. Studentene skal oppøve en kritisk og reflektert holdning til egen praksis og fagskolens virksomhet samt være seg bevisst det doble praksisfelt som utøves på fagskolenivå.

Studiet skal være praksisrettet og tilpasses fagskolenes varierte og yrkesrettede fagområder. Studiet legger derfor vekt på å bruke studentenes erfaringer i læringsarbeidet.

Harald Hornmoen

Emnets viktigste innhold er den pedagogiske interaksjonen mellom stabens vitenskapelige personale og studenten. Studenten gjennomfører et nærmere avtalt vitenskapelige arbeid under veiledning av en vitenskapelig tilsatt. Gjennom empiriske undersøkelser og teoretisk refleksjon skal studenten tilegne seg den innsikt og de ferdigheter som skal til for å gjennomføre et arbeid som holder god vitenskapelig standard. Kurset skal både gi praktiske ferdigheter som er til hjelp for studenten under det senere arbeidet med masteroppgaven, og bidra med teoretisk og praktisk kompetanse som er til nytte for pågående forskning i fagmiljøet ved Institutt for journalistikk og mediefag.

Studiet er samlingsbasert, og kan tilbys på campus, nett eller som en kombinasjon. Studiet krever at studentene er aktive deltakere på samlinger og i yrkespedagogisk praksis, samt at de bidrar med refleksjoner og erfaringer i læringsfellesskapet.

Universitetets læringsplattform brukes i studiet, alle studenter må derfor disponere pc og tilgang til internett. Studentene vil jobbe i et digitalt klasserom på de nettbaserte samlingene.

Siden studiet er praksis- og oppgavebasert og knyttet til utøvelse av fagskolelærerrollen, vil deler av pensum være valgfritt for studentene. Ved selv å innhente hensiktsmessig litteratur sikrer vi at studentene utvikler kompetanse som er i tråd med læringsutbytte og egne læringsmål, under veiledning av faglærer. Det er krav om minimum 2000 sider litteratur i emnet.

Følgende prinsipper ligger til grunn for valg av læringsformer og organisering av innhold:

• Praksisorientering

Utgangspunktet for studiet er utfordringer og oppgaver i fagskolen. Dette betyr at studentenes erfaringer fra egen fagskolepraksis og refleksjoner knyttet til dette har en sentral plass i studiet.

• Problemorientering

Studentene skal lære gjennom å arbeide med virkelighetsnære problemstillinger og situasjoner. Problemorienteringen kan gjennomføres ved for eksempel problembasert læring og oppgaveløsning, prosjektarbeid og utviklingsarbeid.

• Opplevelsesorientering

Studentene skal bli bevisst og kunne gi uttrykk for sine følelser og tanker i ulike situasjoner. De skal også tilrettelegge for slike læringsprosesser hos sine studenter.

• Erfaringslæring

Det vil si å gjøre seg bevisst tidligere erfaringer og gjøre seg nye erfaringer med ulike former for yrkespedagogisk arbeid. Gjennom å planlegge, prøve ut og reflektere over ny praksis vil studentene øke bevissthet og handlingsregister i ulike opplæringssituasjoner.

• Eksemplarisk læring

Studentene lærer ved at eksempler analyseres, bearbeides, anvendes og generaliseres for bruk i egen praksis.

• Verdiorientering

Studentene skal bli bevisst og klargjøre sine normer og holdninger i forhold til yrkesetiske standarder og konsekvenser av egne valg

Se omtale i emneplanen

Studiet er samlingsbasert, og kan tilbys på campus, nett eller som en kombinasjon. Studiet krever at studentene er aktive deltakere på samlinger og i yrkespedagogisk praksis, samt at de bidrar med refleksjoner og erfaringer i læringsfellesskapet.

Universitetets læringsplattform brukes i studiet, alle studenter må derfor disponere pc og tilgang til internett. Studentene vil jobbe i et digitalt klasserom på de nettbaserte samlingene.

Siden studiet er praksis- og oppgavebasert og knyttet til utøvelse av fagskolelærerrollen, vil deler av pensum være valgfritt for studentene. Ved selv å innhente hensiktsmessig litteratur sikrer vi at studentene utvikler kompetanse som er i tråd med læringsutbytte og egne læringsmål, under veiledning av faglærer. Det er krav om minimum 2000 sider litteratur i emnet.

Følgende prinsipper ligger til grunn for valg av læringsformer og organisering av innhold:

• Praksisorientering

Utgangspunktet for studiet er utfordringer og oppgaver i fagskolen. Dette betyr at studentenes erfaringer fra egen fagskolepraksis og refleksjoner knyttet til dette har en sentral plass i studiet.

• Problemorientering

Studentene skal lære gjennom å arbeide med virkelighetsnære problemstillinger og situasjoner. Problemorienteringen kan gjennomføres ved for eksempel problembasert læring og oppgaveløsning, prosjektarbeid og utviklingsarbeid.

• Opplevelsesorientering

Studentene skal bli bevisst og kunne gi uttrykk for sine følelser og tanker i ulike situasjoner. De skal også tilrettelegge for slike læringsprosesser hos sine studenter.

• Erfaringslæring

Det vil si å gjøre seg bevisst tidligere erfaringer og gjøre seg nye erfaringer med ulike former for yrkespedagogisk arbeid. Gjennom å planlegge, prøve ut og reflektere over ny praksis vil studentene øke bevissthet og handlingsregister i ulike opplæringssituasjoner.

• Eksemplarisk læring

Studentene lærer ved at eksempler analyseres, bearbeides, anvendes og generaliseres for bruk i egen praksis.

• Verdiorientering

Studentene skal bli bevisst og klargjøre sine normer og holdninger i forhold til yrkesetiske standarder og konsekvenser av egne valg

---

Felles for studieretning tolking og tegnspråkdidaktikk: Krav om tilstedeværelse. Det er krav om 80 % tilstedeværelse i praksisperioden for å få den godkjent. Kravet kan normalt ikke fravikes på grunn av sykdom eller andre grunner.

Masteroppgaven kan skrives individuelt eller i gruppe på inntil tre studenter. Ved individuell innlevering skal omfanget av oppgaven normalt skal være mellom 25000 og 32000 ord. Dersom to studenter skriver sammen, skal omfanget normalt være mellom 30000 og 37500 ord, og når tre studenter skriver sammen, skal omfanget normalt være mellom 35000 og 42500 ord.

Ny/utsatt eksamen

Det er ikke adgang til å få vurdert en ny masteroppgave i samme studieprogram når studenten tidligere har fått vurdert sin oppgave med bestått resultat. Dersom masteroppgaven vurderes til ikke bestått, kan studenten(e) levere revidert oppgave én gang, jf. § 5-6 i forskrift om studier og eksamen ved OsloMet. I særskilte tilfeller kan det etter søknad til studieadministrasjonen vurderes om oppgaver skrevet i gruppe skal kunne leveres individuelt.