JB3360 Forskningsmetode og vitenskapelig kunnskap i journalistikken Emneplan

Formålet med emnet er at studentene skal få en innføring i vitenskapelige metoder som er relevante for journalistikkforskningen. Studentene skal lære forskjellen på vitenskapelig metode og journalistisk metode, samt se relevansen av vitenskapelig metode og journalistikkforskning for journalistisk praksis. Studentene skal lære om forskningsetikk, og hvordan den journalistiske profesjonsetikken skiller seg fra forskningsetikken.

Studentene vil få praktiske innføringer i ulike vitenskapelige metoder og metodiske verktøy, samt i litteratursøk.

Emnet inneholder også en komponent om bruk av vitenskapelige kilder i journalistikken.

Undervisningsspråk er norsk.

Foto og grafikk skal belyse hvordan ulike trykketeknikker og fotografiske arbeidsmetoder kan bidra til å utvikle visuell kompetanse. Fokus vil også være på grafiske uttrykksformer i et samfunnsperspektiv, samt etikk og visuell kultur.

Studenten skal etter å ha fullført emnet ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten har kunnskap om:

• De viktigste metodene i journalistikk- og medieforskningen
• Forskjeller og likheter mellom journalistisk metode og vitenskapelig metode
• Forskningsetiske retningslinjer og problemstillinger knyttet til blant annet personvern og informert samtykke.
• Sentrale metodiske begreper, som reliabilitet og validitet.
• Litteratursøk i vitenskapelige databaser
• Bruk av vitenskapelige kilder i journalistikken

Ferdigheter

Studenten kan:

• Vurdere ulike vitenskapelige metoders egnethet til å svare på ulike typer av problemstillinger
• Vurdere ulike vitenskapelige metoders styrker og svakheter
• Gjennomføre et litteratursøk
• Anvende ulike metoder, metodiske verktøy og begreper

Generell kompetanse

Studenten:

• Har en reflekterende og kritisk holdning til vitenskapelig kunnskap
• Kan gjøre forskningsetiske vurderinger

Professor Dina Tsagari (dina.tsagari@oslomet.no)

Det vil bli gitt undervisning og veiledning i alle sentrale deler av fagområdet. Det forutsettes at studentene tilegner seg innsikt og ferdigheter gjennom varierte læringsformer som forelesninger, diskusjoner, veiledning, selvstudier og praktisk arbeid. Studentene skal arbeide med å analysere, vurdere, formulere og reflektere over faglige og metodiske problemstillinger, samt lede samtaler og holde egne innlegg.

Studiet gjennomføres på deltid over et semester. Undervisningen er lagt opp med 3-5 samlinger i semesteret. Studiet omfatter om lag 350 arbeidstimer for studenten. Av disse er omtrent 80 timer undervisning og veiledning med lærere på samlinger. De øvrige timer vil være arbeid individuelt og i grupper.

Det foretas også en løpende uformell vurdering av studentenes arbeider og innsats i forhold til studiets læringsutbytte. I vurdering av oppgaver underveis tar en sikte på å øve opp studentenes evne til å reflektere over praktiske og teoretiske tilnærmingsmåter. Den endelige formelle vurderingen skjer ved eksamen.

Et arbeidskrav er et obligatorisk arbeid/en obligatorisk aktivitet som må være godkjent innen fastsatt frist for at studenten skal kunne fremstille seg til eksamen. Arbeidskrav vurderes til Godkjent/Ikke godkjent .

Formålet med hvert enkelt arbeidskrav er at studentene selv skal erfare det som har vært gjennomgått på samlingen gjennom eget praktisk arbeid og utprøving. Ett arbeidskrav vil omfatte løsning av en gitt problemstilling gjennom anvendelse relevante verktøy samt utprøving og erfaringsinnhenting ved egen arbeidsplass.

Gyldig fravær dokumentert ved for eksempel legedokumentasjon, fritar ikke for innfrielse av arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke innfrir arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for innfrielse av arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren.

Studenter som samlet har mer enn 20 prosent fravær i undervisnings- og veiledningssituasjoner der det er krav om tilstedeværelse og aktiv deltakelse, får ikke anledning til å avlegge eksamen. Studenter som står i fare for å overskride fraværskvoten, får skriftlig melding om dette. I dette studiet er det obligatorisk tilstedeværelse på samlingene.

Studenter som får vurderingen Ikke godkjent på hele eller deler av arbeidskravet avtaler selv ny vurdering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer.

For å kunne framstille seg til eksamen må studenten ha følgende godkjente arbeidskrav/obligatorisk aktivitet:

• Oppgaver gis på samlinger og i mellomperiodene. Det gis til sammen 5 arbeidskrav

Obligatorisk tilstedeværelse i undervisningen: Studentene kan ikke ha mer enn 20 % fravær i undervisnings- og veiledningssituasjoner der det er krav om tilstedeværelse og aktiv deltakelse:

• faglige innføringer og demonstrasjoner
• felles faglige drøftinger og vurderinger underveis og tilslutt i forhold til studieoppgaver
• erfaringsinnhenting i bedrifter og skoler
• gruppe- og prosjektarbeid

Eksamen i emnet er todelt:

1 . Muntlig prosjektoppgave som kan gjennomføres i grupper eller individuelt. Prosjektoppgaven skal bestå av følgende to komponenter:

• To grafiske arbeider i to ulike teknikker med dokumentasjon av prosessen fra idé til ferdig produkt. Skriftlig begrunnelse for de valg som er gjort underveis, basert på valgt målgruppe og målsetting for prosjektoppgaven.
• En muntlig presentasjon av prosjektoppgaven for medstudenter og faglærer.

Muntlig prosjektoppgave teller 60 prosent av sluttkarakteren og kan ikke påklages.

2. En individuell skriftlig oppgave

I form av et refleksjonsnotat (om lag 2000 ord) basert på eget arbeid med prosjektoppgaven og læringsprosessen gjennom studiet.

Individuell skriftlig oppgave teller 40 prosent av sluttkarakteren og eksamensresultat kan påklages.

Begge eksamensdeler må være vurdert til karakter E eller bedre for at studenten skal kunne få bestått emne. De to eksamensdelene i avsluttende eksamen gir én sammenlagt sluttkarakter.

Alle hjelpemidler er tillatt så lenge regler for kildehenvisning følges.

Gradert skala A-F.