EPN-V2

JB3330 Digital investigative journalism Emneplan

Engelsk emnenavn
Digital investigative journalism
Studieprogram
Bachelorstudium i journalistikk
Omfang
15.0 stp.
Studieår
2025/2026
Emnehistorikk

Innledning

In the era of misinformation and data breaches, investigative journalism plays a pivotal role in holding institutions accountable and informing the public. This course, "Digital Investigative Journalism," is designed for aspiring journalists keen on mastering modern investigative techniques, augmented by digital tools and data analysis.

Language of instruction is English.

This course is within the same specialization as the elective course Unraveling the numbers - financial reporting.

Forkunnskapskrav

None

Læringsutbytte

Knowledge

  • Acquire an advanced understanding of digital research methods and data analytics.
  • Approach the use of AI/ML tools for complex investigative scenarios (computer vision, Natural Language Processing, regression, etc).
  • Understand the evolving ethical concerns and legal frameworks in digital investigative journalism (privacy concerns, bias in the models, etc).

Skills

  • Conduct comprehensive investigations using advanced AI models and data analytics software.
  • Use specialized programming languages, such as Python or SQL, to handle complex datasets.
  • Produce investigative reports on complex datasets.

General competence

  • Present complex investigative findings in an accessible format for the general public.
  • Have an understanding of AI models’ limitations, constrains and data requirements.

Arbeids- og undervisningsformer

  • Lectures
  • Workshops
  • Group work

The teaching takes place in person, on campus.

Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter

Presence will be mandatory (80 percent) given the class's strong practical and collaborative nature. Students who have more than 20 percent absence from class will not be qualified to take the exam.

Assignment 1: Group project. Students are required to analyze a complex dataset that they have gathered. They must develop a hypothesis driven by data, collect and produce an appropriate dataset, and conduct a thorough analysis of it. The project must be carried out in groups of 2-4 students.

In the practical tasks, the scope will vary depending on which types of media or combinations of these the student chooses. The extent will be specified in the assignment texts or individually in collaboration with the subject teacher. More information about the content and deadlines for the assignments can be found in the teaching plan, which is electronically available to the students at the start of the course.

All required coursework must be completed and approved by the given deadline for the student to take the exam. If the coursework requirements have not been approved, the student will be given one opportunity to submit an improved version by a given deadline.

Vurdering og eksamen

The exam consists of an individual analytical report, 6 - 8 pages where the students engage in a critical discussion and reflection on their findings in the group project. The project must be handed in as an attachment to the exam.

The exam can be written in Norwegian or English.  

Font type and size: Arial / Calibri / Verdana 12 pt. Line spacing: 1.5 

Hjelpemidler ved eksamen

Masterstudium i skolerettet utdanningsvitenskap bygger på grunnskolelærerutdanning og er rettet mot arbeid i utdanningssektoren. Studiet bygger på minst tre års grunnutdanning hvorav til sammen ett år må være en fordypning på 60 studiepoeng i et obligatorisk grunnskolefag eller i pedagogikk. Studiet kan tas som et heltidsstudium over to studieår eller som et deltidsstudium over fire studieår.

 

Ved opptak velges en fagfordypning på 30 studiepoeng (to emner à 15 studiepoeng) blant skolefagene engelsk, KRLE, kroppsøving, matematikk, musikk, naturfag, norsk, samfunnsfag eller begynneropplæring, eller blant fagfordypningene profesjonspedagogikk og spesialpedagogikk.

 

Studiet skal styrke faglig, fagdidaktisk og pedagogisk kompetanse for arbeid i skole- og utdanningssektoren. Slik kompetanse er relevant for undervisning og veiledning, forskning, forsøks- og utviklingsarbeid, faglig og administrativ ledelse i grunnopplæringen, og for faglig og pedagogisk veiledning.

 

Masteroppgaven utgjør en vesentlig del av studiet. Studium og oppgave skal samlet gi kompetanse både til å arbeide med FoU innen utdanningsfeltet og i andre stillinger der det stilles krav om forskningsmessig kompetanse. Det kan også være grunnlag for opptak til relevante doktorgradsprogrammer.

 

Studiet fører frem til graden Master i skolerettet utdanningsvitenskap med fordypning i skolefag eller pedagogikk, på engelsk Master of Educational Sciences for Basic Education. Det vil framkomme på vitnemålet hvilken fordypning studenten tar i studiet.

 

Fordypningskravet fra grunnutdanningen danner grunnlaget for videre fordypning i masterstudiet. Alle må søke seg inn på ønsket fagfordypning. I spesielle tilfeller kan en student etter søknad endre valg av fordypning etter påbegynt studium dersom øvrige krav er innfridd. Dersom det søkes opptak på grunnlag av tre år av fireårig grunnskolelærerutdanning, så må søker, for å få fullført sin grunnskolelærerutdanning, velge et skolefag som fagfordypning i masterstudiet. Dersom søker velger opptak til fagfordypning i profesjonspedagogikk og spesialpedagogikk, mangler søker 30 studiepoeng med skolefag for å få fullført grunnskolelærerutdanningen. Fakultetet kan begrense tilbudene som lyses ut (hvilke fagfordypninger) for hvert opptak. Igangsetting av fagfordypningene forutsetter tilstrekkelig antall søkere.

Vurderingsuttrykk

Sentrale målgrupper er søkere med minst treårig lærerutdanning for grunnskolen eller søkere med annen utdanning av minimum tre års varighet som vil spesialisere seg for skolefaglig og pedagogisk arbeid samt utdanningsledelse i grunnopplæringen. Studiet er også åpent for andre kvalifiserte som har interesse for slike fordypninger.

Sensorordning

Det vises til forskrift om opptak til studier ved OsloMet.

 

For opptak til fagfordypning i skolefagene engelsk, KRLE, kroppsøving, matematikk, musikk, naturfag, norsk, samfunnsfag eller begynneropplæring, samt for fagene profesjonspedagogikk og spesialpedagogikk:

Det stilles krav om at søker har en fordypning på samlet minst 60 studiepoeng i det faget en søker opptak til. For opptak til fagfordypning i begynneropplæring kreves minst 30 studiepoeng i norsk og matematikk og en påbygging til minst 60 studiepoeng i ett av de to fagene.

 

For opptak til profesjonspedagogikk og spesialpedagogikk kreves minst 60 studiepoeng i pedagogikk. Det kreves dokumentert at fagdidaktikk inngår.

Det generelle grunnlaget for opptak er minst fullført og bestått ett av følgende:

  • Treårig allmennlærerutdanning
  • Bachelorgrad innenfor grunnskolerettet lærerutdanning eller tilsvarende utdanning
  • Cand. mag.-grad fra universitet eller høgskole
  • Annen formelt godkjent, relevant, likeverdig utdanning

 

Kvoter

  • Kvote 1: 25 % av plassene er forbeholdt søkere som kun konkurrerer med karakterpoeng. Det gis ikke tilleggspoeng.
  • Kvote 2: Det gis tilleggspoeng i tillegg til karakterpoeng.

 

Rangering

Tilleggspoeng i kvote 2 gis på følgende grunnlag: Relevant praksis utover opptaksgrunnlaget. Praksis må være opparbeidet etter endt grunnutdanning. Relevant praksis er undervisningspraksis fra skoleverket. Tilleggsutdanning innen pedagogiske fag eller skolefag kan gi tilleggspoeng. Ved poenglikhet skal underrepresentert kjønn prioriteres. For øvrig rangeres eldre søkere foran yngre.