JB2220 Gravejournalistens undersøkende metoder Emneplan

Som en del av vurderingen i emnet er det krav om obligatorisk deltakelse i blandt annet veiledningsgrupper, seminarer og presentasjoner. Se nærmere beskrivelse i Canvas.

Etter å ha gjennomført dette emnet, har studenten følgende læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse.

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om sentrale emner, problemstillinger, verktøy og prosesser innen arkitektur og rom
• kjenner til idé- og planleggingsprosessen innen arkitektur og rom
• har kunnskaper om arkitektur, rom og byggeskikk
• har kunnskap om og kan analysere kompetansemål for arkitektur i gjeldende læreplaner

Ferdighet

Studenten

• kan formidle sentrale emner og problemstillinger innen arkitektur og rom
• har ferdigheter innen ulike tegne- og presentasjonsteknikker og kan bruke digitale verktøy til visualisering av prosjekt og konstruksjon
• kan planlegge og utvikle idéer frem til ferdig produkt - med arbeidstegninger og modeller av hus, interiør, uterom og miljø i målestokk
• kan analysere og utvikle eget undervisningsmateriell innen arkitektur og rom

Generell kompetanse

Studenten

• kjenner til ulike problemstillinger knyttet til arkitektur, rom og byggeskikk
• kan utveksle synspunkter og bidra til problematisering av arkitektur og rom knyttet til etikk, miljø og kultur i skole og samfunn
• har videreutviklet egen fagdidaktisk kompetanse og kan tilrettelegge for undervisning i fagområdet arkitektur og rom, blant annet med bruk av skolens nærmiljø i undervisningen
• kjenner til demokrati og brukermedvirkning i stedsutvikling
• har bevissthet om uterom, omgivelser og kulturlandskap relatert til skole, nærmiljø og samfunn

Det vil bli gitt undervisning og veiledning i alle sentrale deler av fagområdet. Det forutsettes at studentene tilegner seg innsikt og ferdigheter gjennom varierte læringsformer som forelesninger, diskusjoner, veiledning, selvstudier og praktisk arbeid. Studentene skal arbeide med å analysere, vurdere, formulere og reflektere over faglige og metodiske problemstillinger, samt lede samtaler og holde egne innlegg.

Studiet gjennomføres på deltid over et semester. Undervisningen er lagt opp med 3-5 samlinger i semesteret. Studiet omfatter omlag 350 arbeidstimer for studenten. Av disse er omtrent 80 timer undervisning og veiledning med lærere på samlinger. De øvrige timer vil være arbeid individuelt og i grupper.

Det foretas også en løpende uformell vurdering av studentenes arbeider og innsats i forhold til studiets læringsutbytte. I vurdering av oppgaver underveis tar en sikte på å øve opp studentenes evne til å reflektere over praktiske og teoretiske tilnærmingsmåter. Den endelige formelle vurderingen skjer ved eksamen.

Eksamen i emnet er todelt:

1. Muntlig prosjektoppgave som kan gjennomføres i grupper eller individuelt

Prosjektoppgaven skal bestå av følgende to komponenter:

• En modell av et bygg basert på egen idé med skisser og arbeidstegninger som viser prosessen fra idé til ferdig produkt. Skriftlig begrunnelse for de valg som er gjort underveis, basert på valgt målgruppe og målsetting for prosjektoppgaven.
• En muntlig presentasjon av prosjektoppgaven for medstudenter og faglærer.

Prosjektoppgaven vurderes som en muntlig eksamen og vurderes av to interne sensorer. Eksamenen kan ikke påklages.

Muntlig prosjektoppgave teller 60 prosent av sluttkarakteren.

2. En individuell skriftlig oppgave

I form av et refleksjonsnotat (om lag 2000 ord) basert på eget arbeid med prosjektoppgaven og læringsprosessen gjennom studiet.

Individuell skriftlig oppgave teller 40 prosent av sluttkarakteren. Karakter på den skriftlige delen kan påklages.

Begge eksamensdeler må være vurdert til karakter E eller bedre for at studenten skal kunne få bestått emne. De to eksamensdelene i avsluttende eksamen gir én sluttkarakter.

Alle hjelpemidler er tillatt så lenge regler for kildehenvisning følges.

Gradert skala A-F.

To interne sensorer. Ekstern sensor brukes jevnlig.

Gradert skala A-F

Det benyttes intern og ekstern sensor til sensurering av besvarelsene.

Et uttrekk på minst 25 % av besvarelsene sensureres av to sensorer. Karakterene på disse samsensurerte besvarelsene skal danne grunnlag for å fastsette nivå på resten av besvarelsene.