JB2210 Redaksjonspraksis Emneplan

I siste del av tredje semester har studentene en obligatorisk, veiledet praksisperiode over 13 uker. Studentene forplikter seg til å ta den praksisplassen utdanningen stiller til rådighet. Studentene blir i all hovedsak plassert i flermediale redaksjoner.

Gjennom praksis skal studentene gjøre seg kjent med yrket og få praktisk erfaring med journalistisk arbeid. De skal utvikle evne til kritisk evaluering av eget arbeid og lære hvordan en redaksjon fungerer og samarbeider. Studentene blir gitt selvstendige oppgaver innen ulike journalistiske områder og sjangre. Hva slags oppgaver studentene skal løse, avhenger av redaksjonen. Utdanningen informerer redaksjonene om hva studentene har blitt undervist i før praksisperioden starter.

Undervisningsspråk er norsk.

Studentene må ha fullført og bestått hele første studieår og levert eksamen i JB2200 Journalistisk fortelling for å tiltre redaksjonspraksis.

Studenten skal etter å ha fullført emnet ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten har kunnskap om

• redaksjonelt arbeid
• samarbeid i en redaksjon
• å være journalist/reporter i felt

Ferdigheter

Studenten

• kan gjennomføre research og bidra med ideer/saker i en redaksjon
• kan løse forskjellige journalistiske oppgaver i en redaksjon knyttet til ulike sjangre
• behersker redaksjonelle systemer
• behersker kildekritiske utfordringer
• kan evaluere eget og andres arbeid og justere denne under veiledning

Generell kompetanse

Studenten har

• utviklet sin journalistiske selvstendighet ved arbeid i en redaksjon
• styrket sin forståelse for redaksjonelle prosesser
• styrket sin ansvarlighet i omgang med journalistiske kilder og andre medmennesker
• utviklet sin fag- og yrkesetikk

Studenten utfører journalistisk arbeid på fulltid i en redaksjon. Redaksjonen skal utpeke en veileder for studenten, som kan gi råd når studenten skal løse oppgaver og gi tilbakemeldinger på de ferdige produktene. Studenten får også oppnevnt en kontaktperson fra utdanningen.  

Det er studentens ansvar å holde alle frister i prosessen med å søke praksisplass.

Eventuell undervisning foregår fysisk, på campus.

Praksisperioden er obligatorisk. Ved fravær på over en uke (fem arbeidsdager) som skyldes sykdom eller annen tvingende grunn, kan utdanningen foreta en individuell vurdering for å avklare hvordan studenten skal få fullført sin praksis. 

Det er ikke mulig å klage på praksistildelingen når det gjelder hvilken plass man blir tildelt eller hvordan tildelingen gjøres. Dersom det oppstår problemer på praksissted/med gjennomføring av praksis må studenten informere sin kontakt/praksisansvarlig ved OsloMet så fort som mulig og før praksisen er fullført. 

Obligatorisk aktivitet må være gjennomført og godkjent innen fastlagt frist for at studenten skal kunne framstille seg til eksamen.

Etter praksisperioden skal studenten levere en individuell praksisrapport på inntil 7 sider, der han/hun evaluerer praksisperioden og sin egen innsats. Praksisrapporten inkluderer et vedlagt eget journalistisk arbeid og studentens analyse av dette arbeidet, og en uttalelse på rundt én side fra redaksjonen om studentens faglige utvikling og om praksisperioden generelt. Utdanningen informerer redaksjonen om dette, men studenten er ansvarlig for å etterlyse uttalelse ved eventuell forglemmelse i redaksjonen.

Skrifttype og skriftstørrelse: Arial / Calibri / Verdana 12 pkt. Linjeavstand: 1,5

Bestått praksis er en forutsetning for videre studier.

Studentene skal, under veiledning, gjennomføre et selvstendig vitenskapelig arbeid i form av en masteroppgave. Arbeidet må ta utgangspunkt i spesialsykepleierens ansvars- og funksjonsområder. I arbeidet med masteroppgaven skal studentene videreføre den kompetansen studentene har tilegnet seg gjennom de øvrige delene av studiet. Masteroppgaven skal vise selvstendighet, forståelse, modning og refleksjon. Før arbeidet med masteroppgaven kan starte, må det foreligge en oppdatert og godkjent prosjektbeskrivelse. (Det gis 2 timer veiledning pr. prosjektbeskrivelse for studenter med tidligere videreutdanning).

Masteroppgaven kan være:

• et eget forskningsarbeid eller inngå som en avgrenset del av et pågående forskningsarbeid ved universitetet eller andre samarbeidende institusjoner.
• et kvalitetsarbeid i form av et kvalitetsforbedringsarbeid eller et kvalitetskontrollarbeid.
• en litteraturstudie (tidligere kalt systematisk oversikt) over forskning innen relevant tema (på grunn av metodekrav må oppgaven skrives i en gruppe på minimum 2 studenter)

Masteroppgaven kan leveres i form av en monografi, som et artikkelmanus, en retningslinje, standard for en prosedyre, informasjonsbrosjyre eller en informasjonsvideo. Innlevering av masteroppgaven i artikkelform forutsetter at artikkelen er utviklet i tråd med kriteriene (guidelines) for det valgte og faglig relevante vitenskapelige tidsskriftet (fagfellevurdert). Leveres masteroppgaven i et annet format enn en monografi, må det i tillegg skrives et fordypningsnotat/en kappe.

Masteroppgaven skrives i gruppe på 2-3 studenter. Hensikten med å arbeide i gruppe er å utvikle samhandlingskompetanse, slik det er beskrevet under generell kompetanse i læringsutbyttet for hele programmet. Å utøve spesialsykepleie krever i stor grad samhandlingskompetanse i behandlingsteamet, og samhandlingskompetanse er derfor en viktig del av handlingskompetansen som spesialsykepleier.

Masteroppgaven skal ha en systematisk og vitenskapelig oppbygning og skal baseres på aktuell og relevant vitenskapelig litteratur som besvarer den problemstillingen studentene selv har utviklet.

Masteroppgaven skal utarbeides i henhold til Masterhåndbok for gjeldene kull, og kan etter avtale med veileder skrives på engelsk.

• Godkjent prosjektbeskrivelse

• Bestått emne:

  • MASY4050 Vitenskapsteori, forskningsmetode og kvalitetsarbeid, 15 stp. eller ABIO6050/MAABI4050 Vitenskapsteori og forskningsmetode, 10 stp. og MASY4150 Forarbeid til master i spesialsykepleie til akutt og kritisk syke pasienter, 5 stp.
  • xxxxPRA10 Praksisstudier i xx-sykepleierens funksjons- og ansvarsområder, trinn 1, 10 stp.
  • xxxPRA20 Praksisstudier i xx-sykepleierens funksjons- og ansvarsområder, trinn 2, 25 stp.

Etter gjennomført emne har studenten følgende læringsutbytte, definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• kan analysere et avgrenset område relevant for utøvelse av spesialsykepleie
• kan drøfte hvordan vitenskapelig teori og metoder kan søkes, utvikles og anvendes
• kan kritisk vurdere forskningsprosessen
• kan vurdere analyse av forskningsdata
• kan drøfte forskningsetikk
• kan drøfte metoder for kvalitetsarbeid i helsetjenesten
• kan analysere og evaluere faglige problemstillinger med utgangspunkt i akutt-, anestesi-, barne-, intensiv-, kardiologisk - eller operasjonssykepleierens historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet

Ferdigheter

Studenten

• kan analysere og anvende teori og metoder til å strukturere og formulere faglige og teoretiske problemstillinger innen spesialsykepleie
• kan analysere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder og anvende disse til å strukturere og formulere faglige resonnementer innen spesialsykepleie
• kan analysere og forhold seg kritisk til eksisterende teori og metoder
• kan arbeide selvstendig med valgt problemstilling
• kan anvende kunnskap på nye områder innenfor spesialsykepleie
• kan gjennomføre et selvstendig, avgrenset forsknings- eller kvalitetsarbeid, under veiledning, i tråd med gjeldende forskningsetiske normer

Generell kompetanse

Studenten

• kan kritisk analysere og reflektere over forholdet mellom de ulike stegene i forskningsprosessen
• kan anvende relevante metoder for kunnskapsformidling
• kan anvende kunnskap og ferdigheter innen spesialsykepleie for å bidra til implementering av fag og forskning i klinisk praksis
• kan kritisk analysere og vurdere ulike vitenskapsteoretiske, metodiske og forskningsetiske tilnærminger ved planlegging og gjennomføring av forsknings- eller kvalitetsarbeid
• kan analysere relevante fag-, yrkes- og forskningsetiske problemstillinger innen spesialsykepleie med utgangspunkt i fag-, forsknings-, erfarings- og pasientkunnskap
• kan kommunisere faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner innenfor spesialsykepleie både med spesialister og til allmennheten
• kan bidra til nytenkning og i innovasjonsprosesser innen spesialsykepleie
• kan anvende og formidle forsknings- eller kvalitetsarbeid for å bidra til utvikling av spesialsykepleie og helsetjenesten